Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 241 til 250 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
venesa trenger hjelp
Biologiske ressurser (primærnæringene) og hvordan de har utviklet seg i Norge fra arbeidsintensive til kapitalintensive næringer. Hvilken påvirkning har denne utviklingen hatt for bosettingen i landet vårt?
og Utviklingen av industrisamfunnet i Norge – hvorfor havnet industrien akkurat der den gjorde
N.N (01.06.2010)
Svar:
Hei
Tror at en noe av dette ligger på grensen av vårt felt, dog fant jeg ett par linker som du kan benytte videre:
http://www.ssb.no/magasinet/norge_sverige/art-2005-04-25-01.html
http://old.polyteknisk.no/PolitiskBakteppe.html
Håper at svaret kan være til hjelp.
Mvh Gerard
Enova Svarer
Bolig 800 49 003, Næring 08049
E-post: Svarer@enova.no
Denne e-posten er beregnet på den person eller enhet den er adressert til. Dersom du ikke skulle være rette adressat, bes du om å slette e-posten med eventuelle vedlegg, samt varsle avsender. Enovas Svarer blir ikke avtalemessig eller økonomisk forpliktet på grunnlag av innholdet i denne e-posten.Svartjenesten enova (08.06.2010)
Klimaendringer
vet noen om noen fordeler ved drivhuseffekten?
N.N (07.06.2010)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.
Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.
Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.
Vi har brent store mengder olje og kull (samt gass) for å skaffe oss energi. Dette har sluppet løs ekstra mye karbondioksid (CO2) til atmosfæren. CO2 er en gass som gjør at jorda holder bedre på varmen - slik glasset i et drivhus gjør. (Derfor snakker vi om "drivhuseffekten" fra klimagassene).
Kull, olje og gass kalles "fossile" brennstoffer, fordi dette er døde plante- og dyrerester som var "gjemt bort" i jordskorpa for å være der "til evig tid".
Planter og trær som lever i dag binder CO2 når de lever og slipper fri CO2'en når de dør (og råtner). Men denne CO2-gassen går i en naturlig runddans, og er "ment" å skulle være der.
Den gamle, fossile CO2-gassen kommer på toppen av dette, og gjør at mengden CO2 i atmosfæren altså øker.
Derfor får vi global oppvarming.
Ulemper ved global oppvarming kan være:
* Isen smelter på polene og på Grønland
* Havet stiger 8-10 meteter (bare pga. Grønland) og oversvømmer kjempestore landområder
* Millioner av mennesker mister hjem og landområder
* Disse menneskene blir klimaflyktninger
* Golfstrømmen stopper opp
* Det blir til slutt ny istid hos oss - eller
* Det blir vått og fuktig i våre områder
* Andre områder får ekstremvarme og tørke.
* Generelt blir det mer ekstremvær
* Dyrearter utryddes på land og i vann.
Fordeler:
Tja ...
For deler av kloden kan kortsiktig være fordelen med høyere temperaturer og andre vekst(dyrknings)forhold, mindre fyringsutgifter i deler av året...
Ellers tja ... si det.Svartjenesten enova (08.06.2010)
Energiovergang
Hva er energiovergang???
M. (06.06.2010)
Svar:
En energiovergang finner sted når energi går over fra en energiform til en annen. I følge termodynamikkens 1. lov (energiprinsippet) kan høyverdig energi verken forsvinne eller oppstå, men kun gå over i andre, mer lavverdige former. Energi i et system kan omformes slik at den forekommer som en annen energitype. Energi i ulike tilstander kan kan brukes til å gjøre forskjellige former for fysisk arbeid. Energi kan brukes i naturlige prosesser eller maskiner, eller sørge for å gi oss f.eks. varme, lys eller bevegelse.
Håper at informasjonen var til nytte.
Mvh Gerard
Enova Svarer
Bolig 800 49 003, Næring 08049
E-post: Svarer@enova.no
Denne e-posten er beregnet på den person eller enhet den er adressert til. Dersom du ikke skulle være rette adressat, bes du om å slette e-posten med eventuelle vedlegg, samt varsle avsender. Enovas Svarer blir ikke avtalemessig eller økonomisk forpliktet på grunnlag av innholdet i denne e-posten.Svartjenesten enova (08.06.2010)
Energikilder
Ka energikilder brukte dei første menneska?
