Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 233 til 242 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Selvforsynt med strøm
Hei. I Trondheim hadde vi i fjor enorme mengder nedbør, og flere av månedene var rekordmåneder, men som vi så endte vi opp med Europas høyeste strømpriser. Da er det noe galøt et sted.
Jeg ønsker å kunne være selvforsynt med strøm. Enten en liten vindmølle, og - eller solceller. Er dette mulig? Hva koster det og hvordan gå frem?
mvh
T.H. (06.07.2010)
Svar:
Hei
Det fins små vindmøller til privat bruk samt solcelleanlegg. Men om det vil være lønnsomt er en annen historie.
Vær oppmerksom på at du må søke kommunen om å få satt opp vindmølle.
Strøm fra solcelleanlegg ligger i kostnad i størrelsesorden 3-4 kroner pr kWh.
Landsgjennomsnitt kostnad pr kWh via strømnettet var i fjor på 90 øre/kWh.
Du finner leverandører til solcelleanlegg her: www.solenergi.no
To firmaer som leverer vindmøller:
www.getek.no
www.heliwin.com
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (12.07.2010)
Kollektorsløyfe
Hvor mange watt pr. meter gir et kollektor-rør på 40mm PE-80?
R.S. (05.07.2010)
Svar:
Hei
Det kommer an på om kollektorslangen ligger i jordsløyfe, energibrønn og så videre. I jordsløyfe er energiopptaket i størrelsesorden 15 - 30 W/m. Energibrønn har typisk verdi for varmeopptak fra 30 - 40 W/m. Varierer fra 20 - 80 W/m.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (07.07.2010)
Solinnstråling
Hei!
Hvor mye kan man regne med at solinnstrålingen er på en overskyet dag, og når det regner? Jeg vet at dette varierer etter årstid og tid på døgnet. Men hvor mye kan man regne med i gjennomsnitt?
Hva er gjennomsnittlig solinnstråling i Norge en dag i sommerhalvåret?
K. (22.06.2010)
Svar:
Hei!
SOLINNSTRÅLING
begrep som brukes om den solbaserte energimengden som treffer jorda, basert på et årsgjennomsnitt i kWh (kilowattimer) per kvadratmeter. S. på norsk landjord er beregnet til et årsgjennomsnitt på ca. 700 kWh/m2 i Nord-Norge, og rundt 1100 kWh/m2 i Sør-Norge.
Les mer herifra: http://energilink.tu.no/leksikon/solinnstråling.aspx
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (28.06.2010)
Trykkluft
lurer på hvor mye energi det går når man produserer, ja la oss si 10m3 trykkluft. og hvor mye mer energi det tar ved å pumpe under vann (Atmosfære trykk)
E.L. (13.06.2010)
Svar:
Først noe om Arkimedes lov: http://no.wikipedia.org/wiki/Oppdrift
så noe om trykk: http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk
Se også : http://no.wikipedia.org/wiki/Termodynamikk
Ellers å er bør man vite noe om dybde ++ : = )
Mvh Gerard
Enova Svarer husholdning 800 49 003, proff 08049
E-post: svarer@enova.no
Denne e-posten er beregnet på den person eller enhet den er adressert til. Dersom du ikke skulle være rette adressat, bes du om å slette e-posten med eventuelle vedlegg, samt varsle avsender. Enovas Svarer blir ikke avtalemessig eller økonomisk forpliktet på grunnlag av innholdet i denne e-posten.Svartjenesten enova (16.06.2010)
Vannkvalitet
Hei. Lurer bare på hvordan vannkraftverk påvirker vannkvaliteten. Med vannkvalitet tenker jeg på kvaliteten på vannet for de som bor i vannet, rundt eller har vannet som drikkevann. Hvilke problemer er det som oppstår her, og hvordan kan man løse disse?
