Spør en energirådgiver!

vannmølle

Hvordan virker en vannmølle? Og hva brukes den til?

R. (24.03.2010)

Svar:

Hei!

VANNMØLLE
Det samme som kvernkall på norsk, sannsynligvis i utstrakt bruk i flere land i Europa allerede fra tidlig middelalder. The Domesday Book, som ble nedtegnet i England så tidlig som i 1087 etter ordre fra William Erobreren, inneholder en detaljert oversikt over alle eiendommer i England. Boken dokumenterer at det fantes hele 5624 vannhjul i virksomhet bare i England på den tiden. I Norge fantes det rundt 1800 vel 30 000 vannhjul i virksomhet, de fleste langs de store vassdragene på Østlandet.

For mer, se:

http://energilink.tu.no/leksikon/vannmølle.aspx

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (25.03.2010)

Spørsmål:

kva for energityper kan kroppen vår forbrenne?

N.N (24.03.2010)

Svar:

Hei!

Dette er spørsmål som vi ikke jobber med. Du bør kanskje kontakte en kostholdsekspert/ernæringsfysiolog.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (25.03.2010)

energiformer

N.N (22.03.2010)

Svar:

Hei!

Se på disse lenkene:

http://www.energifakta.no/documents/Fysikk/Energi/energiformer.htm

og

http://www.energifakta.no/documents/Enkel%20innforing/Energi/Energiformer/forbr_energiformer.htm


Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (25.03.2010)

Vindkraft

Hva er vindkraft og hvordan kan vindkraft brukes til produksjon av elektrisk energi?

H. (22.03.2010)

Svar:

Hei!

Teksten under finner du på:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1742

Hvordan virker det?
Vind er masse i bevegelse, altså energi. I generatoren omdannes bevegelsesenergi til elektrisitet.

Vindens bevegelsesenergi (kinetiske energi) avhenger av luftens masse og hastighet:

Ekin = ½ m * v2.

Hvor mye energi som overføres til rotoren, avhenger av massen til luften som passerer rotorarealet, som igjen avhenger av vindens hastighet (v) og rotorbladenes lengde (r), (Rotorarealet = 1/2 * π *r2). Vindens ytelse uttrykkes dermed som:

Pvind = 1/2 * ρ * v3 * π * r2

der Pvind er vindens effekt [W], ρ er luftens massetetthet [kg/m3], v er vindhastigheten [m/s] og r er rotorbladenes lengde [m].

Vindturbinens energiproduksjon blir dermed proporsjonal med vindhastigheten i tredje potens. Rotorarealet er avgjørende for hvor mye energi en vindturbin kan hente ut fra vinden, og rotorens diameter er dermed av stor betydning.

En vindturbin kan imidlertid ikke utnytte vindens effekt til fulle, i følge Betz' lov kan kun 59 % av vindens bevegelsesenergi omdannes til mekanisk energi ved bruk av en vindturbin. Det er to grunner til dette:

1.Turbinen virker som en hindring for vinden, og deler av luftmassene vil bremse og skifte retning, slik at de blåser forbi på sidene av rotorarealet.
2.Dersom man skulle forsøke å omgjøre all bevegelsesenergien i vinden til mekanisk energi i vindturbinen, ville det bety at luften sto hel stille bak rotoren. Luften må imidlertid bevege seg vekk fra vindturbinen for at nye luftmengder skal nå inn til rotoren. Det er derfor ikke mulig å hente ut all vindenergien som blåser inn på rotorarealet.
Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (25.03.2010)

Bevegelsesenergi i lufta / Vindmøller

Et vindkraftverk får ikke til å omdanne all bevegelsesenergien i lufta til elektrisk energi. Hvorfor?

J. (23.03.2010)

Svar:

Hei!

Se i fornybar kap 5, side 80: http://www.fornybar.no

Vingene på en vindturbin fanger opp vindens
bevegelsesenergi og overfører kraften
via en drivaksel til generatoren i maskinhuset
(nacellen). Både maskin-huset
og vingebladene kan dreies og tilpasses
vindretning og -styrke, for best mulig
utnyttelse av vindressursen.
Vindturbinene kan produsere kraft når
vindhastigheten er minst tre meter per
sekund (m/s). Da dreier maskinhuset slik
at rotorvingene står mot vinden, og produksjonen
starter. Maksimal effekt oppnås
når vindhastigheten er 13 m/s (liten
kuling). Ved 25 m/s (full storm) slår turbinen
seg av for å forhindre skade på
vindmøllen.

I tillegg har turbulens og strømningsforhold mye å si i forhold til utnyttelse av bevegelsesenergien.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (25.03.2010)

Velge frekvensomformer til motor

Hei,
Vi er 4 studenter som går 2. elkraft i Bergen og lurer på kva faktorer ein må tenke på når ein skal velge rett frekvensomformer til motor?

Mvh
Anders

A.P. (19.03.2010)

Svar:

Hei Anders !
Vi i Enova er dessverre ikke eksperter på dette og kan kun svare mer generelt. Vi jobber primært med energiøkonomisering i bygg og anlegg og dette temaet er det nok andre som har mye bedre peiling på.

