Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 136 til 145 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
hva er forskjellen på vekselstrøm og likestrøm?
L. (16.03.2011)
Svar:
Hei!
Kort fortalt:
I alle vanlige boliger er det vekselstrøm og strømmen skifter retning mange ganger i sekundet.
I et likestrømsanlegg (f.eks. fra batteri som forsynes fra solcellepanel på hytta)går strømmen i samme retning hele tida.
Les mer om dette her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vekselstr%C3%B8m
http://no.wikipedia.org/wiki/Likestr%C3%B8m
Mvh StigSvartjenesten enova (17.03.2011)
Atomkraft
Hei!
Har noen spørsmål om atomkraft jeg håper dere kan svare på:
Hvordan ser fremtidsutsiktene for atomkraft ut?
Hvordan tjener man økonomisk sett på bygging av nye atomkraftverk?
Hvordan påvirker atomkraft miljøet?
Hvordan er atomkraft geografisk sett?
M. (21.02.2011)
Svar:
Hei!
Dette er et stort tema og litt på siden av det vi jobber med. Legger ved en del linker der du finner svarene med litt leting ;)
http://www.bellona.no/subjects/Atomenergi
http://no.wikipedia.org/wiki/Atomkraftverk
http://www.energiveven.no/kilder/atomkraft.asp
Mvh StigSvartjenesten enova (16.03.2011)
Spørsmåål !
På hvilken måte er oljemolekyler forskjellige ?
Hva bestemmer konsistensen på en oljefraksjon ?
G. (15.03.2011)
Svar:
Hei!
Råolje er oljen slik den er når man henter den opp fra jordskorpa. Råoljen sendes til oljeraffineri der man skiller ut de forskjellige bestanddelene som man igjen bruker slik vi kjenner oljeproduktene.
Bensin er blant de aller tynneste bestanddelene, og blant disse finner du også diesel og parafin/lett fyringsolje. Deretter kommer forskjellige typer smøreolje og tyngre fyringsolje. Blant de aller tjukkeste oljene finner vi bunkersolje (slik de store båtene bruker) og aller tjukkest er asfaltolja.
Alle disse er såkalte "fraksjoner" (dvs. deler) av råolja. Oppgaven til raffineriene er nettopp å raffinere (foredle) fram de enkelte bestanddelene (fraksjonene) som man til enhver tid ønsker.
Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.
Bruk linkene under for å få mere utfyllende info:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx
http://www.daria.no/skole/?tekst=9431
Mvh StigSvartjenesten enova (16.03.2011)
energikilder
hva slags energi bør vi satse på i framtida? og hva slags energikilder bør vi ikke satse på i framtida? forklar svaret du gir ved hjelp av det du vet om utslipp av drivhusgasser?
D. (10.03.2011)
Svar:
Hei!
Det korte svaret på dette er at vi må satse på fornybare energikilder i fremtiden. Ikke fornybare energkilder som olje, kull og gass vil en gang ta slutt og medfører i tillegg utslipp som skader miljøet. I dag er olje, kull og gass dominerende energikilder på verdensbasis.
Eksempler på fornybare energikilder for fremtiden er solkraft (solceller, solfangere), vindkraft, vannkraft, havenergi og bioenergi (feks ved, pellets).
Les mer om fornybar energi og miljøet her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1635
Mvh StigSvartjenesten enova (16.03.2011)
Konsekvenser ved bruk av solceller
Hei !
Jeg klarer ikke å finne noe særlig om konsekvenser for naturen ved bruk av colceller. Skal ha fremføring, så det haster litt. Håper dere kan gi meg så mye som mulig :)
Takk på forhånd
S. (13.03.2011)
Svar:
Hei!
Følg linken under. Den gir svar på ditt spørsmål.
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1692
Mvh StigSvartjenesten enova (15.03.2011)
Oljeutvinning
Hei, jeg lurer på hva som er positivt med oljeutvinning i lofoten ?
C. (15.03.2011)
Svar:
Hei!
