Spør en energirådgiver!

Spørsmål:

hei !
hva slags elektromagnetisk stråling har en føner?

N.N (07.04.2010)

Svar:

Hei!

Mye av det elektriske utstyret som finnes på kjøkkenet, badet og på vaskerommet kan produsere betydelige elektromagnetiske felt når de er i bruk. Kortvarige opphold i nærheten av slike apparater byr imidlertid sjelden på problemer. Elektriske barbermaskiner, skjeggtrimmere og ikke minst hårfønere kan framvise meget kraftige feltverdier (det er målt over 10 000 nT på håndtaket til hårfønere), og her har kroppen svært nær kontakt med strålekilden. Dette er et forhold som særlig frisører bør vite om!

Se også her:

http://www.rolv.no/geobiologi/emfelt_i_hus.htm

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (08.04.2010)

Menneskeskapt strøm av trim

I dag har jeg lurt på en ting; er det mulig å utnytte at det er mange mennesker som løper på tredemøller og sykler på egrometersykler i treningssentre? Er det teknisk mulig å utforme treningsmaskinene til å utvinne strøm i stedet for å bruke strøm?
Kan et menneske med muskelkraft produsere en brukbar mengde energi? Finnes det noe litteratur om dette? Det hadde jo vært flott om man i fremtiden kunne ha en liten sykkel hjemme som man selv kunne produsert litt strøm på...

T. (02.04.2010)

Svar:

Hei legger ved en link som kan være til bruk; http://www.trim.no/pub/art.php?id=589
Ellers så tror jeg nok at denne for for strømsparing kan bli en noe tungvindt måte å redusere energiforbruke på :-)
Så en gang på Dicovery at man vurderer å montere noe slik både på veg og på fortau - kanskje det er noe :- )
Ha en energirik dag og ta gjerne kontakt igjen ved en annen anledning.
Mvh Gerard

Svartjenesten enova (06.04.2010)

altaelva

hva skjedde med altaelven?

N.N (05.04.2010)

Svar:

Hei!

Du kan se her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Altaelva

Antar at det er utbygging og utnyttelse av vannkraften du ønsker å vite noe om.

Altautbyggingen
I 1968 ble det lagt planer om å bygge ut Alta-Kautokeinovassdraget, og i 1970 kom det informasjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat om at Altaelva med tilhørende sideelver skulle utbygges. I 1974 ble konsesjonssøknaden lagt fram, sterkt redusert i forhold til første informasjonen som ble gitt. Den 30. november 1978 ble søknaden innvilget på Stortinget med 90 mot 36 stemmer. Motstanden mot utbyggingen var delt i Alta. I 1973 ble Altautvalget dannet, noe som var starten på den organiserte motstanden mot utbyggingen. I starten drev dette utvalget et utstrakt informasjonsarbed for konsekvensene ved en utbygging. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget startet i 1979 med passivt motstandsarbeid mot anleggsarbeidet. Motstanden skapte oppsikt i hele Norge, og ble etter hvert en landsomfattende organisasjon. Den første sivile ulydighetsaksjonen skjedde den 5. juli 1979, ved at demonstranter satte seg ned for å stoppe annlegsmaskinene. Dette fortsatte til midten av oktober, og folk fra hele landet møtte opp for å delta. Det lokale politiet maktet ikke å rydde demonstrantene av veien, og Norges største politiaksjon med 600 politi var et faktum. 10% av landets politistyrke oppholdt seg i Alta, og ble inkvartert på et cruiseskip. I tillegg var det mannskaper fra sivilforsvaret med i aksjonen. Saken utviklet seg etter hvert fra å bevare laksen, til å bli en sak om samiske rettigheter. Den 24. januar 1982 innså Folkeaksjonen at slaget var tapt, og dermed stanset de aksjonene. I slutten av februar 1982 avsa Høyesterett en dom om at Stortingets vedtak var gyldig. I mai 1987 ble kraftverket satt i drift.

I dag er et Altakraftverk blitt en uoffisiell enhet, og det refereres gjerne til hvor mange Altakraftverk en ny kraftugtbygging vil gi av kraft.

Altakraftverk er blitt en betegnelse på hvor mye energi en kraftutbygging vil utgjøre. Er ofte brukt veldig omtrentlig i området 450 - 650 GWh pr. år. I mange artikler på internett og aviser er et Altakraftverk tilsvarende 500 GWh pr. år.

Gjennomsnittlig årsproduksjon til Alta Kraftverk er 655 GWh


Her er også en link:

http://www.altaelva.no/page.asp

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (06.04.2010)

bevegelsesenergi

Hva menes med indre bevegelsesenergi?

L. (01.04.2010)

Svar:

Hei!

