Spør en energirådgiver!

geotermisk energi

kan du fortelle om bruken og misbruken av geotermisk energi

M. (01.02.2012)

Svar:

Hei!

Geotermisk energi er varme fra jordas indre som stiger opp mot jordoverflaten, med bidrag av varme fra radioaktive prosesser i øvre lag av jordskorpa.

Fordelen ved å benytte denne energien er at den er miljøvennlig, dvs. at bruken ikke innebærer utslipp av farlige eller uheldige miljøgasser. En kan utnytte varme kilder til fjernvarme, slik som på Island. I vulkanske områder kan en også utnytte denne energien til el-produksjon, men ikke uten problemer.

Vulkanske områder er spesielt godt egnet for utnyttelse av geotermisk energi, men her er faren for jordskjelv også størst, slik at dette begrenser gjerne den fysiske størrelsen for anlegg til f.eks. elektrisitetsproduksjon. I Norge krever utnyttelsen temmelig dype borehull, noe som er kostbart.

Du kan lese litt mer om fordeler og ulemper ved geotermisk energi på denne linken (klikk på de enkelte overskriftene): http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1053

Med hilsen Stig

Svartjenesten enova (02.02.2012)

hei

Korleis kan dei ulike komponentene i råolje skiljet frå kvarandre?

M. (01.02.2012)

Svar:

Hei!
Råolje er oljen slik den er når man henter den opp fra jordskorpa. Råoljen sendes til oljeraffineri der man skiller ut de forskjellige bestanddelene som man igjen bruker slik vi kjenner oljeproduktene.

Bensin er blant de aller tynneste bestanddelene, og blant disse finner du også diesel og parafin/lett fyringsolje. Deretter kommer forskjellige typer smøreolje og tyngre fyringsolje. Blant de aller tjukkeste oljene finner vi bunkersolje (slik de store båtene bruker) og aller tjukkest er asfaltolja.

Alle disse er såkalte "fraksjoner" (dvs. deler) av råolja. Oppgaven til raffineriene er nettopp å raffinere (foredle) fram de enkelte bestanddelene (fraksjonene) som man til enhver tid ønsker.

Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.

Bruk linkene under for å få mere utfyllende info:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx
http://www.daria.no/skole/?tekst=9431

Mvh Stig

Svartjenesten enova (02.02.2012)

fel

N.N (01.02.2012)

Svar:

?

Svartjenesten enova (01.02.2012)

kullkraft

hei, jeg lurer på om du kan svare på disse spørsmålene for meg.
1. Hva er fordelene og hva er ulempene med kullfraft? Fornybar, ikke fornybar, forurensing, økonomi.
2.hvordan fungerer energikilden?tekniske utfordringer, efekt, hvilken energiform blir utnyttet(energioverganger.
3. hvor utbredt er energikilden i dag,i norge, i verden. hvor mye energi produseres? fremtidsutsiktene?

A. (30.01.2012)

Svar:

Hei!
Kull regnes ikke som en fornybar energikilde.

Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten.

I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blabt annet i produksjon av stål.

Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo.

Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av karbondioksid, svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.

Kull er mer karbonintensivt enn andre fossile brensler som olje og gass, og bruken av kull fører derfor til store utslipp av karbondioksid. Dette bidrar til å øke den menneskeskapte drivhuseffekten som igjen fører til at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.

Her kan du lese mere fakta om kull:
http://energilink.tu.no/leksikon/kullkraft.aspx
http://no.wikipedia.org/wiki/Kullkraftverk
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kullkraft.htm
http://www.bellona.no/subjects/Kull

Mvh Stig

Svartjenesten enova (30.01.2012)

Bølge- og tidevannsenergi

Jeg har noen spørmål angående bølge- og tidevannsenergg!

1. Hvilke energioverganger tar sted i et bølgekraftverk?
2. Hvilke økonomiske utfordringer er det i forbindelse med bølge- og tidevannskraftverk? For eksempel i forhold til vind-, kull- eller vasskraftverk?
3. Hvor mye er bølgeenergi utbredt i Norge?
4. Hvilke land er fremst i forskningen/ bruker mest bøleenergi?
5. Er det sannsynlig at bølge- og tidevannsenergi blir en vanlig energikilde i framtiden?

