Spør en energirådgiver!

Hei!
Her er det ingen som vet helt sikkert.
Hvor store oljeressurser som finnes er uklare og tallene varierer.

Her kan lese hva regjeringen skriver om dette..
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/olje_og_gass/norges-olje-og-gassressurser-.html?id=443528

Stig

Svartjenesten enova (28.04.2011)

Hei!

Her finner du noen linker med mye nyttig informasjon. Den første linken inneholder også en del info om teknologistatusen til de ulike teknologiene. Det er nok foreløpig et stykke igjen før man vil klare å utnytte bølge- og tidevannskraft i stor skala, men det er en spennende teknologi som trolig får langt større betydning i årene framover :

http://fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1641

http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834321.16

http://www.home.no/vannenergi/bolgekraft.html


Mvh
Oddvar

Svartjenesten enova (27.04.2011)

Hei!

I Norge finner man hovedsaklig olje og gass i havbunnen utenfor norskekysten. De fleste av de norske olje- og gassfeltene ligger i Nordsjøen, men de siste årene har det også blitt mere aktivitet lenger nord, i Norskehavet og Barentshavet. På sidene til Oljedirektoratet finner du en del kart over norsk sokkel som kanskje kan være nyttige (se http://www.npd.no/no/Kart/Sokkelkart/).

Her er også noen flere linker hvor du kan finne nyttig info:

http://www.snl.no/petroleum/dannelse
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/olje_og_gass.html?id=1003
http://ansatte.uit.no/kku000/geostudiesamling/olje.htm

Lykke til!


Mvh.
Oddvar

Svartjenesten enova (27.04.2011)

Hei!
Bølgekraft er i utgangspunktet en 100% fornybar energikilde uten CO2 utslipp. Dersom en ser på det totale regnestykket fra produksjon av utstyr, overføring av energi etc har vi dessverre ikke noe klart regenstykke.

Her er en grei side rundt havkraft:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1641

Dersom er ønsker og fordype seg i dette anbefaler jeg å laste ned denne potensialstudien: http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266

Stig

Svartjenesten enova (19.04.2011)

Hei Nina!
Den beste løsningen er dersom det er mulighet for å levere den strømmen fra vindmøllen som en ikke kan benytte ut på kraftnettet. Slike systemer fungerer i andre land som feks Danmark. En får da betalt av kraftleverandør for den strømmen en leverer fra vindmøllen.

Det finnes også løsninger for små vindmøller (feks i områder der en ikke har fremlagt strøm). Strømmen en ikke benytter fra vindmøllen blir da lagret på spesielle batterier og kan benyttes ved behov. Disse løsningene koster en del og en mister en del energi i prosessen ved lagring.

I litt større anlegg er energilagring mulig med hydrogendrevne brenselceller.

Les mer og vindmøller her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1741
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1937

Stig

Svartjenesten enova (19.04.2011)

Hei Maiken!
En adapter kan "regulere" spenningen (Volt) slik at den er tilpasset den spenningen som feks en motor er beregnet for.

Strømnettet vårt er basert på vekselstrøm, pluss og minus skifter 50 ganger i sekundet (50 Hz). Spenningen er på 220 V. Inne i adapteren er det en transformator som transformeren ned spenningen til ca 12 V. I tillegg blir spenningen likerettet ved hjelp av elektroniske komponenter.

Det betyr at pluggen ut fra adapteren leverer 12 Volt likespenning. Spenningen skifter ikke lenger fra pluss til minus. Kontakten i pluggen har fast pluss og minusspenning.

Les mer om elektrisk spenning her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisk_spenning

Stig

Svartjenesten enova (19.04.2011)

Dette er spørsmål som ikke er lett å svare på.

Gode solcellepanel har ca 14 % virkningsgrad. Det betyr at du får ut maksimum 14 % av solinnstrålingen pr m². Retning og vinkel på solcellepanelet bestemmer også hvor mye strøm som produseres. Solinnstråling, i horisontal retning, for Kristiansand, Oslo og Bergen er henholdsvis 948, 951, og 811 kWh pr m² pr år. På en 30 graders flate vendt mot sør er solinnstråling for Kristiansand, Oslo og Bergen henholdsvis 1 132, 1 149 og 958 kWh pr m² pr år.
Solcellepanel kan utnytte maksimalt 14 % av solinnstrålingen. Regner med at Rogaland har solinnstråling pr m² som ligger i snitt mellom Kristiansand og Oslo. Det betyr for horisontal flate 980 kWh/m² pr år og for 30 grader flate vendt mot sør 1 140 kWh/m². Med 14 % virkningsgrad kan man få produsert fra 137 – 160 kWh pr m² solcellepanel pr år. Vær oppmerksom på at det er dyrt å produsere strøm fra solcellepaneler. Det koster fort 3-4 kroner pr kWh.
Strømmen i 2010 kostet i gjennomsnitt 1,04 kroner pr kWh inkludert nettleie, kraftpris og alle avgifter.