A. (09.06.2010)
Svar:
Hei det har nok liten betydning, et eksempel på det finner du her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Taraldsvik_kraftverk
og her
http://www.kommunalteknikk.no/2008-disse-har-norges-beste-drikkevann.4520253-139946.html
Det er jo ellers å tro at de øvrige vannverk følger krav og regler = :)
Håper at informasjonen kan være til nytte, ta gjerne kontakt igjen for mer info.
Mvh Gerard
Enova Svarer
Bolig 800 49 003, Næring 08049
E-post: Svarer@enova.no
Denne e-posten er beregnet på den person eller enhet den er adressert til. Dersom du ikke skulle være rette adressat, bes du om å slette e-posten med eventuelle vedlegg, samt varsle avsender. Enovas Svarer blir ikke avtalemessig eller økonomisk forpliktet på grunnlag av innholdet i denne e-posten.Svartjenesten enova (10.06.2010)
Bevegelsesenergi og Stillingsenergi!
Her er noen spørsmål jeg lurer på:
Kan du gi et godt eksempel på en situasjon der vi viser begrepene "stillingsenergi og bevegelsesenergi" til en gjenstand.
kan du forklare om en Stein?
N.N (09.06.2010)
Svar:
Hei
Først noe om "Energiloven": Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform til en annen.
Fordi stillingsenergi er en energiform som uavhengig av fart, egner den seg godt til lagring av energi. Vannet i et stort basseng ligger der fint til det slippes ut til for eksempel et vannkraftverk. Da blir det stor potensiell energi, men idet man slipper ut vann dannes det bevegelsesenergi. Bevegelsesenergi er jo legemer i fart, og de er alltid utsatt for krefter som sprer å ødsler bort energien. Energien blir overført til omgivelsene og ofte til unyttig varmeenergi.
Loven om bevaring av mekanisk energi i fritt fall(når bare tyngdekraften virker) er summen av potensielle(Ep) og kinetiske energien(Ek):
Ep + Ek = konstant eller mgh + ½ mv2 v=fart i meter pr sekund, mens m = masse i kg
For å forklare det kan vi si at når vi slipper en ball vil den få større fart etter hvert, og bevegelsesenergien vil øke og stillingsenergien minke. Og gjør vi motsatt, kaster en ball opp i luften vil stillingsenergien øke og bevegelsesenergien minke.
Håper ellers at informasjonen var til hjelp. Ta gjerne kontakt igjen for mer info.
Mvh Gerard
Enova SvarerSvartjenesten enova (10.06.2010)
Alternative energikilder i fremtiden!
Hvilke alternative energikilder er mest aktuelle for Norge i fremtiden?
S. (09.06.2010)
Svar:
Hei
Legger ved en nyttig link i denne forbindelse (se da på venstre side).
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1778
For Norges del er nok
Vind
Vann og
Sol de områder som kommer til å ha størst betydning til fornybare kilder.
Ellers så benyttes Luft og vann bla i forbindelse med varmepumpe. Videre så "gror" Norge igjen, så bruk av Bio er et godt alternativ for framtiden, men dessverre ser det ikke ut til at markedet responderer som ønsket.
Håper at informasjonen kan være til nytte, ta gjerne kontakt igjen for mer info.
Mvh Gerard
Enova Svarer
Bolig 800 49 003, Næring 08049
E-post: Svarer@enova.no
Denne e-posten er beregnet på den person eller enhet den er adressert til. Dersom du ikke skulle være rette adressat, bes du om å slette e-posten med eventuelle vedlegg, samt varsle avsender. Enovas Svarer blir ikke avtalemessig eller økonomisk forpliktet på grunnlag av innholdet i denne e-posten.Svartjenesten enova (10.06.2010)
Jente i nøød!!! hjeeelp =D
Biologiske ressurser (primærnæringene) og hvordan de har utviklet seg i Norge fra arbeidsintensive til kapitalintensive næringer. Hvilken påvirkning har denne utviklingen hatt for bosettingen i landet vårt?
