Spør en energirådgiver!

Hei!

Er ikke helt sikker på hva du mener. Antar at du spør om hvis f.eks. en lampe står i kontakten og ikke er slått på, bruker den strøm da? Svaret er for lampen er, nei det brukes ikke strøm.
Derimot er det mange apparater som bruker strøm selv om de er "slått av". Et godt eksempel her er TV'er. Selv om du slår av TV'en med fjernkontrollen, slik at TV'en er i standbymodus, vil den fortsatt bruke strøm. Men ikke like mye som den bruker når den er slått på.

Svartjenesten enova (10.01.2012)

Hei

Vikingene brukte ved til oppvarming og til matlaging. Av fett/talg/olje fra planter og dyr samt veke kunne de lage lamper som ga lys. De fleste bodde i langhus. Ofte plasserte de huset i lengderetning slik at det ene mønet var der vinden var mest vanlig. Her plasserte de dyrene. Dette medførte at dyrene var med på å varme opp resten av langhuset. Vinden dro gjennom "fjøset" og inn til boligseksjonen. Jeg regner med at det ikke luktet noe særlig godt :-). Vikingeskipene ble drevet av vindkraft via seil og ren muskelkraft når de måtte ro ved vindstille vær. Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (02.01.2012)

Hei!
Dette temaet er godt forklart på denne siden:
http://vannstand.no/index.php/nb/fakta/tidevann/20-fakta-tidevann-introduksjon

Tidevann kan være en viktig energiressurs i fremtiden. Utfordringen er å utvikle robuste systemer som takler store påkjenninger og krefter i naturen.

Tidevann er en fornybar ressurs (kan ikke brukes opp) og det er svært vikig med hensyn til fremtidens energibruk at vi benytter fornybare energiressurser. Eksempler på energiressurser som ikke er fornybar er olje, kull og gass.

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (19.12.2011)

Hei

Olje og gass går under begrepet hydrokarboner siden de er satt sammen av hydrogen- og karbonatomer:

Eksempel på molekylet til metangass, CH4:

H
│
H-C-H
│
H

Her ser vi at 4 hydrogenatomer kobler seg til ett karbonatom.

Metan er det vi også kjenner som "naturgass".
Metan er den gassen som frigis fra råtnende skog, myrer og søppelfyllinger - men også som promp og fjert fra både mennesker og dyr.
Neste i "rekka" er etan, C2H6:

H H
│ │
H-C-C-H
│ │
H H

Propan, C3H8, som vi kjenner fra gasskomfyren på hytta, har 3 karbonatomer og hydrogenatomene fordelt rundt på samme måten som ovenfor:


H H H
│ │ │
H-C-C-C-H
│ │ │
H H H


Deretter følger Butan, pentan, heksan, oktan osv.

Oljeforbindelsene er lengre og mer kompliserte, men er bygd opp med samme typer kobling av hydrogen- og karbonatomer. Derfor altså hydrokarboner.

PS! "Molekyltegningene blir forskjøvet på nettsiden. Hydrogen (H)binder seg til Karbon (H).

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (12.12.2011)

Hei

Dere vil finne statistikker over energibruk hos Statistisk Sentralbyrå. Se: http://www.ssb.no/energi/ Se også i tabeller som dere finner på høyre side på nettsiden.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (12.12.2011)

Hei

Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.

Se linkene:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (07.12.2011)

Hei

Dette er avhengig av størrelsen på vindmølla og selvfølgelig mengde vind.

Eksempel fra en vindmøllepark i Nordland fylke:
http://www.nordkraftvind.no/no/Vare-prosjekter/Nygardsfjellet-trinn-I/

Her står det tre vindmøller på 2,3 MW hver, tilsammen 6,9 MW. De produserte i 2009 tilsammen 26,3 GWh med driftstid på 3 800 timer. For hver vindmølle blr produksjonen 8,77 GWh eller 8 770 000 kWh.

Ha en fin dag

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (07.12.2011)

Hei!
Dette er et godt og veldig viktig spørsmål.

Det finnes i dag muligheter for å utvikle alternative løsninger som vil kunne dekke fremtidig etterspørsel dersom det er vilje for dette i de forskjellige land. Det vil koste mye men vil være helt nødvendig dersom vi skal sikre nok energi og samtidig ikke forurense så mye at klimaet vårt ødelegges.

Olje og gass vil en dag ta slutt og er i tillegg skadelig for miljøet vårt.

Alternativer som kan tas mer i bruk er blant annet:
Solenergi - solfangere og solceller
Vindenergi - vindmøller
Havenergi - bølgekraft, tidevannskraft osv.
Bioenergi - ved, pellets, avfall osv.
Grunnvarme - bore etter varme i jorda
Vannkraft - det finnes nok flere ressurser her

Det forskes på mange forskjellige måter å lage energi på men det går ikke så fort så lenge det koster mye penger ;)

Her kan du lese mer om fornybar energi:
www.fornybar.no


Mvh Stig

Svartjenesten enova (02.12.2011)

Hei Lars!

Det er vanskelig å svare eksakt hvor mye energi det går til å produsere 1 liter bensin og levere det i Oslo.

Har en rapport jeg kan henvise til som viser produksjonskjeden for bensin, samt energiforbruk for produksjon av 1 liter bensin. Den finnes her: http://vfp1.vestforsk.no/sip/pdf/Felles/Bensin_diesel.pdf

Mvh
Nijlas

Svartjenesten enova (29.11.2011)

Hei Emil-André!

Fyringsolje brukes til oppvarming av bygninger og andre anlegg. Kan brukes i både ovner og fyrkjeler.

Mvh
Nijlas

Svartjenesten enova (29.11.2011)