Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 11 til 20 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
vindkraft
Hei, lurer på om dere kan svare på dette.
Hvordan fungerer vindenergi? Tekniske utfordriger, effekt, hvilken energiform blir utnyttet?
A. (21.02.2012)
Svar:
Hei
En vindmølle fungerer ved hjelp av at vind får vindmøllebladene til å bevege seg rundt en aksling. Det er denne bevegelsesenergien som får akslingen til å overføre mekanisk energi til et gir som igjen får en generator til å rotere og lage strøm.
Hvis vindstyrken er for høy må vindmøllen konstrueres slik at ikke gir, propellblad og annet går i stykker. Da dreies vinkelen på vindmøllebladene slik at vindens energi blir redusert.
Du kan lese mer her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1742
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond PaascheSvartjenesten enova (23.02.2012)
Olje
Hva er fremtidsutsiktene til olje I dag
O. (22.02.2012)
Svar:
Hei har svar på omtrent samme spørsmål i dag.
Viser til statistikk fra BP.
http://www.bp.com/assets/bp_internet/globalbp/globalbp_uk_english/reports_and_publications/statistical_energy_review_2011/STAGING/local_assets/pdf/statistical_review_of_world_energy_full_report_2011.pdf
Statistikken viser blant annet gjenværende års produksjon basert på kjente reserver og hvis produksjonen er like stor som siste år fremover.
Hvis produksjonsmengden basert på 2010, og det som er kjent av reserver, så har vi i Norge reserver for 8,5 års produksjon igjen av olje. Vær oppmerksom på at det stadig letes etter nye oljekilder og det utvikles også metoder for å "presse" ut mer olje av brønnene som er i produksjon. Tallet for gjenværende års produksjon kan være høyere. For verden som helhet har verden reserver for 46,2 år med oljeproduksjon forutsatt samme produksjonmengder og ikke noe nye funn av olje.
Norge produserte 98,6 millioner tonn olje i 2010. Dette tilsvarer ca. 434 TWh. Til sammenligning var produksjonen av norsk vannkraft i 2010 ca. 118 TWh.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond PaascheSvartjenesten enova (23.02.2012)
olje
hei.
kan jeg lurer på om du kan gi meg svaret på disse spørsmålene?
Hvor utbredt er energikilden i dag, i norge,i verden. Hvor mye energi produseres? fremtidsutsiktene
O. (22.02.2012)
Svar:
Hei
Viser til statistikk fra BP.
http://www.bp.com/assets/bp_internet/globalbp/globalbp_uk_english/reports_and_publications/statistical_energy_review_2011/STAGING/local_assets/pdf/statistical_review_of_world_energy_full_report_2011.pdf
Statistikken viser blant annet gjenværende års produksjon basert på kjente reserver og hvis produksjonen er like stor som siste år fremover.
Hvis produksjonsmengden basert på 2010, og det som er kjent av reserver, så har vi i Norge reserver for 8,5 års produksjon igjen av olje. Vær oppmerksom på at det stadig letes etter nye oljekilder og det utvikles også metoder for å "presse" ut mer olje av brønnene som er i produksjon. Tallet for gjenværende års produksjon kan være høyere. For verden som helhet har verden reserver for 46,2 år med oljeproduksjon forutsatt samme produksjonmengder og ikke noe nye funn av olje.
Norge produserte 98,6 millioner tonn olje i 2010. Dette tilsvarer ca. 434 TWh. Til sammenligning var produksjonen av norsk vannkraft i 2010 ca. 118 TWh.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond PaascheSvartjenesten enova (23.02.2012)
kol
kvar i Norger er kolkraftverka plasserte?
L.M. (23.02.2012)
Svar:
Hei
Vi har kun ett kullkraftverk i Norge og det er på Svalbard i Longyearbyen.
Se: http://no.wikipedia.org/wiki/Longyear_Energiverk
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond PaascheSvartjenesten enova (23.02.2012)
hallo?
hvor i sola blir energien produsert?
