Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 347 til 2 356 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
vinnmølle
jeg lute på om du kunne fortelle meg litt om en vinnmølle. du skjønner at vi har om det på skolen.
C. (21.11.2005)
Svar:
Hei Cathrine!
Vindmøller ble i gamle dager brukt til å male opp korn. Energien i vinden som blåser ble da brukt til å gjøre et arbeid som mennesker ble spart for.
I våre dager utnytter vi vindenergien til å lage elektrisk strøm. Vindmøllene som brukes til dette ser annerledes ut, og består i hovedsak av et tårn som bærer en vindturbin. Propellbladene blir drevet rundt av vindpresset, og driver en generator som gjør om energien til elektrisitet. Omtrent som en sykkeldynamo.
Ikke alle liker å ha disse store vindmøllene i nærheten, men fordelen er at de lager strøm uten å forurense klimaet, slik som i kraftverk der en lager strøm av kull, olje eller gass.
Du kan jo prøve å lage en enkel vindmølle selv eller sammen med klassen din, som du kan bruke til å heise opp ting med. Framgangsmåten finner du på nettstedet http://www.windpower.org/da/kids/choose/rotor/model.htm
Hilsen
Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (22.11.2005)
Hjelp!!!
jeg trenger hjelp til et prosjekt jeg ahr på skolen...
hvordan kan kalk påvirke vann???
A. (21.11.2005)
Svar:
Hei!
Spørsmålet du stiller, ligger litt ved siden av energi og energibruk, som er vårt fagområde. Men i og med at energi og miljø henger sammen er vi ganske oppdatert på flere miljøtema.
Kalk er et ganske sterkt basisk stoff med pH-verdi langt over 7, som er nøytralt. Stoffet kan derfor brukes til å nøytralisere vassdrag og fiskevann som er forsuret av sur nedbør. Dersom vatnet blir for surt (pH lavere enn ca 5), kan det løse opp tungmetaller som bly, kadmium, kvikksølv, og kobber som ligger i berggrunnen. Dette er spesielt skadelig for mikroliv og fiskeyngel, og i drikkevannet kan det påføre oss sykdommer. Kalken får opp pH-verdien og vil med tilstrekkelige mengder gjøre vatnet nøytralt.
I enkelte områder av landet er det mye kalk i grunnen. Drikkevannet kan da bli så basisk at det kjennes hardt ut, og det er vanskelig å få såpe til å skumme. Slike områder har med andre ord naturlige buffere mot sur nedbør. Kalking av vann og vassdrag skjer derfor i kalkfattige områder.
Du kan lese mer om emnet på http://www.miljolare.no/fagstoff/vann/perm/sur_nedbor.php
Hilsen
Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (22.11.2005)
Skoleoppg som skal leveres i morgen
Om fornybare energikilder representerer bærekraftig utvikling er det positiv i fornybare energi og sett opp minst tre argumenter for at det er lurt at investere i utvikling av fornybare energikilder. Begrunn argumentene dine!
C. (21.11.2005)
Svar:
Hei Charlotte!
Det blir nok feil å presentere skoleoppgaver i denne spalten, som vi skal svare på. Det ligger utenfor vår oppgave.
For øvrig vil du finne mye av det du spør etter ved å lete blant de tidligere svarene som er gitt om temaet.
Lykke til med oppgaven!
Hilsen
Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (22.11.2005)
skoleprosjekt
Hei! jeg har et skoleprosjekt om sur nedbør og så skal vi skrive en side om det....
hva er det viktigste jeg må ha med da?
ønsker svar snarest....
Hilsen Ane
A. (20.11.2005)
Svar:
Hei Ane!
Vi har allerede gitt flere svar på spørsmål om sur nedbør. For å slippe å gjenta disse på nytt kan du bare går nedover på siden, så finner du nok svar på det du spør om. Hva som er viktigst å ha med synes jeg du selv må vurdere, etter som det er en skoleoppgave.
Hilsen
Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (21.11.2005)
hei trenger hjælp!!
je e ein Sunnmøring. je lure på ein sak:
hvordan får mann energi???
og hva bruke mann strømm tell?=??
M.P.A.V. (19.11.2005)
Svar:
Hei Mohammed, og takk for spørsmålene!
Energi fins over alt i verden, og vi er alle avhengige av energi. Energi er evnen til å arbeide, og må til for at noe skal skje.
Mennesker og dyr får energi ved å spise og drikke. Med andre ord er det energi i maten vår.
Biler, båter, fly og tog henter for det meste energien fra bensin, diesel, parafin og til dels elektrisitet.
Gass brukes mye til oppvarming.
De største energikildene som vi i dag henter energi fra er olje, gass og kull. I Norge og andre land med elever og fossefall brukes energien i vannfallene til å lage strøm. I andre land bruker de mye kull og olje til dette. Atomkraftanlegg fins også i flere land.
I de senere årene er vi også begynt å nyttiggjøre energien i sollys, vind, havstrømmer og bølger til å lage strøm av.
Elektrisk strøm bruker vi til svært mange ting både heime og ute i samfunnet. Bare tenk etter hva som stopper opp når strømmen blir borte, så har du svaret.
