Spør en energirådgiver!

Hei Synne.
Uten å vite helt konkret hva oppgaven din går ut på ville jeg vel først gå gjennom hva fossile brensler er. Eksempler, hvordan disse utvinnes, hvordan de benyttes i energiformål, utbredelse i bruk i Norge/verden etc. Ta også med forskjellen mellom fornybare- og ikke-fornybare (som er de fossile brenslene) energikilder.

Deretter litt om miljøkonsekvensene ved bruk, herunder drivhuseffekt, sur nedbør, avskoging, erosjon osv.

Greie nettsider om dette kan for eksempel være:

http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml

http://regclim.met.no/norsk/Klimafakta/innhold.htm

http://www.geocities.com/kosmisknsm/drivhus.html

http://www.forskning.no/Artikler/2002/juli/1027938856.67

http://www.nilu.no/index.cfm?ac=topics&folder_id=4343&text_id=7745&view=text

http://no.wikipedia.org/wiki/Oljeraffineri

Da burde du vel være berget vil jeg tro…

Lykke til!

Svartjenesten enova (16.03.2006)

Hei Jarand.
I Norge er det tverrpolitisk enighet om at vi ikke skal produsere energi i atomkraftverk. Hovedårsaken til dette ligger vel først og fremst i at Norge har mange gode alternativer. Atomkraft er derimot vanlig i store deler av Europa. Sverige og Finland har blant annet kjernekraft, og spesielt i Finland er dette en vesentlig kilde til elektrisitetsproduksjonen.

Hilsen Tore

Svartjenesten enova (16.03.2006)

Hei Petter.
Uten å vite helt konkret hva oppgaven din går ut på ville jeg vel først gå gjennom hva fossile brensler er. Eksempler, hvordan disse utvinnes, hvordan de benyttes i energiformål, utbredelse i bruk i Norge/verden etc. Ta også med forskjellen mellom fornybare- og ikke-fornybare (som er de fossile brenslene) energikilder.

Deretter litt om miljøkonsekvensene ved bruk, herunder drivhuseffekt, sur nedbør, avskoging, erosjon osv.

Greie nettsider om dette kan for eksempel være:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml

http://regclim.met.no/norsk/Klimafakta/innhold.htm

http://www.geocities.com/kosmisknsm/drivhus.html

http://www.forskning.no/Artikler/2002/juli/1027938856.67

http://www.nilu.no/index.cfm?ac=topics&folder_id=4343&text_id=7745&view=text

Da burde du vel være berget vil jeg tro…

Lykke til!

Hilsen Tore

Svartjenesten enova (16.03.2006)

Hei.

Vi svarer i utgangspunktet bare på spørsmål knyttet til energi og energibruk. Men dette spørsmålet er forsåvidt besvart tidligere. Søk under "tidligere besvarte spørsmål".
Eller prøv å søke på nettet, f.eks. på www.google.no med søkeord "svovelsyre" - eller kanskje skolenett-sidene har mer?

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.03.2006)

Hei.

Vi svarer i utgangspunktet bare på spørsmål knyttet til energi og energibruk. Men dette spørsmålet er forsåvidt besvart tidligere. Søk under "tidligere besvarte spørsmål".
Eller prøv å søke på nettet, f.eks. på www.google.no med søkeord "svovelsyre" - eller kanskje skolenett-sidene har mer?

PS:
Vi ser forøvrig at siden naturfagsidene hos "puggandplay" har slike svar: (se lenken:)
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Bruk søkeordet "svovelsyre"


Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.03.2006)

Hei.

Vindkraftanleggene som planlegges akkurat nå, bygges med en toppeffekt som varierer mellom 6-7 MW og 200-250 MW.

"Effekt" kan forklares som "øyeblikksenergi", og forteller hovr mye energi som leveres på ett sekund.
Effekt måles gjerne i Watt (W), kilo-Watt (kW) eller Mega-Watt (MW).
("mega" betyr "million" og 1 MW = 1000 kilo-Watt."kilo" betyr "tusen" og 1000*1000=1 million)

For å finne ut hvor mye energi vindparken leverer på ett år, kan man vanligvis gange toppeffekten med 3000 timer. Dette betyr at vindkraftanlegget på 7MW vil levere ca 21.000 MWh, eller 21 GWh (Giga-Watt-timer), mens det på 200 MW vil produsere 600 GWh (= 600 millioner kWh!)

