Spør en energirådgiver!

Hatt til utedel av varmepumpe

Jeg vet at varmepumpe helst bør stå under tak, og samtidig at fri tilgang på "frisk" luft er viktig for at den skal fungere tilfredsstillende. Jeg har min utedel på sørvegg under tak.
Hvis jeg setter på en "hatt" over den, for eksempel en "drivbenk på stylter", sånn at luften rundt viften vil kunne være varmet opp av sola. Vil det være noen effekt av dette?

Ø. (10.02.2012)

Svar:

Slik jeg har forstått det så vil det være tak av glass/plast over og delvis på siden og front av varmepumpen. Omgivelsesluften må få tilgang og vil bli satt i bevegelse fra viften i varmepumpen.

Tror ikke at det vil bli noen særlig effekt. I så fall marginalt.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (14.02.2012)

bølgekraft miljø

Hei! Jeg lurer på om hvordan bølgekraft er for miljøet, medfører det noen problemer osv?

S. (05.02.2012)

Svar:

Hei!
Bølgekraft vil i hovedsak være postivt for miljøet da det medfører mer fornybar energi, som igjen kan erstatte bruken av fossil og ikke fornybar energi (olje, gass, kull etc),og som medfører utslipp av klimagasser.

Noe ulemper vil det alltid være når en bygger anlegg i naturen. I en potensialstudie lansert av Enova blir det nevnt noen generelle punkt rundt miljøpåvirkning. Se på side 40.

Her laster du ned studien:
https://www.enova.no/upload_images/76E5C28463734B7081A918A3AC2C2B76.pdf

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (08.02.2012)

Spørsmål:

På kva måte er oljemolekyl likevel ulike?

N.N (01.02.2012)

Svar:

Hei!

Hydrokarboner er et fellesnavn på olje og gass (Dvs. alle forskjellige oljeprodukter, som bensin, diesel, parafin, tungolje osv. og petroleums-gasser). Oljemolekyler er bygd opp av atomene hydrogen og karbon.

De ulike komponentene i råolje skilles ved raffinering, som egentlig er en destillasjonsprosess. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

Her finner du en skisse på hvordan det fungerer, og utfyllende svar på dine spørsmål: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Petrokjemi

Mvh Stig

Svartjenesten enova (03.02.2012)

Bølgekraft

Hvilket tiltak kan gjøre bølgekraft lønnsom?

I.M. (02.02.2012)

Svar:

Hei!
Dette er det ikke enkelt å svare kort på. Først og fremst handler det om lønnsomhet og teknologi/konstruksjoner som er rodbuste nok. Med dagens energipriser er det generelt en utfordring å få lønnsomhet i alternative energiløsninger.

På denne linken kan du laste ned en studie og havenergi og der bølgekraft er godt beskrevet:

http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (03.02.2012)

Francis turbin

Hei, vi har fått disse turbindata til et skoleprosjekt
F60-335
He=62m
n=1500min-1
Q=0.75m3/s
P=405kW
Hva betyr disse dataene.

N.N (01.02.2012)

Svar:

Hei!

Turbin type: F60-335
P: effekt
Q: volumstrøm, slukeevne
n: omdreininger pr min
He: fallhøyde (netto)

Mvh
Nijlas

Svartjenesten enova (03.02.2012)

geotermisk energi

kan du fortelle om bruken og misbruken av geotermisk energi

M. (01.02.2012)

Svar:

Hei!

Geotermisk energi er varme fra jordas indre som stiger opp mot jordoverflaten, med bidrag av varme fra radioaktive prosesser i øvre lag av jordskorpa.

Fordelen ved å benytte denne energien er at den er miljøvennlig, dvs. at bruken ikke innebærer utslipp av farlige eller uheldige miljøgasser. En kan utnytte varme kilder til fjernvarme, slik som på Island. I vulkanske områder kan en også utnytte denne energien til el-produksjon, men ikke uten problemer.

