Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 47 til 56 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
GASS
Hvor i landet finner vi gass?
Hvilke ulike varianter har vi av gass?
Hvilken bedrifter tjener mest penger på varen?
Hvordan frakter vi den til utlandet?
Til hvilke landet i verden frakter vi gass?
Hvilken land er den viktigste kjøperen?
Noen morsomme fakta om gass og olje ?
Og flere ting om gass.
S.A. (07.11.2011)
Svar:
Hei!
Her var det veldig mange spørsmål. Jeg kan hjelpe den med linker til sider der du vil finne de fleste svar, men litt leting må påregnes ;)
http://www.utog.no/?id=757
http://www.olf.no/no/Faktasider/Oljehistorie/
http://www.daria.no/skole/emne/Samfunn/Miljoe/Energi/Olje_og_gass/
http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-vann/Pavirkninger-pa-livet-i-vann/Olje-og-gass/
Mvh StigSvartjenesten enova (11.11.2011)
Ved eller Fossilt?
Hei, hvorfor er det mindre farlig for miljøet og brenne Ved en og brenne fossile energikilder?
G.G. (10.11.2011)
Svar:
Hei!
Det korte svaret på dette er at ved (bioenergi) er en fornybar energikilde. Fossile energikilder er dannet over millioner av år og regnes derfor ikke som fornybar.
Bruk av ved og annen bioenergi er nøytral med hensyn på klimagasser. Det karbondioksidet som dannes ved forbrenning er tidligere tatt opp av planten, og representerer derfor ikke noe nettoutslipp så lenge de stående bioenergireserver ikke utarmes.
Anbefaler denne siden for mere info: www.fornybar.no
Mvh Stig
Mvh StigSvartjenesten enova (11.11.2011)
E M I L
Hva er kapasitiv strøm?
A. (07.11.2011)
Svar:
Hei!
Dette er godt forklart her:
http://w3.elektrofag.info/elektroteknikk/belastningstyper/kapasitiv
Mvh StigSvartjenesten enova (09.11.2011)
utnytte energien
Kan du fortelle veldig enkelt hvordan vi kan utnytte energien i kjemsike forbindelser F.eks i drivstoff, batterier og mat?
S. (03.11.2011)
Svar:
Hei!
Kjemisk energi frigjøres ved kjemiske reaksjoner, det vil si når ett eller flere grunnstoff eller kjemiske forbindelser omdannes til stoff(er) forskjellig fra utgangspunktet.
Kjemisk energi er bundet til grunnstoffene, og som potensiell energi i kjemiske forbindelser. Når kjemisk energi frigjøres, kan den fremkomme i form av varme, lys eller elektrisk energi.
Et eksempel på kjemisk energi er den energi som er bundet i fossile brensler, og som omdannes til varme når det skjer en kjemisk reaksjon (forbrenning). Et annet eksempel er omdanning av kjemisk energi bundet i elektrolytten i et batteri, og som omdannes til elektrisitet.
Er godt forklart her: http://snl.no/forbindelser
Mvh StigSvartjenesten enova (04.11.2011)
Utfordringer ved tidevannskraft
Hvilke utfordringer står man ovenfor ved utbygging av tidevannskraft?
A.H. (31.10.2011)
Svar:
Hei!
Legger ved en link til en potensialstudie som beskriver potensialer, barrierer og teknologi på forskjellige typer havenergi. Tidevannskraft er også godt belyst..
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266
Mvh StigSvartjenesten enova (02.11.2011)
Hva skjer når kull brenner?
Hva skjer når kull brenner? Fikk spm om dette og skal nevne atomer, molekyler, forbrenning og kjemisk forbindelse. Men jeg har ingen anelse! Hjelp meg!
C. (26.10.2011)
Svar:
Hei!
Kull består stort sett bare av karbonatomer. Når kull brenner, har vi et eksempel på en kjemisk reaksjon. Da reagerer karbonatomene med oksygenet i luften, og det blir dannet karbondioksid. Denne gassen har helt andre egenskaper enn kullet og oksygenet.
Forbrenning er godt forklart her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Forbrenning
Mvh StigSvartjenesten enova (31.10.2011)
Energi
Kan du hjelpe meg med å finne kort svaret på et spørsmål:
Hvorfor brukes det så mye energi i de rike landene?
N. (17.10.2011)
Svar:
Hei
Vi, i de rike landene, har god råd. Vi trenger ikke å spare så mye på forbruket. Du kan selv tenke deg å leve uten elektroniske apparater og elektrisk lys og elektrisk varme, i tillegg til å måtte gå istedenfor å ta bussen,fly bil eller tog.
