Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 119 til 2 128 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Varmekraftverk
Jeg vet jo at varmekraftverk kan være itt farlige på grunn av utslipp fra co2, mn har det noe å si hvis sverige og danmark har varmekraftverk? Er dt farlig for Norge? Er dt farlig å jobbe på et varmekraftverk?
K. (22.03.2006)
Svar:
Hei Katrine.
Prinsippet i et varmekraftverk er at termisk energi (varme) som frigjøres ved forbrenning eller fisjon, omdannes til elektrisk energi i en generator.
Hvordan generatoren drives, vil variere. Her kan det være aktuelt å benytte dampturbiner, gassturbiner eller motorer. I et varmekraftverk vil kjemisk energi, bundet i for eksempel olje eller gass, eller kjerneenergi knyttet til fisjonsprosesser, omdannes til elektrisk energi .
Brenselet i et varmekraftverk kan være fossile brensler (som kull, olje og gass) eller biobrensel. Et kjernekraftverk vil også være et varmekraftverk.
Les mer om dette her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
Lykke til!
mvh
ToreSvartjenesten enova (23.03.2006)
Forurensning!
Hvordan forurensing har vi i Norge? Hva gjør vi for å hindre forurensingene?
S. (22.03.2006)
Svar:
Hei Silje.
Vi arbeider konkret bare med stasjonær energi og energibruk. Det vil si at vi ikke arbeider med spørsmålsstillinger knyttet til transport.
For å få en helhetlig oversikt over alle typer forurensning anbefaler jeg deg å studere denne linken:
http://www.miljostatus.no/
Her vil du finne de svarene du søker.
Lykke til!
mvh ToreSvartjenesten enova (23.03.2006)
energi
hvor mye fornybar energi produseres det i norge?
N.N (22.03.2006)
Svar:
Norge er i den heldige situasjonen at det aller meste av energien vi benytter til oppvarming, belysning etc. stammer fra fornybare energikilder som vannkraft, bioenergi og vindkraft. All energibruk til transport, og en del av den energien som benyttes til industriformål er derimot ikke-fornybar. Olje og gass er de viktigste kildene her.
Fordelingen av det totale forbruket på 168 TWh (terrawatt timer) i 2004 (kun stasjonært forbruk, transport er her holdt utenom):
* Elektrisitet, 109 TWh (Fornybare)
* Bioenergi, 14 TWh
* Oljeprodukter, 23 TWh (ikke fornybare)
* Gass, 6,4 TWh
* kull/koks, 15,6 TWh
Nyttig link hvor du kan finne mer om energibruk, både stasjonær og til transportformål:
http://www.ssb.no/emner/01/03/10/energi/
Lykke til!
mvh ToreSvartjenesten enova (23.03.2006)
atomkraftverk
kan jeg få litt info om atomkraftverk
D. (22.03.2006)
Svar:
Hei Daniel!
Skriv ordet atomkraftverk i søkeruta, slik som vi ber om, og du vil finne flere svar.
Vi oppfordrer alle til å bruke søkeruta først for å se om spørsmålet er besvart tidligere!
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (22.03.2006)
Solenergi
Hvordan brukte man solenergi før i tiden?
M. (22.03.2006)
Svar:
Hei Marita!
Jorda har alltid mottatt energi fra sola, og menneskene har brukt energien direkte, kanskje ofte uten at de har tenkt over det. De har hengt nyvaskede klær til tørking i solvarmen, og mange nyttevekster er dyrket i solvendte lier for å få større avling, for å nevne noen eksempler. Husene mottar solvarme, særlig gjennom vinduene.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (22.03.2006)
heisann!!
jeg har om atomkraft i sverige å som prosjektarbeid på skolen og jeg lurte på om dere visste noe om hvilke svenske partier som er for nedleggingen av atomkraftverkene i sverige, og hvilke partier som er imot.
på forhånd takk!!
J.K. (21.03.2006)
Svar:
Hei Jarand!