N.N (14.02.2012)
Svar:
Hei
Det er i kjernen av sola at energien blir produsert. Kjernens diameter er ca. 20 % av diameteren til hele sola. I kjernen foregår det fusjon mellom hydrogenatomer. Fusjon er en kjernefysisk sammensmelting av atomkjerner. Denne kjernefysiske reaksjonen foregår langsomt. Det er derfor at sola kan brenne i milliarder av år uten å eksplodere.
Du kan lese mer om sola her: http://no.wikipedia.org/wiki/Solen
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (17.02.2012)
Hatt til utedel av varmepumpe
Jeg vet at varmepumpe helst bør stå under tak, og samtidig at fri tilgang på "frisk" luft er viktig for at den skal fungere tilfredsstillende. Jeg har min utedel på sørvegg under tak.
Hvis jeg setter på en "hatt" over den, for eksempel en "drivbenk på stylter", sånn at luften rundt viften vil kunne være varmet opp av sola. Vil det være noen effekt av dette?
Ø. (10.02.2012)
Svar:
Slik jeg har forstått det så vil det være tak av glass/plast over og delvis på siden og front av varmepumpen. Omgivelsesluften må få tilgang og vil bli satt i bevegelse fra viften i varmepumpen.
Tror ikke at det vil bli noen særlig effekt. I så fall marginalt.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (14.02.2012)
bølgekraft miljø
Hei! Jeg lurer på om hvordan bølgekraft er for miljøet, medfører det noen problemer osv?
S. (05.02.2012)
Svar:
Hei!
Bølgekraft vil i hovedsak være postivt for miljøet da det medfører mer fornybar energi, som igjen kan erstatte bruken av fossil og ikke fornybar energi (olje, gass, kull etc),og som medfører utslipp av klimagasser.
Noe ulemper vil det alltid være når en bygger anlegg i naturen. I en potensialstudie lansert av Enova blir det nevnt noen generelle punkt rundt miljøpåvirkning. Se på side 40.
Her laster du ned studien:
https://www.enova.no/upload_images/76E5C28463734B7081A918A3AC2C2B76.pdf
Lykke til!
Mvh StigSvartjenesten enova (08.02.2012)
Spørsmål:
På kva måte er oljemolekyl likevel ulike?
N.N (01.02.2012)
Svar:
Hei!
Hydrokarboner er et fellesnavn på olje og gass (Dvs. alle forskjellige oljeprodukter, som bensin, diesel, parafin, tungolje osv. og petroleums-gasser). Oljemolekyler er bygd opp av atomene hydrogen og karbon.
De ulike komponentene i råolje skilles ved raffinering, som egentlig er en destillasjonsprosess. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.
Her finner du en skisse på hvordan det fungerer, og utfyllende svar på dine spørsmål: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Petrokjemi
Mvh StigSvartjenesten enova (03.02.2012)
Bølgekraft
Hvilket tiltak kan gjøre bølgekraft lønnsom?
I.M. (02.02.2012)
Svar:
Hei!
Dette er det ikke enkelt å svare kort på. Først og fremst handler det om lønnsomhet og teknologi/konstruksjoner som er rodbuste nok. Med dagens energipriser er det generelt en utfordring å få lønnsomhet i alternative energiløsninger.
På denne linken kan du laste ned en studie og havenergi og der bølgekraft er godt beskrevet:
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266
Lykke til!
Mvh StigSvartjenesten enova (03.02.2012)
Francis turbin
Hei, vi har fått disse turbindata til et skoleprosjekt
F60-335
He=62m
n=1500min-1
Q=0.75m3/s
P=405kW
Hva betyr disse dataene.
N.N (01.02.2012)
Svar:
Hei!
Turbin type: F60-335
P: effekt
Q: volumstrøm, slukeevne
n: omdreininger pr min
He: fallhøyde (netto)
Mvh
NijlasSvartjenesten enova (03.02.2012)