Vulkanske områder er spesielt godt egnet for utnyttelse av geotermisk energi, men her er faren for jordskjelv også størst, slik at dette begrenser gjerne den fysiske størrelsen for anlegg til f.eks. elektrisitetsproduksjon. I Norge krever utnyttelsen temmelig dype borehull, noe som er kostbart.

Du kan lese litt mer om fordeler og ulemper ved geotermisk energi på denne linken (klikk på de enkelte overskriftene): http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1053

Med hilsen Stig

Svartjenesten enova (02.02.2012)

hei

Korleis kan dei ulike komponentene i råolje skiljet frå kvarandre?

M. (01.02.2012)

Svar:

Hei!
Råolje er oljen slik den er når man henter den opp fra jordskorpa. Råoljen sendes til oljeraffineri der man skiller ut de forskjellige bestanddelene som man igjen bruker slik vi kjenner oljeproduktene.

Bensin er blant de aller tynneste bestanddelene, og blant disse finner du også diesel og parafin/lett fyringsolje. Deretter kommer forskjellige typer smøreolje og tyngre fyringsolje. Blant de aller tjukkeste oljene finner vi bunkersolje (slik de store båtene bruker) og aller tjukkest er asfaltolja.

Alle disse er såkalte "fraksjoner" (dvs. deler) av råolja. Oppgaven til raffineriene er nettopp å raffinere (foredle) fram de enkelte bestanddelene (fraksjonene) som man til enhver tid ønsker.

Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.

Bruk linkene under for å få mere utfyllende info:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx
http://www.daria.no/skole/?tekst=9431

Mvh Stig

Svartjenesten enova (02.02.2012)

fel

N.N (01.02.2012)

Svar:

?

Svartjenesten enova (01.02.2012)

kullkraft

hei, jeg lurer på om du kan svare på disse spørsmålene for meg.
1. Hva er fordelene og hva er ulempene med kullfraft? Fornybar, ikke fornybar, forurensing, økonomi.
2.hvordan fungerer energikilden?tekniske utfordringer, efekt, hvilken energiform blir utnyttet(energioverganger.
3. hvor utbredt er energikilden i dag,i norge, i verden. hvor mye energi produseres? fremtidsutsiktene?

A. (30.01.2012)

Svar:

Hei!
Kull regnes ikke som en fornybar energikilde.

Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten.

I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blabt annet i produksjon av stål.

Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo.

Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av karbondioksid, svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.

Kull er mer karbonintensivt enn andre fossile brensler som olje og gass, og bruken av kull fører derfor til store utslipp av karbondioksid. Dette bidrar til å øke den menneskeskapte drivhuseffekten som igjen fører til at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.

Her kan du lese mere fakta om kull:
http://energilink.tu.no/leksikon/kullkraft.aspx
http://no.wikipedia.org/wiki/Kullkraftverk
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kullkraft.htm
http://www.bellona.no/subjects/Kull

Mvh Stig

Svartjenesten enova (30.01.2012)

Bølge- og tidevannsenergi

Jeg har noen spørmål angående bølge- og tidevannsenergg!

1. Hvilke energioverganger tar sted i et bølgekraftverk?
2. Hvilke økonomiske utfordringer er det i forbindelse med bølge- og tidevannskraftverk? For eksempel i forhold til vind-, kull- eller vasskraftverk?
3. Hvor mye er bølgeenergi utbredt i Norge?
4. Hvilke land er fremst i forskningen/ bruker mest bøleenergi?
5. Er det sannsynlig at bølge- og tidevannsenergi blir en vanlig energikilde i framtiden?

N.N (30.01.2012)

Svar:

Hei!
Her var det mange spørsmål på et område det ikke er så lett og svare kort på.

Jeg legger ved den link til en potensialstudie rundt havenergi der dere vil finne svarene ved å lete litt i rapporten. Bruk oversikten og studer sidene der bølge- og tidevannskraft er beskrevet. Tror dette er den beste løsningen..

Potensialstudie Havenergi:
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (30.01.2012)