Energirågiverne svarer kun på spørsmål om energi og bruken av energi, og sammenhengen mellom energibruk og miljø. Energi som politisk spørsmål ligger utenfor vårt område.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (22.03.2006)
Energi Kilde
Hva er en energi kilde, å hva kan den brukes til?
Kan bærekraftig utvikling og fornybare energikilder ha en sammenheng? og hvordan?
Hver så snill å svar meg!
C.E. (21.03.2006)
Svar:
Hei Camilla!
En energikilde er det samme som en energiressurs eller energitilgang. Energikildene kan være fornybare, som f.eks. vannkraft, vindkraft og bioenergi, eller ikke fornybare, som for eksempel kull, olje og gass.
Fra energikildene henter en ut det en trenger av den enkelte ressursen, og omdanner i de fleste tilfeller energien til varme eller elektrisitet. Oljen trenger raffinering til ulike produkter, bl.a. bensin og diesel som da brukes som drivstoff i ulike framkomstmidler.
Det er en klar sammenheng mellom fornybare energikilder og bærekraftig utvikling. Fornybare energikilder bidrar ikke til drivhuseffekten eller miljøforurensning. Når det gjelder biobrensel(ved, flis, pellets og lignende) forutsetter jeg likevel at gjenveksten er like stor som forbruket. (Vedfyring i dårlige ovner med lite trekk vil likevel forurense lufta i nærmiljøet).
Dermed forutsetter en bærekraftig utvikling at en satser på fornybare energikilder. De fossile brenslene (kull, olje og gass) bidrar i ulik grad til både forurensninger og drivhuseffekt, der kull er verstingen.
Hilsen
Kåre J pettersenSvartjenesten enova (22.03.2006)
havstrømmer
hei :)Vet du noe om sammenhengen mellom havstrømmer og vind?
C. (21.03.2006)
Svar:
Hei Christoffer!
Vinden setter vannmasser i det øvre sjiktet i bevegelse. Rundt ekvator dominerer bestemte vindretninger, slik at overflatevannet settes i bevegelse i samme retning. I tillegg virker jordrotasjon og vanntemperaturen i de ulike vannlagene inn.
Mer om dette på http://www.energifakta.no/documents/Fysikk/Kretslopene/Havstrommer.htm
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (22.03.2006)
ozongasslaget
Hva mener vi idag er den største trusselen mot ozongasslaget, og hva blir gjort for å redusere den menneskeskapte påvirkningen av ozongasslaget?
L. (20.03.2006)
Svar:
Hei Harald!
Dette kan du lese mer om på Norsk institutt for luftforskning sine sider: http://www.nilu.no/index.cfm?ac=news&folder_id=4316&text_id=16611&view=text
Mer om ozonlaget og hva det er kan du lese om på http://www.forskning.no/Artikler/2002/august/1019508593.4
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (22.03.2006)
gasser
Hva er forskjellen på våtgass, tørrgass, biogass og sumgass?
S. (20.03.2006)
Svar:
Tørrgass er en betegnelse på naturgass (rikgass) der våtgassen er skilt ut slik at det bare er (for det meste) metangass igjen.
Våtgass er betegnelsen de bestanddelene av naturgassen som forekommer naturlig flytende (derav "våt"-gass), som eksempelvis propan og butan. Hvis du har brukt en propan/butan-brenner på skola, på hytta - eller til skipreparering, så vet du at innholdet er flytende (hvis du rister på beholderen). Noe av innholdet i falska er alltid fordampet til gassform - slik at man kan brenne den når man åpner krana.
Biogass er også for det meste metangass, men denne er stort sett dannet i løpet av de siste hundre år. (i motsetningen til den fossile gassen i jordskorpa/havbunnen som er dannet for millioner av år siden). Sumpgass er en biogass (metangass) på samme måten, men kan være dannet høyt oppe eller langt nede i myr og sump over ganske mange år.
Hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (21.03.2006)