N.N (29.05.2010)
Svar:
Hei
Av energikilder de første menneskene brukte kan vi tenke oss:
Sola. Den har vært der til alle tider og gir oss varme. Jeg tror at de første menneskene klarte å utnytte dette. Hvis man bygger en "bolig" for eksempel med steinheller. sola varmer opp "steinboligen" på dagtid. Steinen lagrer denne solvarmen og avgir varme på natta.
Biobrensel: Det tok lang tid før menneskene klarte å lage ild selv. Etterhvert fant de opp metoder for å lage ild, men før det tok de vare på glør etter branner. Ofte forårsaket av lynnedslag. Da kunne de benytte ild til å fyre med ved, torv og etterhvert kull.
Vannkraft: Utnyttelse av vannkraft ved hjelp av for eksempel møller kom mye senere. Men de lærte å utnytte elveløp ved hjelp av hule stokker, datidens kanoer for å kunne frakte seg selv over lange avstander.
Vindkraft: De første vindmøllene vi kjenner til ble oppfunnet for ca 4000 i Kina. De ble brukt til å pumpe opp vann til kunstige vanningssystemer til jordbruket.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (31.05.2010)
Fortsatt vind og gass...
Hei
hvor mye koster da en stor vindmølle med en effekt på 3000 kw?
P. (27.05.2010)
Svar:
Hei ta en titt på denne linken; http://vindkraft.no/Default.aspx?ID=71
Mvh GerardSvartjenesten enova (27.05.2010)
vind vs gass
Hei
Jeg holder på med en framføring i naturfag, der jeg sammenlikner vindkraft og gasskraft. Jeg lurer på hvor mange vindmøller som trengs for å produsere like mye strøm som for eksempel Kårstø. Da med stabile vindforhold. Jeg lurer også på hva som lønner seg økonomisk, hva det antallet vindmøller vil koste å produsere, og prisen på byggingen av Kårstø.
Hadde vært veldig fint med et kjapt svar som jeg kan bruke til framføringa!
P. (25.05.2010)
Svar:
Hei
Hvor mye strøm vindmøllen lager er avhengig av størrelsen på den og hvor mye vind det er. En stor vindmølle, med en effekt på 3000 kilowatt, kan produsere ca 9 gigawattimmer på et år. Det tilsvarer energibruken til omtrent 360 eneboliger.
Se også:
http://www.nve.no/no/Energi1/Fornybar-energi/Vindkraft/Vindkraftproduksjon-2009/
Fakta om Kårstø, se denne lnken; http://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A5rst%C3%B8_gasskraftverk
Håper at svaret var til hjelp, ta gjerne kontakt igjen
Mvh GerardSvartjenesten enova (27.05.2010)
Vind og gasskraft
Hei
Hvor mange vindmøller trengs for å produsere like mye strøm som et gasskraftverk, f.eks Melkøya? Hvor mye vil det i koste i så fall, og hva er prisen på byggingen av melkøya?
P. (26.05.2010)
Svar:
Kraftverket drives med naturgass fra Snøhvitfeltet ligger to kilometer fra LNG-anlegget på Melkøya, og vil gi en kraftproduksjon på 700-800 GWh/år.
Her følger "litt" fakta;
– Effekt: 100 MW
– Gir 800 GWh, tilsvarende 1,3 Altakraftverk
– Teknologi: Sargas
– CO2 -fangst: Siemens, Frankfurt (Höchst)
– CO2-injeksjon: Statoil
– Turbiner, generatorer og hjelpesystemer: Siemens Finspong
– Kjel: Alstom Finspong
– Verifikasjon: Sintef Trondheim
– CO2-fangst labtestet av Axiba, Frankfurt
– NVE/SFT har signalisert svar på konsesjonssøknad før sommeren i år
– CO2-fangst demoanlegg hos Värtan, Stockholm (eiet av fortum)
– Industriell garanti fra Siemens
– Verifikasjon fra DnV vurderes
– Beregnet pris 1,3 mrd
– Gassforhandlinger foregår
– Forhandlinger om CO2-leveranse foregår
– Lønnsomhet er avhengig av gasspris og CO2-prisregime
– Har tomt i området regulert for industri
Her følger en link omkring Hammerfest Gasskraft; http://www.gasskraft.com/index.php?p=fakta
Hvor mye strøm vindmøllen lager er avhengig av størrelsen på den och hvor mye vind det er. En stor vindmølle, med en effekt på 3000 kilowatt, kan produsere ca 9 gigawattimmer på et år. Det tilsvarer energibruken til omtrent 360 eneboliger.