N.N (30.01.2012)

Svar:

Hei!
Her var det mange spørsmål på et område det ikke er så lett og svare kort på.

Jeg legger ved den link til en potensialstudie rundt havenergi der dere vil finne svarene ved å lete litt i rapporten. Bruk oversikten og studer sidene der bølge- og tidevannskraft er beskrevet. Tror dette er den beste løsningen..

Potensialstudie Havenergi:
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (30.01.2012)

Bølge- og tidevannsenergi

Jeg har noen spørmål angående bølge- og tidevannsenergg!

1. Hvilke energioverganger tar sted i et bølgekraftverk?
2. Hvilke økonomiske utfordringer er det i forbindelse med bølge- og tidevannskraftverk? For eksempel i forhold til vind-, kull- eller vasskraftverk?
3. Hvor mye er bølgeenergi utbredt i Norge?
4. Hvilke land er fremst i forskningen/ bruker mest bøleenergi?
5. Er det sannsynlig at bølge- og tidevannsenergi blir en vanlig energikilde i framtiden?

I.O.Ø. (30.01.2012)

Svar:

Hei!
Her var det mange spørsmål på et område det ikke er så lett og svare kort på.

Jeg legger ved den link til en potensialstudie rundt havenergi der dere vil finne svarene ved å lete litt i rapporten. Bruk oversikten og studer sidene der bølge- og tidevannskraft er beskrevet. Tror dette er den beste løsningen..

Potensialstudie Havenergi:
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (30.01.2012)

Gass

Hva er fordeler og ulemper med gass? Håper å få svar så raskt som mulig.

M.R. (24.01.2012)

Svar:

Hei

Fordelen med gass er:

Høy effekt pr volum, det vil si det er mye energi i gass og gassen kan gi mye varme
Trenger ikke strøm for å virke
Kan brukes til å koke og grille mat
Lage strøm i gasskraftverk
Kan brukes til å varme opp varmtvann
Kan varme opp boligen via gasspeis
Biler kan kjøre på gass i stedet for bensin og diesel, gir da mindre CO2 utslipp

Ulempe med gass:

Kull, olje og gass kalles "fossile" brennstoffer, fordi dette er døde plante- og dyrerester som var "gjemt bort" i jordskorpa for å være der "til evig tid".
Planter og trær som lever i dag binder CO2 når de lever og slipper fri CO2'en når de dør (og råtner). Men denne CO2-gassen går i en naturlig runddans, og er "ment" å skulle være der.
Den gamle, fossile CO2-gassen kommer på toppen av dette, og gjør at mengden CO2 i atmosfæren altså øker.

Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.

Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.

Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.

Vi har brent store mengder olje og kull (samt gass) for å skaffe oss energi. Dette har sluppet løs ekstra mye karbondioksid (CO2) til atmosfæren. CO2 er en gass som gjør at jorda holder bedre på varmen - slik glasset i et drivhus gjør. (Derfor snakker vi om "drivhuseffekten" fra klimagassene).

Ulemper ved global oppvarming kan være:
* Isen smelter på polene og på Grønland
* Havet stiger 8-10 meter (bare pga. Grønland) og oversvømmer kjempestore landområder
* Millioner av mennesker mister hjem og landområder
* Disse menneskene blir klimaflyktninger
* Golfstrømmen stopper opp
* Det blir til slutt ny istid hos oss - eller
* Det blir vått og fuktig i våre områder
* Andre områder får ekstremvarme og tørke.
* Generelt blir det mer ekstremvær
* Dyrearter utryddes på land og i vann.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (27.01.2012)

Lysår

Hva måler vi med enheten lysår ?

K. (19.01.2012)

Svar:

Hei!

Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien. Det er den distansen lyset tilbakelegger på et år.

Les mer her:
http://snl.no/lys%C3%A5r

Nijlas

Svartjenesten enova (20.01.2012)

Den industrielle revlosjonen

Fortell om den første dampmaskinen og hva den etterhvert kunne brukes til

I. (16.01.2012)

Svar:

Hei

Kikk på nettsiden http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin da vil du finne svar der på dine spørsmål.

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (19.01.2012)

Kull

Hva bruker vi kull til og på hvilken måte er kull en kilde til forurensinig?

A. (11.01.2012)

Svar:

Hei

Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blant annet i produksjon av stål.

Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.

Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (12.01.2012)