Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 26 til 35 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Bølge- og tidevannsenergi
Jeg har noen spørmål angående bølge- og tidevannsenergg!
1. Hvilke energioverganger tar sted i et bølgekraftverk?
2. Hvilke økonomiske utfordringer er det i forbindelse med bølge- og tidevannskraftverk? For eksempel i forhold til vind-, kull- eller vasskraftverk?
3. Hvor mye er bølgeenergi utbredt i Norge?
4. Hvilke land er fremst i forskningen/ bruker mest bøleenergi?
5. Er det sannsynlig at bølge- og tidevannsenergi blir en vanlig energikilde i framtiden?
I.O.Ø. (30.01.2012)
Svar:
Hei!
Her var det mange spørsmål på et område det ikke er så lett og svare kort på.
Jeg legger ved den link til en potensialstudie rundt havenergi der dere vil finne svarene ved å lete litt i rapporten. Bruk oversikten og studer sidene der bølge- og tidevannskraft er beskrevet. Tror dette er den beste løsningen..
Potensialstudie Havenergi:
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266
Lykke til!
Mvh StigSvartjenesten enova (30.01.2012)
Gass
Hva er fordeler og ulemper med gass? Håper å få svar så raskt som mulig.
M.R. (24.01.2012)
Svar:
Hei
Fordelen med gass er:
Høy effekt pr volum, det vil si det er mye energi i gass og gassen kan gi mye varme
Trenger ikke strøm for å virke
Kan brukes til å koke og grille mat
Lage strøm i gasskraftverk
Kan brukes til å varme opp varmtvann
Kan varme opp boligen via gasspeis
Biler kan kjøre på gass i stedet for bensin og diesel, gir da mindre CO2 utslipp
Ulempe med gass:
Kull, olje og gass kalles "fossile" brennstoffer, fordi dette er døde plante- og dyrerester som var "gjemt bort" i jordskorpa for å være der "til evig tid".
Planter og trær som lever i dag binder CO2 når de lever og slipper fri CO2'en når de dør (og råtner). Men denne CO2-gassen går i en naturlig runddans, og er "ment" å skulle være der.
Den gamle, fossile CO2-gassen kommer på toppen av dette, og gjør at mengden CO2 i atmosfæren altså øker.
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.
Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.
Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.
Vi har brent store mengder olje og kull (samt gass) for å skaffe oss energi. Dette har sluppet løs ekstra mye karbondioksid (CO2) til atmosfæren. CO2 er en gass som gjør at jorda holder bedre på varmen - slik glasset i et drivhus gjør. (Derfor snakker vi om "drivhuseffekten" fra klimagassene).
Ulemper ved global oppvarming kan være:
* Isen smelter på polene og på Grønland
* Havet stiger 8-10 meter (bare pga. Grønland) og oversvømmer kjempestore landområder
* Millioner av mennesker mister hjem og landområder
* Disse menneskene blir klimaflyktninger
* Golfstrømmen stopper opp
* Det blir til slutt ny istid hos oss - eller
* Det blir vått og fuktig i våre områder
* Andre områder får ekstremvarme og tørke.
* Generelt blir det mer ekstremvær
* Dyrearter utryddes på land og i vann.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (27.01.2012)
Lysår
Hva måler vi med enheten lysår ?
K. (19.01.2012)
Svar:
Hei!
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien. Det er den distansen lyset tilbakelegger på et år.
Les mer her:
http://snl.no/lys%C3%A5r
NijlasSvartjenesten enova (20.01.2012)
Den industrielle revlosjonen
Fortell om den første dampmaskinen og hva den etterhvert kunne brukes til
I. (16.01.2012)
Svar:
Hei
Kikk på nettsiden http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin da vil du finne svar der på dine spørsmål.
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (19.01.2012)
Kull
Hva bruker vi kull til og på hvilken måte er kull en kilde til forurensinig?
A. (11.01.2012)
Svar:
Hei
Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blant annet i produksjon av stål.
Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.
Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (12.01.2012)
stikkontakt
Bruker man strøm når stikkontakten er koblet til støppslet uten at enheten kontakten er koblet til, er på?
