Spør en energirådgiver!

Hei!

1. Enøk - energiøkonomisering.

Enøkanalyse: Dagens byggtilstand skal kartlegges gjennom befaring på bygget, studie av fremlagt dokumentasjon og gjennom intervjuer med eier/brukere av bygget. Det skal gjennomføres flerfaglige vurderinger og beregninger av hvilke tiltak som bør iverksettes. (eks. ventilasjon, elektro, byggteknikk) Konklusjonene skal fremlegges i en rapport. Rundt analysen skal det bygges opp kvalitetssikringsrutiner som sikrer at byggeieren følger de gitte råd så langt som mulig.

Her er en kort oppsummering av den naturlige progresjon i analysearbeidet:
a) Innsamling av forbruksdata. Klimakorrigering av energibrukstall.
b) Innhenting av gjeldende priser for energileveranser til bygget.
c) Befaring med innsamling av data for bygning og tekniske anlegg.
d) Etablering av energiberegningsmodell for bygning med tekniske anlegg. Lokale klimadata benyttes.
e) Tilpasning av beregningsmodell til klimakorrigerte forbrukstall.
f) Simulering av aktuelle enøktiltak ved parameterendringer i modellen.
g) Beregning av investeringer og besparelser i driftskostnadene for aktuelle tiltak.
h) Beregning av tiltakenes lønnsomhet.
i) Prioritering av tiltak ut fra krav til lønnsomhet eller andre krav som byggherren har.
j) Når et tiltak er prioritert foran andre skal gjenværende tiltak der besparelsen vil endre seg ved gjennomføring av det prioriterte tiltaket beregnes på nytt.
k) Presentasjon og oppfølging overfor byggherren.
Analysen bør være knyttet tett opp mot andre aktiviteter, som for eksempel opplæring, energiledelse osv.

2. ET-kurve
E står for energi og T for temperatur, så en ET-kurve er en grafisk fremstilling av hvor mye energi som blir brukt i en bygning ved ulike utetemperaturer.

Se mer her: http://miljolare.no/meis/et_kurve.php

ET-kurvenslik den vanligvis defineres, kan bare brukes i bygg der energibruken bare er avhengig av utetemperaturen. Dersom energibruken er avhengig av andre forhold som for eksempel produksjon, antall gjester og lignende må det benyttes andre metoder for energioppfølging. Det finnes i dag verktøy og arbeidsmetodikk for å følge opp all form for energibruk.

3. Vi har hatt og har fortsatt god tilgang på "billig" elektrisk kraft basert på vannkraft. I 2008 utgjorde sluttforbruket av energi fordelt på ulike energityper i Norge50% for elektrisk kraft.

Se: http://www.ssb.no/energi/

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (20.12.2010)

Noen av ulempene med vindkraft:
* Vindkraftanlegg kan ta livet av fugler
* Kraftverket må stå der det blåser (helst jevnt og trutt)
* Kraftverket stopper når det ikke blåser
* Man vet ikke når man får levert kraft og når man ikke får levert
* Man vet ikke hvor mye man kraft kan få levert (mellom 0% og 100% av kapasiteten)
* Noen mener at store vindturbiner skjemmer landskapet og naturopplevelsen - spesielt når de er mange på en plass.
(Tårnene kan være mer enn 100 meter høye og med turbinblader som rager 40-80 meter i tillegg)
* Noe støy -sus
* Vindkraftanlegg kan få is på propellbladene - som igjen kastes av og kan treffe folk og dyr.
* Noen mener at områder som bebygges med vindkraftanlegg mister sin verdi som turistmål, slik at dette skader turistnæringen.

Heldigvis er det mange fordeler med vindkraft også.
De viktigste faktorer er:
* er fornybar og "gratis" tilgjengelig
* lager ikke klimautslipp
* muligheter for å bygge ut
* Arkitektonisk (for noen) og gir et bile av fornybarhet i landskapet.
Lave vedlikeholdskostnader: http://www.nve.no/PageFiles/5580/NVEprod_stat2007vindkraft.pdf
Se også: http://www.nve.no/no/Energi1/Fornybar-energi/Vindkraft/
Lykke til og ha en flott dag
Mvh Gerard

Svartjenesten enova (16.12.2010)

Hei foreslår at du tar en titt på disse sidene:
www.fornybar.no
http://www.bellona.no/subjects/Bioenergi

Lykke til
Mvh Gerard

Svartjenesten enova (15.12.2010)

Hei
Jordens ressurser av kull, olje, gass eller uran kan forbrukes, men den energi som er lagret i disse energibærere, kan kun frigjøres og omformes, ikke forsvinne. Når vi nyttiggjør energi, omdanner vi den fra en form til en annen. Ved å omdanne energi til andre former, blir vi i stand til å utføre et arbeid. På den måten kan vi for eksempel få produsert elektrisitet.

Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje og naturgass. Finnes i jordskorpen, og utvinnes som en kilde til energi ved forbrenning, og som råstoff for blant annet plastproduksjon. Utnyttelsen av fossit brensel har bidratt sterkt til den industrielle utviklingen. Petroleum er en fellesbetegnelse for olje og naturgass. Fossilt brensel er altså petroleum + kull.

Når elektrisitet dannes fra forbrenning av fossilt brensel blir ofte en turbin brukt. I gamle turbiner ble ofte damp direkte fra forbrenningen til drive turbinen, i nyere turbiner drives de av avgassene til forbrenningen direkte.

Med global modernisering i det 20. og 21. århundre har energibehovet (spesielt behovet for bensin som blir utvunnet fra olje) vært årsaken til mange regionale og globale konflikter. En global bevegelse i mot fornybar energi for å møte de økte globale energibehovene.

Forbrenningen av fossilt brensel av mennesker er den største kilden til karbondioksidutslipp (CO2) som er en av drivhusgassene som forårsaker global oppvarming. En liten andel av hydrokarbonbaserte brenselet er biobrensel.
Mer god informasjon finner du her: http://no.wikipedia.org/wiki/Fossil_energi
Se også: www.fornybar.no

Ha en fin dag!

Håper at informasjonen kan være til nytte, ta gjerne kontakt igjen for mer info.
Mvh Gerard

Svartjenesten enova (15.12.2010)

Hei Her følger en link som du kan benytte:
www.fornybar.no

Ha en flott dag videre

Svartjenesten enova (15.12.2010)

Hei
Tror nok at dette er et sp. som kan rettes et annet sted.Legger ved en link til ulike miljøvernorganisasjoner i Norge:
http://www.cicero.uio.no/home/ http://www.miljokrim.no/nor/tidligere_utgaver/1_april_2008/artikler/de_stoerste_miljoevernorganisasjonene_i_norge
Lykke til
Mvh Gerard

Svartjenesten enova (15.12.2010)

Hei
Vel det kommer nok av flere årsaker: feks bygger man nye forskrifter på endret bruksmønster, endret forståelse av hvordan dette virker (Teknisk sett), at for store endringer for forbrukeren ikke ønskes gjennomført/eller at forbrukere ikke "ser" nytteverdien av kravene(holdningsendringer), klimatiske endringer osv.
Ha en flott dag videre
Mvh Gerard

Svartjenesten enova (15.12.2010)

Hei
Legger ved en link som jeg antar kan være til god nytte for dine videre arbeider omkring fjernvare:
http://www.fjernvarme.no/index.php?sideID=50&ledd1=15
Dersom du ønsker noen opplysninger omkring kostnader, så kan du se på denne linken: http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=545
Ellers:
Fjernvarme leveres i konkurranse med alternative oppvarmingsformer som elektrisitet og olje. Prisen på fjernvarme er derfor konkurransedyktig med disse energibærerne.
Fjernvarme er et energifleksibelt system som gir mulighet for å utnytte den til enhver tid rimeligste energikilden.
Fjernvarme gir behagelig varme og bedre inneklima
Bygging av boliger med fjernvarmeforsyning gir mulighet for å benytte vannbåren gulvvarme og radiatorer med lave overflatetemperaturer. Dette gir god varmekomfort og hindrer dessuten dannelse av "brent støv" og tilhørende støvspredning som kan føre til ubehag og allergiplager.

Ha en flott dag videre
Mvh Gerard

Svartjenesten enova (15.12.2010)

Hei
Vel generelt så kan ikke energi forsvinne, men "bare endre form: viser også til:
Termodynamikk er studiet av varme (termisk energi).
Det var James Joule (1818-1889) som åpnet for forståelsen av at energi verken kan oppstå eller forsvinne, men kun kan omvandles fra en energiform til en annen. Denne grunnleggende lov om energiens bevarelse kalles også termodynamikkens første hovedsetning. Jordens ressurser av kull, olje, gass eller uran kan forbrukes, men den energi som er lagret i disse energibærere, kan kun frigjøres og omformes, ikke forsvinne. Når vi nyttiggjør energi, omdanner vi den fra en form til en annen. Ved å omdanne energi til andre former, blir vi i stand til å utføre et arbeid. På den måten kan vi for eksempel få produsert elektrisitet.