Se også:
http://www.nve.no/no/Energi1/Fornybar-energi/Vindkraft/Vindkraftproduksjon-2009/
Håper at svaret var til hjelp, ta gjerne kontakt igjen
Mvh GerardSvartjenesten enova (27.05.2010)
Stråling
Lurer på et hus som ligger 50-60 meter fra en transformator som det kommer høyspent inn til. Er det tryggt å bo der? Er det noe grense i meter huset bør ligge osv?
A. (23.05.2010)
Svar:
Hei
Jeg tror at vi skal være noe forsiktig med å si at det ikke er farlig eller si at det er farlig å bo ved slike steder.
Tok et raskt søk omkring evnet og ser at det finnes ulike rapporter mm omkring dette, bla denne; http://www.nrpa.no/dav/fe38868314.pdf
http://www.nrpa.no/
Håper at informasjonen kan være til nytte, ta gjerne kontakt igjen for mer info.
Mvh Gerard
Enova Svarer husholdning 800 49 003, proff 08049
E-post: svarer@enova.no
Denne e-posten er beregnet på den person eller enhet den er adressert til. Dersom du ikke skulle være rette adressat, bes du om å slette e-posten med eventuelle vedlegg, samt varsle avsender. Enovas Svarer blir ikke avtalemessig eller økonomisk forpliktet på grunnlag av innholdet i denne e-posten.Svartjenesten enova (25.05.2010)
Gammelt lysstoffrør
Jeg bor i en eldre bolig og på badet har jeg et gammelt lysstoffrør. Mistenker denne lampen for å bruke uhorvelig mye strøm både mens den er på, og ved å slå den av/på. Noen tips til lampe man kan ha på badet istedetfor denne? Gjerne noe som ikke er så vanskelig å bytte til, at jeg kan bruke samme opphengning som finns fra før (altså bare bytte røret)??
C. (24.05.2010)
Svar:
Hei legger ved noen linker som kan hjelpe deg noe;
http://www.lyskultur.no/
Enovas husholdningesbrosjyrer (se etter "Hjelp til deg som skal kjøpe energieffektiv belysning"; http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationlist.aspx?keywordID=15
http://www.lyskultur.no/doc/Lysbrosjyre%20en%20lysere%20fremtid.pdf
http://www.boliglys.dk/
Håper at informasjonen kan være til nytte, ta gjerne kontakt igjen for mer info.
Mvh Gerard
Enova Svarer husholdning 800 49 003, proff 08049
E-post: svarer@enova.no
Denne e-posten er beregnet på den person eller enhet den er adressert til. Dersom du ikke skulle være rette adressat, bes du om å slette e-posten med eventuelle vedlegg, samt varsle avsender. Enovas Svarer blir ikke avtalemessig eller økonomisk forpliktet på grunnlag av innholdet i denne e-postenSvartjenesten enova (25.05.2010)
elektrisk energi
kan du forklare på en enkel måte om hvordan vi kan bruke fossilt brensel til å produsere elektrisk energi ?
N.N (23.05.2010)
Svar:
Hei legger ved link som du kan benytte i dennne forbindelsen: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
Håper at informasjonen kan være til nytte, ta gjerne kontakt igjen for mer info.
Mvh Gerard
Enova Svarer husholdning 800 49 003, proff 08049
E-post: svarer@enova.no
Denne e-posten er beregnet på den person eller enhet den er adressert til. Dersom du ikke skulle være rette adressat, bes du om å slette e-posten med eventuelle vedlegg, samt varsle avsender. Enovas Svarer blir ikke avtalemessig eller økonomisk forpliktet på grunnlag av innholdet i denne e-posten.Svartjenesten enova (25.05.2010)