V. (01.06.2010)
Svar:
Hei
Tror at en noe av dette ligger på grensen av vårt felt, dog fant jeg ett par linker som du kan benytte videre:
http://www.ssb.no/magasinet/norge_sverige/art-2005-04-25-01.html
http://old.polyteknisk.no/PolitiskBakteppe.html
Håper at svaret kan være til hjelp.
Mvh Gerard
Enova Svarer
Bolig 800 49 003, Næring 08049
E-post: Svarer@enova.no
Denne e-posten er beregnet på den person eller enhet den er adressert til. Dersom du ikke skulle være rette adressat, bes du om å slette e-posten med eventuelle vedlegg, samt varsle avsender. Enovas Svarer blir ikke avtalemessig eller økonomisk forpliktet på grunnlag av innholdet i denne e-posten.Svartjenesten enova (08.06.2010)
Venesa trenger hjelp
Biologiske ressurser (primærnæringene) og hvordan de har utviklet seg i Norge fra arbeidsintensive til kapitalintensive næringer. Hvilken påvirkning har denne utviklingen hatt for bosettingen i landet vårt?
og Utviklingen av industrisamfunnet i Norge – hvorfor havnet industrien akkurat der den gjorde
N.N (01.06.2010)
Svar:
Hei
Tror at en noe av dette ligger på grensen av vårt felt, dog fant jeg ett par linker som du kan benytte videre:
http://www.ssb.no/magasinet/norge_sverige/art-2005-04-25-01.html
http://old.polyteknisk.no/PolitiskBakteppe.html
Håper at svaret kan være til hjelp.
Mvh Gerard
Enova Svarer
Bolig 800 49 003, Næring 08049
E-post: Svarer@enova.no
Denne e-posten er beregnet på den person eller enhet den er adressert til. Dersom du ikke skulle være rette adressat, bes du om å slette e-posten med eventuelle vedlegg, samt varsle avsender. Enovas Svarer blir ikke avtalemessig eller økonomisk forpliktet på grunnlag av innholdet i denne e-posten.Svartjenesten enova (08.06.2010)
Klimaendringer
vet noen om noen fordeler ved drivhuseffekten?
N.N (07.06.2010)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.
Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.
Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.
Vi har brent store mengder olje og kull (samt gass) for å skaffe oss energi. Dette har sluppet løs ekstra mye karbondioksid (CO2) til atmosfæren. CO2 er en gass som gjør at jorda holder bedre på varmen - slik glasset i et drivhus gjør. (Derfor snakker vi om "drivhuseffekten" fra klimagassene).
Kull, olje og gass kalles "fossile" brennstoffer, fordi dette er døde plante- og dyrerester som var "gjemt bort" i jordskorpa for å være der "til evig tid".
Planter og trær som lever i dag binder CO2 når de lever og slipper fri CO2'en når de dør (og råtner). Men denne CO2-gassen går i en naturlig runddans, og er "ment" å skulle være der.
Den gamle, fossile CO2-gassen kommer på toppen av dette, og gjør at mengden CO2 i atmosfæren altså øker.
Derfor får vi global oppvarming.
Ulemper ved global oppvarming kan være:
* Isen smelter på polene og på Grønland
* Havet stiger 8-10 meteter (bare pga. Grønland) og oversvømmer kjempestore landområder
* Millioner av mennesker mister hjem og landområder
* Disse menneskene blir klimaflyktninger
* Golfstrømmen stopper opp
* Det blir til slutt ny istid hos oss - eller
* Det blir vått og fuktig i våre områder
* Andre områder får ekstremvarme og tørke.
* Generelt blir det mer ekstremvær
* Dyrearter utryddes på land og i vann.
Fordeler:
Tja ...
For deler av kloden kan kortsiktig være fordelen med høyere temperaturer og andre vekst(dyrknings)forhold, mindre fyringsutgifter i deler av året...
Ellers tja ... si det.Svartjenesten enova (08.06.2010)