Et solfangeranlegg på 7 m² kan gi en besparelse på ca 2 600 kWh pr år pr husstand.

Besparelse med små vindmøller på taket har vi ikke noen tall på hva de vil gi i energiproduksjon. Det vil være store forskjeller fra sted til sted. Noen steder blåser det bestandig andre plasser er det tilnærmet vindstille hele tiden. Vindmøller montert på tak må være små ellers kan de slite på konstruksjonen av bygningen. Strømproduksjonen blir dermed også lav. En liten vindmølle på for eksempel 60 W ved vindstyrke 10 m/s, rotordiameter 0,9 m, kan levere strøm til noen få lysarmaturer og små elektriske apparater. Disse typene er mer egnet til hyttebruk der det ikke er innlagt strøm.

Venlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (18.04.2011)

Hvis du søker på http://www.miljolare.no/tema/energi/sporsmal/ vil du finne svar på dine spørsmål. Her er utklipp på svar jeg har gitt tidligere på samme spørsmål.

Jordet kontakt:
Det er viktig at kontaktene på bad og kjøkken er jordet. Hvis det er feil med jordingen og du kommer i kontakt med vannkran og komfyr kan det medføre til at du får strøm gjennom deg. Dette kan være farlig.
I tillegg har nye sikringsskap montert jordfeilbrytere som kobler ut spenningen når det oppstår jordfeil


Vekselstrøm i hjemmet:
Svaret er hentet fra Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vekselstr%C3%B8m

Apparater og maskiner som bruker elektrisk energi trenger et annet spenningsnivå enn overføringsstrekninger, disse har mindre tap desto høyere spenningen er. Fordi vekselstrøm etter behov lett kan transformeres mellom forskjellige spenningsnivåer har den derfor blitt standard i strømforsyningsnettet.

Vekselstrøm (her er slangformen brukt, det blir alltid produsert spenninger og strøm-mengden er gitt av lasten) produseres i kraftverk og spenningen transformeres opp slik at energien kan overføres over lange strekninger med reduserte tap. Mengden av energi som transporteres er gitt av spenningen ganger strømmen, P = U * I. Siden det kun er mengden av strøm som fører til tapene (sogar i annen potens) (tap er R * I², hvor R er linjens motstand), over transportveien, gjøres den lav ved at spenningen gjøres høy. På grunn av at likespenning ikke kan transformeres er det idag vanlig i hele verden å bruke vekselstrøm i den elektriske energiforsyningen.

Den internasjonale betegnelsen for vekselstrøm og -spenning er AC (av engelsk Alternating Current).

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (14.04.2011)

Hei!
Råolje er oljen slik den er når man henter den opp fra jordskorpa. Råoljen sendes til oljeraffineri der man skiller ut de forskjellige bestanddelene som man igjen bruker slik vi kjenner oljeproduktene.

Bensin er blant de aller tynneste bestanddelene, og blant disse finner du også diesel og parafin/lett fyringsolje. Deretter kommer forskjellige typer smøreolje og tyngre fyringsolje. Blant de aller tjukkeste oljene finner vi bunkersolje (slik de store båtene bruker) og aller tjukkest er asfaltolja.

Alle disse er såkalte "fraksjoner" (dvs. deler) av råolja. Oppgaven til raffineriene er nettopp å raffinere (foredle) fram de enkelte bestanddelene (fraksjonene) som man til enhver tid ønsker.

Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.

Stig

Svartjenesten enova (14.04.2011)

Hei Kristine!
Dette vil variere mye ut fra hvor stor solstråling det er der solcellen monteres, kvaliteten på solcellen osv.

Som et utganspunkt kan vi regne med at solceller produserer ca 100 kWh strøm per m2 per år i Norge. Dekkes f.eks. hele den sørvendte takflaten med solceller (ca 50 m2) på en vanlig norsk enebolig vil da dette i teorien kunne dekke ca 20 prosent av det totale energibehovet.

Priser har vi ikke helt oversikt over men 50 m2 solceller vil nok koste i området rundt 100.000 kroner. Priser vil variere og må gis i hvert enkelt tilfelle.

Uten å ta hensyn til renteberegninger etc vil det da med dagens energipris ta ca 20 - 25 år og nedbetale dette.

Ett problem med solceller er at energien som produseres må benyttes på samme tid eller ved lagring på batterier. Dette vil da også bli en kostnad som må medtas.

Stig

Svartjenesten enova (14.04.2011)