Indre energi – partikler har bevegelsesenergi og stillingsenergi

Jo mindre atomene beveger selv, jo lavere er temperaturen. Indre energi blir ofte kalt varmeenergi eller termisk energi. Temperatur et et mål på den indre energien i en gjenstand. Den indre energien er summen av bevegelsesenergien og stillingsenergien til partiklene som gjenstanden erbygget opp av.
Et mål på et stoffs indre bevegelsesenergi (hvor hurtig atomene/molekylene beveger seg). Tilføres energi (varme) endres nergitilstanden og temperaturen øker. Ved det absolutte nullpunkt, minus 273,15 °Celsius = 0 °Kelvin, er det ingen bevegelse i atomene/molekylene.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (06.04.2010)

skjule ledninger

N.N (04.04.2010)

Svar:

Hei!

Det er vanskelig å vite hva som menes med denne henvendelsen.

Skjule ledninger kan være så mangt. Er det vannledninger, strøm, osv. ?

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (06.04.2010)

Solvarmeanlegg

1) Hvor mye energi gir solvarmeanlegg?
2) Hva er best å bruke, solceller eller solvarmeanlegg?

Hadde vært til stor hjelp om du kunne ha svart på spørsmål 2.
Takk på forhånd :)

Z. (28.03.2010)

Svar:

Hei Zara !
Hvor mye energi et solvarmeanlegg gir varierer ut fra hvor mye sol det er i området, hvilken teknologi som brukes og størrelsen på anlegget (solceller eller solfangere)..

Solceller brukes til å produsere elektrisitet som igjen kan lagres på batterier. Solfangere brukes for å varme en væske som igjen kan benyttes til oppvarming av bygg og til tappevann.

Her finner du mer utfyllende lesestoff rundt solvarme.

http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1637
http://www.solenergi.no/om-solenergi/

Lykke til !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (31.03.2010)

Saltkraft

Lurer på noen ting angående saltkraft. Består et saltkraftverk av flere "kamre", eller altså membranener? Eller er det en svær membran? Regner med at det er flere, men i så fall omtrent hvor mange? Jeg lurer dessuten på hvorfor saltkraft ikke har vært særlig populært? Er det fordi mange forskere trodde det ikke ville være økonomisk lønnsomt? Er det mer populært i dag fordi vi har bedre teknologi? Og en siste ting, er kraftverket i Hurum det eneste kraftverket i verden?

C.B. (29.03.2010)

Svar:

Hei Constance !
Utfordringen med saltkraft og teknologi ligger i utviklingen av membraner som er mere effektive. Det er dette som avgjør om dette er konkurransedyktig mot andre fornybare energikilder.

Vi har dessverre ikke spisskompetanse på dette feltet men legger ved noen linker som forklarer dette godt.

Hvordan virker det
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1734

Teknologistatus
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1735
http://www.bellona.no/norwegian_import_area/energi/fornybar/32477

Lykke til !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (31.03.2010)

Bioenergi

Hvor mye koster bioenergi i verden?

R.I.O.A. (26.03.2010)

Svar:

Hei!

Spørsmålet er for upresist, og blir derfor vanskelig å svare på.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (26.03.2010)

Reell virkningsgrad på el-biler

En bil på størrelse med dagens vanlige el.biler (Think o.l) vil med dieselmotor bruke i underkant av 0,3 liter per mil.
Dette gir et bestemt utslipp av CO2. Jeg lurer på hvor mye CO2 som produseres når et varmekraftverk produserer den energien som skal til for å lade batteriene til en el-bil slik at den kan kjøre en mil. Jeg regner med at regnestykket blir svært ulikt om det er 20 varmegrader eller 20 minusgrader. Jeg vil gjerne ha svar i begge tilfeller. (I det siste tilfellet må vel el-bilen bruke betydelige mengder energi fra batteriene for å holde kupeen varm og ruter isfrie - noe som vel i en diseldreven bil bare er "spillvarme" fra motoren). fint å få et skikkelig svar på dette fordi det er så mange som helt upresist bare sier at med el-bil er CO2 problemene et sagablott.

G.N. (11.03.2010)

Svar:

Hei!

I forhold til CO2 utslipp, så vil det avhenge av hva varmekraftverket produserer elektrisitet ved hjelp av. (olje, kull, gass)

Her bør du kontakte Transnova (http://www.transnova.no/)

i forhold til beregninger angående opplading av batteri etc.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (26.03.2010)

Gasskraftverk

Hva er gasskraftverk?

H. (25.03.2010)

Svar:

Hei!

Se følgende link:

http://energilink.tu.no/leksikon/gasskraftverk.aspx

Her beskrives gasskraftverk.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (26.03.2010)