Vi i de rike landene ønsker alle goder derfor er også forbruket vårt veldig høyt. Folk i fattige land har ikke råd til disse godene, det er grunnen til at forbruket er veldig lavt.
Samtidig må vi i de rike landene tenke på at vi må redusere vårt forbruk. De vil ikke være nok ressurser til at hele verden skal kunne sløse så mye som vi. Her må vi ta oss råd til å utvikle nye metoder for å redusere vårt forbruk slik at alle kan få nytte av dette.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond PaascheSvartjenesten enova (28.10.2011)
Damp turbin 1,7 Giw
jeg lurte på om noen vet diametern på røret som fører det varme vannet fra uranbrenslet til der det blir damp. turbinen er på 1,7giw .også hvor varmt er vannet før det blir damp .hvor mange liter vann i sekunede som paserer i røret
T.A.S. (13.10.2011)
Svar:
Hei
Dette er et område som ligger utenfor vår kompetanse.
Svaret på ditt spørsmål har mange parametere. Hvilken type reaktor er det snakk om (trykkvannsreaktor eller kokvannsreaktor), virkningsgrad på turbinen, trykk på dampen og så videre. Det er mulig at noen som driver med kjernekraftverk vet svaret.
Du kan stille spørsmålet til www.vattenfall.no/no/kjernekraft.html
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (26.10.2011)
Hjelp!
Hva skjer når kull brenner?
Altså hvordan skjer det en kjemisk forbindelse?
R. (11.10.2011)
Svar:
Hei!
Kull består stort sett bare av karbonatomer. Når kull brenner, har vi et eksempel på en kjemisk reaksjon. Da reagerer karbonatomene med oksygenet i luften, og det blir dannet karbondioksid. Denne gassen har helt andre egenskaper enn kullet og oksygenet.
Mvh StigSvartjenesten enova (12.10.2011)
Kan vi greie oss med mindre energi?
Hei! Vi har et prosjekt ved universitet der min deloppgave er å svare på om vi kan kan klare oss med mindre energi. Jeg lurte på om dere har noen gode ideer til hva jeg bør fokusere på?
A. (30.09.2011)
Svar:
Hei
Dere stiller spørsmålet om vi kan klare oss med mindre energi. Nå vet jeg ikke helt hva dere mener med vi. Gjelder energiforbruket innen bolig, næring, transport etc? Når det gjelder innen husholdning og næringsbygg så er svaret definitivt JA. Energikravet til bygg skjerpes stadig, lavt energibruk er i fokus.
For oppgradering av næringsbygg, både når det gjelder bygningskroppen og oppvarmingsløsninger fins det offentlige støtteordninger. Innen husholdning er det støtte for energieffektive oppvarmingsløsninger.
Dagens forskrift tilsier at netto energiforbruk til en bolig skal være på maksimum 120 kWh + (1600/oppvarmet BRA m²). For en bolig på 160 m² tilsvarer det 130 kWh pr m², til sammen 20 800 kWh pr år. Til sammenligning vil en bolig med samme størrelse fra 2000 ha et energiforbruk på ca 28 000 kWh pr år. Belysning (sparepærer og LED), hvitevarer (klasse A+++) og andre nye elektriske produkter krever stadig mindre energi.
Vi regner med at innen 2020 er byggeforskriftene innenfor passivhusstandard. Det tilsvarer ca halvparten av forbruket sammenlignet med dagens forskrift. Passivhus betyr at bygget skal kunne holde mest mulig på varmen ved hjelp av passive tiltak. Dette er godt isolerte vegger, vindtett kropp, superisolerte vinduer og effektiv varmegjenvinner til ventilasjon. Vinduer skal orienteres slik at man kan utnytte solvarmen på vinter, vår og høst.
Neste skritt er nullhus der egenprodusert energi og forbruk er i balanse. Nullhuset skal være karbonnøytralt når det gjelder utslipp fra byggematerialer, oppføring og riving. Deretter kommer plusshus som ny etterfølgende forskrift. Et plusshus skaper mer energi gjennom sin levetid enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og riving av bygget.
Innen transportsektoren gis det reduksjon på avgifter til energieffektive fremkomstmidler. Regjeringen ønsker også at mer gods blir transportert via sjøveien og tog i stedet for godsbiler. Dette for å spare drivstoff og miljøutslipp.
Her kan du kontakte Samferdselsdepartementet, www.regjeringen.no/nb/dep/sd.html?id=791, eller Transnova, www.transnova.no, for å få mer informasjon.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (06.10.2011)