Enhver form for energi kan i sin helhet omdannes til varme, men når varmeenergi omdannes til andre energiformer, kan den aldri bli fullstendig omdannet. Noe av den vil alltid bestå som varme. Dette er hovedinnholdet i termodynamikkens andre hovedsetning. Når energi benyttes til å utføre et arbeid, «degraderes» den. Fysikerne sier at entropien øker. Termodynamikkens 2. hovedsetning - loven om stadig økende entropi - slår fast, at all energi som omformes, til slutt ender opp i naturen som varme i finfordelt og uordnet form. Loven fastslår også, at varmeenergi kun kan spre seg av seg selv fra et varmere til et kaldere sted og ikke omvendt. Alle temperaturforskjeller tilstreber en utjevning, ved at varme strømmer fra et område med høy temperatur til et område med lavere temperatur. Når all energi er blitt forvandlet til finfordelt varmeenergi, og alle temperaturforskjeller er utjevnet, er entropien blitt maksimal. Da kan energien ikke lenger nyttiggjøres til for eksempel å drive en maskin. Entropien gir altså et mål på hvor stor mulighet vi har til å utnytte en bestemt energimengde. Lav entropi betyr høy arbeidsevne, mens høy entropi betyr lav arbeidsevne

Håper at informasjonen kan være til nytte, ta gjerne kontakt igjen for mer info.

Mvh Gerard

Enova Svarer husholdning 800 49 003, proff 08049



E-post: svarer@enova.no

Denne e-posten er beregnet på den person eller enhet den er adressert til. Dersom du ikke skulle være rette adressat, bes du om å slette e-posten med eventuelle vedlegg, samt varsle avsender. Enovas Svarer blir ikke avtalemessig eller økonomisk forpliktet på grunnlag av innholdet i denne e-posten.

Svartjenesten enova (10.12.2010)

Heisann
Så vidt jeg vet så har energi bestandig vært til stede i en eller annen form.
se ellers:
Dette handler om Termodynamikk(studiet av varme,termisk)energi):
Det var James Joule (1818-1889) som åpnet for forståelsen av at energi verken kan oppstå eller forsvinne, men kun kan omvandles fra en energiform til en annen. Denne grunnleggende lov om energiens bevarelse kalles også termodynamikkens første hovedsetning. Jordens ressurser av kull, olje, gass eller uran kan forbrukes, men den energi som er lagret i disse energibærere, kan kun frigjøres og omformes, ikke forsvinne. Når vi nyttiggjør energi, omdanner vi den fra en form til en annen. Ved å omdanne energi til andre former, blir vi i stand til å utføre et arbeid. På den måten kan vi for eksempel få produsert elektrisitet.

Enhver form for energi kan i sin helhet omdannes til varme, men når varmeenergi omdannes til andre energiformer, kan den aldri bli fullstendig omdannet. Noe av den vil alltid bestå som varme. Dette er hovedinnholdet i termodynamikkens andre hovedsetning. Når energi benyttes til å utføre et arbeid, «degraderes» den. Fysikerne sier at entropien øker. Termodynamikkens 2. hovedsetning - loven om stadig økende entropi - slår fast, at all energi som omformes, til slutt ender opp i naturen som varme i finfordelt og uordnet form. Loven fastslår også, at varmeenergi kun kan spre seg av seg selv fra et varmere til et kaldere sted og ikke omvendt. Alle temperaturforskjeller tilstreber en utjevning, ved at varme strømmer fra et område med høy temperatur til et område med lavere temperatur. Når all energi er blitt forvandlet til finfordelt varmeenergi, og alle temperaturforskjeller er utjevnet, er entropien blitt maksimal. Da kan energien ikke lenger nyttiggjøres til for eksempel å drive en maskin. Entropien gir altså et mål på hvor stor mulighet vi har til å utnytte en bestemt energimengde. Lav entropi betyr høy arbeidsevne, mens høy entropi betyr lav arbeidsevne

Enova Svarer
Bolig 800 49 003, Næring 08049
E-post: Svarer@enova.no
Denne e-posten er beregnet på den person eller enhet den er adressert til. Dersom du ikke skulle være rette adressat, bes du om å slette e-posten med eventuelle vedlegg, samt varsle avsender. Enovas Svarer blir ikke avtalemessig eller økonomisk forpliktet på grunnlag av innholdet i denne e-posten.

Svartjenesten enova (10.12.2010)