A. (09.01.2012)
Svar:
Hei!
Er ikke helt sikker på hva du mener. Antar at du spør om hvis f.eks. en lampe står i kontakten og ikke er slått på, bruker den strøm da? Svaret er for lampen er, nei det brukes ikke strøm.
Derimot er det mange apparater som bruker strøm selv om de er "slått av". Et godt eksempel her er TV'er. Selv om du slår av TV'en med fjernkontrollen, slik at TV'en er i standbymodus, vil den fortsatt bruke strøm. Men ikke like mye som den bruker når den er slått på.Svartjenesten enova (10.01.2012)
energiform
hvilke energiform ble brukt her i lands i vikingtida, omtrent 1000 e.kr.
S. (02.01.2012)
Svar:
Hei
Vikingene brukte ved til oppvarming og til matlaging. Av fett/talg/olje fra planter og dyr samt veke kunne de lage lamper som ga lys. De fleste bodde i langhus. Ofte plasserte de huset i lengderetning slik at det ene mønet var der vinden var mest vanlig. Her plasserte de dyrene. Dette medførte at dyrene var med på å varme opp resten av langhuset. Vinden dro gjennom "fjøset" og inn til boligseksjonen. Jeg regner med at det ikke luktet noe særlig godt :-). Vikingeskipene ble drevet av vindkraft via seil og ren muskelkraft når de måtte ro ved vindstille vær. Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (02.01.2012)
hei
hvordan blir tidevann laget, lagret og utnyttet, hvordan er Tidevannskraft i fremtiden og hva er fordelene med tidevann?
N. (18.12.2011)
Svar:
Hei!
Dette temaet er godt forklart på denne siden:
http://vannstand.no/index.php/nb/fakta/tidevann/20-fakta-tidevann-introduksjon
Tidevann kan være en viktig energiressurs i fremtiden. Utfordringen er å utvikle robuste systemer som takler store påkjenninger og krefter i naturen.
Tidevann er en fornybar ressurs (kan ikke brukes opp) og det er svært vikig med hensyn til fremtidens energibruk at vi benytter fornybare energiressurser. Eksempler på energiressurser som ikke er fornybar er olje, kull og gass.
Lykke til!
Mvh StigSvartjenesten enova (19.12.2011)
hydrokarboner
hvordan kan man knytte olje og gass til begrepet hydrkarboner
S.G. (07.12.2011)
Svar:
Hei
Olje og gass går under begrepet hydrokarboner siden de er satt sammen av hydrogen- og karbonatomer:
Eksempel på molekylet til metangass, CH4:
H
│
H-C-H
│
H
Her ser vi at 4 hydrogenatomer kobler seg til ett karbonatom.
Metan er det vi også kjenner som "naturgass".
Metan er den gassen som frigis fra råtnende skog, myrer og søppelfyllinger - men også som promp og fjert fra både mennesker og dyr.
Neste i "rekka" er etan, C2H6:
H H
│ │
H-C-C-H
│ │
H H
Propan, C3H8, som vi kjenner fra gasskomfyren på hytta, har 3 karbonatomer og hydrogenatomene fordelt rundt på samme måten som ovenfor:
H H H
│ │ │
H-C-C-C-H
│ │ │
H H H
Deretter følger Butan, pentan, heksan, oktan osv.
Oljeforbindelsene er lengre og mer kompliserte, men er bygd opp med samme typer kobling av hydrogen- og karbonatomer. Derfor altså hydrokarboner.
PS! "Molekyltegningene blir forskjøvet på nettsiden. Hydrogen (H)binder seg til Karbon (H).
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (12.12.2011)
Fossile brennstoffer i Norge
Hei. Vi er to jenter som skal ha om fossile brenstoffer på skolen. Og vi har et spørsmål, vi ikke finner svar på.
Hvor stor del av energiforbruket i Norge er basert på fossile brennstoffer?
A.V. (09.12.2011)
Svar:
Hei
Dere vil finne statistikker over energibruk hos Statistisk Sentralbyrå. Se: http://www.ssb.no/energi/ Se også i tabeller som dere finner på høyre side på nettsiden.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (12.12.2011)