Spør en energirådgiver!

Hei!

Kina er verdens største kullprodusent, se: http://energilink.tu.no/leksikon/kullproduksjon%20verden.aspx

I oversikt, se: http://www.ssb.no/aarbok/2009/tab/tab-384.html

vises statistikk over kulldrift på Svalbard fra 1991 - 2007.

Kull og koks brukes i mindre grad i Norge til oppvarming.

Forbruket utgjør bare ca. 0,5% av det totale energiforbruket(mobilt + stasjonært) i Norge.

Mer om kull og kullproduksjon kan leses fra Store Norske.

http://www.snsk.no/

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (15.11.2010)

Hei!

Det at en energikilde ikke kan fornyes, betyr at det stoffet som har energien i seg brukes opp når vi utnytter den. For at vi skal kunne utnytte energien fra kull, kjernekraft og gass må vi brenne opp råstoffene. Disse fossile brenslene er faktisk solenergi lagret i planter og dyr gjennom millioner av år. Problemet er bare at naturen ikke klarer å lage for eksempel ny olje like fort som vi bruker den.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (15.11.2010)

Dette er et spørsmål du må ta opp med biologilæreren.
vi svarer på energibruk ikke energikjeden til fugler, fisk og dyr.

Vennlig hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (05.11.2010)

Hei

Saltkraft består av to kammer. En for ferskvann og en for saltvann med en membran i mellom som slipper gjennom vannmolekyler, men ikke saltmolekyler. Saltmolekylene trekker ferskvannet gjennom membranen, for å skape balanse/likevekt mellom begge karene. Denne prosessen kalles osmose. Det dannes et høyt trykk i kammeret med saltvann på grunn av at vannmolekyler fra ferskvannsiden blir presset gjennom. Det er dette trykket som driver en turbin som produserer strøm.

Problemet med lønnsomheten er at membranene ikke er god nok ennå. Den slipper ikke nok vann gjennom slik at det vil bli lønnsomt for produksjon av kraft.

Statkraft er i gang med å bygge verdens første komplette anlegg for saltkraftproduksjon på Tofte i Hurum. Statkraft regner med at et saltkraftverk i full skala kan være på plass allerede i 2015.

Du kan lese mer om saltkraftverket på Hurum her:
http://www.statkraft.no/energikilder/saltkraft/saltkraft-kort-forklart/
og her:
http://www.snl.no/saltkraft/status_2009


Det finnes i hovedtrekk to typer tidevannskraft.

Et tidevannsanlegg der en turbin utnytting av vannets fallhøyde . Anlegget består av en demning et skovlhjul og et antall turbiner. Tidevannet demmes på vei inn. Da kan det kontrollert føres via skovhjul til turbiner som produserer strøm. Når tidevannet trekker seg tilbake stenges vannet inne i demningen og vannet kan slippes gjennom turbinene. Da utnyttes vannets potensielle energi på nytt.

Andre metode er at man benytter en eller flere undersjøiske turbiner/møller som utnytter strømmen i tidevannet. Denne metoden blir brukt i sund der det er stor forskjell på høy og lavvann.

På nettsiden til fornybar finner du informasjon om tidevannskraft:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1726

Svartjenesten enova (28.10.2010)

Hei!

Beklager sent svar! Håper svaret kommer tidsnok til å hjelpe dere med prosjektet deres.


Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Utgangspunktet for dannelsen av kull er torv eller annet delvis omdannet plantemateriale. Dette blir omdannet til kull i løpet av millioner av år på grunn av at det blir presset sammen av overliggende masser kombinert med svak oppvarming.

Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blabt annet i produksjon av stål.

Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av karbondioksid, svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.

Kull er mer karbonintensivt enn andre fossile brensler som olje og gass, og bruken av kull fører derfor til store utslipp av karbondioksid. Dette bidrar til å øke den menneskeskapte drivhuseffekten som igjen fører til at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.

Håper denne informasjonen kan være til hjelp i prosjektet deres.


Mvh.
Oddvar
Enova Svarer

Svartjenesten enova (27.10.2010)

Hei Eline!

Lyset i Norge blir i hovedsak til av elektrisk energi.

Elektrisk strøm kan lages ved at man dreier rundt en magnet (med nordpol og sydpol) på innsiden av noen (to eller flere) kveiler med elektriske ledninger. Eventuelt kan man dreie rundt ledninger i et magnetfelt som står i ro. Den maskinen man da har laget kalles en elektrisk generator (dynamo), og den delen som dreies rundt kalles "rotor".

Når man dreier rundt rotoren, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningene. Dermed har vi "produsert" elektrisk strøm, eller elektrisk kraft som man også sier.

Strømmen kan så brukes til å lage lys. Dette kan foregå på ulike måter. En vanlig, "gammeldags" lyspære kalles en glødepære (eller glødelampe) og er tradisjonelt sett den mest vanlige lyskilden. Inne i glødelampen sitter det en tynn glødetråd. Denne er normalt laget av materialet wolfram. Når det sendes strøm gjennom denne tråden, varmes den opp og begynner å gløde. Dermed får vi lys.

Ulempen med en glødelampe er at den bruker mye strøm. For å redusere energiforbruket til belysning anbefales det derfor å benytte sparepærer i stedet for glødelamper. Disse bruker mindre energi for å gi den samme lysmengde som en ordinær lyspære. En sparepære på 11 watt gir like mye lys som en 60 watt pære og har en 4-5 ganger så lang levetid som en vanlig pære.

Håper denne informasjonen kan være til nytte!


Vennlig hilsen
Oddvar
Enova Svarer

Svartjenesten enova (27.10.2010)

Hei

I følge standarden NS-EN 15603 er det oppgitt et CO2 utslipp på 0, 277 kg/kWh for gasskraftverk og et CO2 utslipp på 1,340 kg/kWh for kullkraftverk. I tillegg kommer utslipp på NOx og svovel avhengig av kvaliteten på energikildene og hvor godt renseanlegg kraftverkene har.

Vennlg hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (06.10.2010)

Hei

Sol er en ren energikilde. Solstråler er energibærer.

Vennlig hilsen

Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (06.10.2010)

Hei

Den største ulemper med gasskraftverk er CO2 utslipp som gir økt globalt oppvarming. I tillegg er det utslipp av miljøgiften NOx som forurenser lokalt og gir økt sur nedbør. Produksjonskostnadene for strøm via gasskraftverk er langt dyrere enn produksjon av strøm via vannkraft.

Fordeler med gasskraftverk i Norge er økt leveringssikkerhet for strøm når det er lite vann i magasinene og i perioder med kaldt vær og økt forbruk.

Mye av norsk gass blir eksportert til andre land som har gasskraftverk. Norske gasskraftverk er av nyere dato og har høyere virkningsgrad enn eldre gassverk andre steder i Europa. Når det gjelder global utslipp av CO2 vil nye gasskraftverk slippe ut mindre enn eldre.

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (06.10.2010)

Hei jeg har desverre ikke oversik over antall gassferger i Norge. Det eneste jeg har registrert er at det bla investeres i nye gassferger i Nordland: http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7241761
og at det er investert i en del gassferger på Vestlandet samt i Oslofjorden mm.
Kan hende at det er noen hos MD (miljøverndepartementet) som vet noe mer : )
Håper at informasjonen kan være til nytte, ta gjerne kontakt igjen for mer info.

Mvh Gerard
Enova svarer

Svartjenesten enova (21.09.2010)