Norske husstander bruker mellom 6 og 10 kW når det er som kaldest. I løpet av et år bruker husstandene 20-25.000 kWh
Dermed kan anlegget på 7 MW levere kraft til ca. 1000 husstander på det kaldeste (hvis det blåser, da...)

For å finne ut mer om de planlagte vindkraftanleggene, kan du slå opp på NVEs sider under "Aktuelt om vindkraft": http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.03.2006)

Hei igjen.

Ved folkeavstemningen i 1980 bestemte det svenske folk seg for at innen 2010 skulle den svenske atomkraften avvikles.

For eksempel er Barsebäck, en av de største, allerede stengt. Det var det svenske regjeringspartiet Socialdemokraterna sammen med Centern og Vänsterpartiet som besluttet at Barsebäck skulle stenge.
«Vår visjon er at Sverige på lang sikt baserer hele sin energitilførsel på fornybar energi,» skrev de tre partiene i en felles pressemelding da vedtaket ble fattet. Men jeg har ikke klart å finne noen konkrete planer.

Du kan lese mer om Sveriges atomkraftverk på bellona.no og på olf.no. Du finner også litt informasjon om hvordan atomkraftverk fungerer på kraftskolen.no og på www.dario.no.

Lykke til!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (13.03.2006)

Hei.

Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.

Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.


Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.

De nasjonale utslippene av CO2 og andre klimagasser kan komme til å øke med 24 % fra 1990 til 2020, dersom det ikke blir satt i gang utslippsreduserende tiltak. Et slikt tiltak er å erstatte fossilt brensel med bioenergi. 1 dekar (10 ∙ 100 m) skog kan i snitt binde om lag 1,5 tonn CO2 per år gjennom sin vekst. Dette svarer til et årlig utslipp fra 640 liter bensin.

Kyotoprotokollen er et forslag til et internasjonalt system av regler for å redusere utslippene av drivhusgasser. Målet med protokollen er å stanse eller bremse det mange mener er en skadelig og menneskeskapt oppvarming av jordkloden. Likevel pågår det fremdeles en debatt om det er klimagasser eller sola som er den viktigste årsaken til klimaendringene.

Kyotoprotokollen ble til under klimakonferansen i Kyoto, Japan i 1997. Dette møtet var en oppfølging av FN-toppmøtet i Rio i 1992. Arbeidet med globale miljøspørsmål kom for alvor på dagsorden da FNs generalforsamling nedsatte Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1983. Kommisjonen ble ledet av Gro Harlem Brundtland, og i 1987 la de fram sin rapport Vår felles framtid”.


mvh
Tore

Svartjenesten enova (13.03.2006)

Hei.

Vi svarer i utgangspunktet bare på spørsmål knyttet til energi og energibruk. Men dette spørsmålet er forsåvidt besvart tidlidligere. Søk under "tidligere besvarte spørsmål".
Eller prøv å søke på nettet, f.eks. på www.google.no med søkeord "svovelsyre" - eller kanskje skolenett-sidene har mer?

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (13.03.2006)

Alt som kan utføre et arbeid er energi. Vi bruker energi når vi utfører et arbeid. Vi bruker energi når vi sykler, går, vasker eller gjør lekser. Energien vi trenger til dette arbeidet, får vi gjennom mat og drikke. Maten som vi lever av, er et resultat av at solen har gitt energi til planter og dyr.

Om du for eksempel vil koke kakao,trenger du elektrisk energi. Kokeplaten utfører et arbeid, nemlig å varme opp kakaoen.

Når vi løper eller går har vi behov for å vite hvor langt. Dette kan måles i meter eller kilometer.
På samme måte er det nødvendig å ha et mål for energi. Du kan telle hvor mange brødskiver du spiser, men du kan også måle hvor mye energi du har fått i deg når du har spist skivene. Denne formen for energi måler vi i kilokalorier eller Joule.

Alle energiformer kan deles inn i bevegelsesenergi eller stillingsenergi. Alt som beveger seg har bevegelsesenergi. All energi som kommer av at noe har en bestemt posisjon eller stilling er stillingsenergi.

Energi er det som får noe til å skje.
Energiloven sier at: Energi kan verken skapes eller forsvinne,bare overføres fra èn energiform til en annen.

OK?
mvh
Tore

Svartjenesten enova (13.03.2006)