Generell info rundt frekvensomformer:
Frekvensomformere bruker spoler, kondensatorer og annen kraftelektronikk til "jukse til" den elektriske energien som tilføres omformeren slik at den har ønsket form (frekvens og "styrke") når den kommer ut av omformeren.
Både spoler (induktanser) og kondensatorer har egenskaper som energilager, mens (kraft-)transistorer (f.eks. IGBT-transistorer eller MOSFET) fungerer som "kraner" som åpner og stenger for strømmen i passelige posjoner.

Frekvensomformere er ofte basert på pulsbreddemodulasjon eller amplitudemodulasjon. Frekvensomformerne skal som regel levere ut en bølgeformet vekselstrøm (sinus-strøm). For å få til dette, setter omformeren sammen mange pulser, slik at utstyret "opplever" dette som en jevn, bølgeformet sinus-strøm.

Amplitudemodulatoren setter sammen pulser som øker i lengde inntil "bølgetoppen", for deretter å avta i lengde ned mot 0. Så bryter de 0-linja og sender "spikrene" i motsatt (minus-) retning på samme vis.

Pulsbreddemodulatoren (PWM) starter med "syltynne" pulser(dvs. puls i et svært kort øyeblikk). Deretter økes pulsbredden (dvs. tiden pulsen står på) opp til et maksimumsnivå, for siden å avta igjen ned til 0.
Hele tiden er amplituden (maks-utslaget, "høyden", størrelsen på pulsen) fast på samme størrelse.
Etter 0-gjennomgang får pulsen motsatt polaritet (blir negativ, "minus") - på samme måten som "bølgedalen" går i minusretning fra 0-linjen.

Lykke til i studiet !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (22.03.2010)

Vannenergi Kjeden

Hei, jeg jobber med en skoleoppgave, der jeg skal lage en illustrasjon av vannet energikjede, men finner ingen sider som er til så stor hjel på nettet.
Kunne vært hjelpsomt med komponentene i et vannkraftverk, med vannlager og sånn også. Står ikke noe om i boka mi.
Ville vært til stor hjelp om dere kan svare meg, trenger virkelig hjelp :)

Andre Silva

A.S. (18.03.2010)

Svar:

Hei !
Legger ved en link som beskriver dette godt og som du kan bruke for å komme videre.

Gå til vannkraft i venste meny og klikk deg gjennom de forskjellige fasene.

Det starter med et bilde og en forklaring av vannets kretsløp..

http://www.energifakta.no/

Lykke til !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (22.03.2010)

Energisituasjonen i verden idag

Hei. vi har et prosjekt på skolen om energisituasjonen i verden idag. dette er vanskelig å finne stoff om. Hvordan er energisituasjonen i verden i dag, hvordan er ressurser fordelt og hvem forbruker mest?

M. (15.03.2010)

Svar:

Hei Matilde !
Det er et stort tema det kunne skrives mye om men legger ved en link til en rapport som viser dette godt (se fra side 4 og utover)

http://www.stortinget.no/Global/pdf/Utredning/Perspektiv08_03.pdf

Her er en rapport på engelsk som beskriver energisituasjonen i verden ganske detaljert (for de som ønsker å studere dette grundig ;)

http://ec.europa.eu/energy/green-paper-energy/doc/2006_03_08_gp_working_document_en.pdf

Lykke til !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (22.03.2010)

oppvarming av utendørs bassseng

hvordan fungerer solfangere til oppvarming av utendørs basseng? Altså hvordan er det satt sammen og hva skjer - kort fortalt.

V. (19.03.2010)

Svar:

Hei Vilde !
En solfanger omgjør solenergi til nyttbar varme. Den kan benyttes i kombinasjon med en annen varmekilde som en biokjele eller en varmepumpe for å få varmt vann på en miljøvennlig måte når sola ikke gir nok energi.

Innretningen består i hovedsak av et flatt, vannfylt panel som fortrinnsvis monteres på et sydvendt skråtak på bygningen. Dette for å fange opp mest mulig av energien i solinnstrålingen. Derfra ledes det oppvarmede vannet i rør ned til for eksempel en varmtvannsbereder der varmen fra solfangeren forvarmer det kalde vatnet, slik at det bare blir et lite temperaturløft fra annen varmekilde (f.eks. elektrisitet) til høy nok temperatur er oppnådd.

Les mer om solfanger her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=24

Det er samme prinsippet som brukes for å varme opp ett basseng og jeg legger ved et par linker som viser eksempler fra leverandører.

http://www.bassengkonsulenten.no/index.php?1=oppvarming&2=soloppvarming

http://www.soloppvarming.no/default.asp?side_ID=15524

Mvh Stig

Svartjenesten enova (22.03.2010)

Atomkraft

Kan mer energi fra atomkraft føre til mindre drivhuseffekt og klimaendringer?

F. (21.03.2010)

Svar:

Hei Frida !

De vanskelige sidene ved atomkraft (eller kjernekraft) er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.

Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.

Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumle utslipp - som lager global oppvarming (drivhuseffekt)..

Les mer her:
http://wwww.bellona.no
http://www.nu.no (Natur og ungdom)
http://www.zero.no
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm

Mvh Stig

Svartjenesten enova (22.03.2010)