Dette er nok ikke vi de rette til å svare på. Av de positive tingene som nevnes er at det skapes flere arbeidsplasser og at oljeinntektene til Norge vil øke.
Motstanden mot dette bygger på faren for oljesøl som vil skade naturen, fiskefelt og dyreliv.
Mvh StigSvartjenesten enova (15.03.2011)
Spørsmål:
generator
N.N (14.03.2011)
Svar:
Hei!
En generator fungerer som en dynamo.
Elektrisk strøm kan lages ved at man dreier rundt en magnet (med nordpol og sydpol) på innsiden av noen (to eller flere) kveiler med elektriske ledninger. Eventuelt kan man dreie rundt ledninger i et magnetfelt som står i ro. Den maskinen man da har laget kalles en elektrisk generator (dynamo), og den delen som dreies rundt kalles "rotor".
Mvh StigSvartjenesten enova (14.03.2011)
skole spørsmål!
Hvilket stoff er brennstoffet på sola?
E. (13.03.2011)
Svar:
Hei!
Sola består av ca. 70% hydrogen og 28% helium. Alt annet kalles ”metaller” og utgjør mindre enn 2% . Solas energiproduksjon skyldes at flere små kjerner slås sammen til en større. Massen av denne kjernen er litt mindre enn summen av massen til de små, fordi at noe av massen omdannes til energi. Denne prosessen produserer energi i sola, og dermed også energien på jorda. Hvert sekund omdannes 700 millioner tonn hydrogen til 695 millioner tonn helium og 5 millioner tonn energi.
Hvert år mottar jorda 15 000 ganger mer solenergi enn menneskene bruker. Sola gir 1500 ganger mer energi til Norge enn vi bruker. Sola er en fornybar energikilde. Men hvordan kan man utnytte strålene til å danne energi? Er det lønnsomt i forhold til økonomi og miljø? Sola er kilden til alt liv på jorden. Energien i strålene treffer jorden og varmer den opp. Effekten av denne stålingen er strømninger i vann og luft som vi bl.a. kan bruke i vannkraftverk eller vindmøller.
Mvh StigSvartjenesten enova (14.03.2011)
vannkraftverk/vannenergiverk
hvor mange vannkraftverk/vannenergiverk finnes det i norge i dag ? jeg trrenfer bare casvar helst innen fredag pliss svar meg
A. (08.03.2011)
Svar:
Hei!
Vi har dessverre ingen oppdatert oversikt over dette. Her vil NVE være rette instans. Sjekk www.nve.no
Det tallet som NVE opplyser per 1 januar 2006, er at det finnes 976 vannkraftstasjoner i drift.
Under har jeg satt dem opp etter størrelse:
164 vannkraftstasjoner: 0-0,1 MW
192 vannkraftstasjoner: 0,1-1 MW
293 vannkraftstasjoner: 1-10 MW
250 vannkraftstasjoner: 10-100 MW
77 vannkraftstasjoner: 100- MW
Mvh StigSvartjenesten enova (14.03.2011)
SOLENERGI
Hvordan er solen som fremtidig energiløsning?
M.B. (07.03.2011)
Svar:
Hei!
Solen er en enorm energikilde som kan benyttes på mange måter. Solens energi kan benyttes direkte eller inndirekte. Vind og havstrømmer oppstår feks av solens innvirkning på klimaet på jorden.
Energiinnstrålingen fra solen til jordkloden hvert år er flere tusen ganger større enn den energimengden som menneskene i verden bruker og mange ganger større enn jordens totale energireserver.
Solenergi er tilgjengelig over hele jorden og relativt jevnt fordelt mellom landene. I dette perspektivet har solenergi potensiale til å bli den viktigeste fornybare energikilden i framtiden.
Utnyttelse av solenergi baserer seg på bærekraftige og miljøvennlige løsninger.
Solceller og solfangere er løsninger som benytter solstråler som energikilde. Slike løsninger sammen med andre fornybare løsninger som havenergi, vindenergi og energi fra jorda vil være viktige energibærere i fremtiden.
Mvh StigSvartjenesten enova (11.03.2011)