Vennlig hilsen
Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (21.11.2005)
sur nedbør
hvordan påvirker sur nedbør miljøet vårt? Og hva kan vi gjøre for å stoppe det? ønsker svar snarest. på forhånd takk..
M.S. (17.11.2005)
Svar:
Hei Marie!
Takk for spørsmålet du stiller. Dersom du ser litt på tidligere innsendte spørsmål, så finner du svar fra en kollega av meg.
Du kan også gå inn på Miljøstatus i Norge http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2363.aspx, der du finner mer om emnet.
Hva kan vi så gjøre for å stoppe det?
- Først og fremst ved å bruke mindre fossile brennstoffer, særlig kull og olje. Overgang til fornybare energikilder i stor stil.
- Industrien må rense sine utslipp for miljøskadelige stoffer. Mange land i verden ligger langt tilbake her.
- Sure vann og vassdrag kan nøytraliseres ved å tilføre kalk i store mengder.
Dette kan du også finne mer om på http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2363.aspx .
Se også en artikkel om dette på http://www.sft.no/nyheter/artikler/dbafile7777.html .
Samarbeid over landegrensene er svært viktig. Et resultat av europeisk samarbeid har gjort at sur nedbør er redusert med gjennomsnittlig to tredjedeler i Europa.
Hilsen
Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (18.11.2005)
hvor mye bruker en fam. strøm pr år
hvor stort strømforbruk har en gjennomsnittsfamilie per år?
M. (17.11.2005)
Svar:
Hei Magnus!
En gjennomsnittsfamilie i Norge (2 voksne og to barn) bruker noe over 20 000 kWh pr år. De som bor i nye boliger bruker mindre enn de som bor i eldre boliger, ettersom de nye er bedre isolert. Dette fordi vi i Norge mye mer strøm til oppvarming enn andre land.
Dessuten avhenger forbruket av størrelsen på boligen.
Hilsen
Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (18.11.2005)
Sur nedbør?
Hva er sur nedbør??? Og hva er konsekvensene for det da???
Ehh... Takk for svaret på det andre spørsmålet mitt! det var en veldig enkel forklaring! Jeg skjønte det nå....!
Eline
E. (16.11.2005)
Svar:
Hei igjen Eline:o)
Jeg har svart på dette spørsmålet tidligere, men her kommer det på nytt.
Utslipp til luft kan transporteres over tusener av kilometer. Ved forbrenning av kull og olje slippes det ut bl. a. svoveldioksid og nitrogenoksider til luften. Disse stoffene tas opp i skydråpene og danner henholdsvis svovelsyre og nitrogensyre og felles ut som sur nedbør.
I tillegg blir noe avsatt ved bakken som tørravsetning. Ved utilstrekkelig mengde av basemateriale i jordsmonnet, blir ikke surhetsgraden i nedbøren redusert nevneverdig på veien til elver eller innsjøer. Dermed øker surheten i disse vannmagasinene. Sur nedbør forsurer overflatevannet og påvirker derfor både de biologiske og kjemiske egenskapene til jordsmonnet. De mest påvirkede områdene finner vi i nordøstre deler av USA og nordøstre deler av Europa.
Effekten av sur nedbør:
Sur nedbør påvirker både dyre- og plantelivet på flere ulike måter:
1. Forsuring av innsjøer dreper direkte alger, dyr og fisk. Resultatet er krystallklare innsjøer, men døde.
2. Utvasking av næringsstoffer fra jordsmonnet. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, inklusive kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter. Den sure nedbøren dreper også mikroorganismer. Dette medfører redusert nedbrytningen av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
3. Oppløsning av giftige metaller. Sur nedbør oppløser også giftige metaller i langt større mengder enn det som er vanlig. Giftige metaller som aluminium og kvikksølv blir på denne måten gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer.
Effektene på planter blir derfor:
1. Reduksjon av næringsstoffer.
2. Forgiftning eller redusert motstandsdyktighet mot bakterier, sopp og insekter.
Ha en strålende dag!
Mvh
Line C. Larsen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (17.11.2005)
tidevann
åssen fungerer tidevann?
T.J. (15.11.2005)
Svar:
Heisan.
Vannet i havet langs kysten vår stiger og synker to ganger i løpet av et døgn. Tidsrommet mellom hver gang det er flo eller fjære er ca 12 timer og 25 minutter, eller et halvt månedøgn. Når vannet er på det laveste, er det fjære og på det høyeste, er det flo. Vi kaller denne vekslingen mellom flo og fjære for tidevann. Vekslingen mellom flo og fjære skyldes at månen trekker til seg vannet i havet. Mange steder i landet vårt er det stor forskjell mellom flo og fjære. Den største forskjellen finner vi i Nord-Norge; der kan det være opptil 2,5 meter i forskjell. Flo og fjære handler om varierende vannstand.
Mvh Line C. Larsen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (16.11.2005)
Drivhus effekten
Hva er drivhus ekkekten? Hva er følgene?
Har prosjekt på skolen... hvordan for klare dette enkekt? (hva dreivhusekkekten er, og hva som er følgene.)
E. (14.11.2005)
Svar:
Hei Eline :o)
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.
Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.
Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.
Håper dette hjelper deg til å besvare prosjektoppgaven.
Mvh Line C. Larsen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (15.11.2005)