Spør en energirådgiver!

Hei!

Dette blir nok for omfattende å svare på i denne spalten, men du gå inn på en link der du kan finne en omfattende og grei gjennomgang: http://www.museumsnett.no/ntm/no/utstillingene/Jakten_oljen/historie.htm.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (05.04.2006)

Heisan.

Vi har ikke flytskjema her hos oss, og jeg har ikke funnet noen jeg kan henvise deg til heller. Dette ligger noe utenfor vårt arbeidsområde.

Lykke til!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (04.04.2006)

Hei Velva.

Dette er ikke helt vårt område, men jeg har prøvd å finne et svar til deg.

Noen battertyper er miljøskadelige. Dette gjelder kvikksølvholdige batterier, samt nikkelkadmium- og blybatteri. Kvikksølvbatteri er i dag forbudt, men mange knappcellebatteri inneholder noe kvikksølv.
Er du usikker på om batteriet inneholder farlige stoffer -lever inn batteriet som om det var miljøskadelig -


Les her hvordan dette håndteres: http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20040601-0930.html#map009

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (04.04.2006)

Hei Jannike.

Turbintyper for vannkraftanlegg

I prinsippet kan en dele inn turbiner i to hovedtyper:

1 - Fristråleturbin
En fristråleturbin (partialturbin, impulsturbin) har skovler. Vannet blir ledet i flere stråler (2-6) mot skovlene i turbinen.

Pelton-turbin er stort sett den eneste typen fristråleturbin som er i bruk i norske vannkraftanlegg. Dette er den vanligste turbintypen i høytrykksanlegg. Her utnyttes vannets trykk ved at turbinhjulet drives med vannstråler med høy hastighet, men med relativt liten vannmengde. Typiske Peltonturbiner benyttes ved fallhøyder på 500 - 1300 meter.

2 - Fullturbin
En fullturbin er kjennetegnet ved at hele vannveien er fylt med vann. Flere turbintyper er i bruk, og en velger type turbin etter blant annet fallhøyde og vannmengde.

Francis-turbin brukes ofte ved fallhøyder fra 30m til 600 m. Denne turbinen har skovler på samme måte som Pelton-turbinen, men forskjellen er at i en Francis-turbin går alt vannet samlet inn på skovlene og ikke via strålerør.

Kaplan-turbin blir ofte brukt ved fallhøyder opp til 30 m., og ved store vannmengder slik som i elvekraftverk. Kaplan-turbinen har ikke skovler, men en "propell" som blir drevet rundt av vannføringen.

På www.energifakta.no finner du masse stoff om dette.

Lykke til!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (04.04.2006)

Hei Ellen.

Her har du nok havnet litt feil, vi svarer på spørsmål rundt energi, slik at dette blir nok noe utenfor vårt område. Muligens så har PuggandPlay-siden områder innenfor kjemi, slik at du kan jo prøve der.

Ha en fin dag!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (03.04.2006)

Hei.

Hva er geotermisk energi/geovarme?
I jordens sentrum er temperaturen 3000°C. Temperaturen avtar utover mot jordoverflaten, og ved 5 km dybde varierer temperaturen mellom 70-500°C. Varmen i jordens indre blir kalt geotermisk energi og er en av de få energikildene på jorden som ikke opprinnelig kommer fra sola. Varmen kommer både fra nedkjøling av jordens indre og fra naturlig radioaktivitet i de øvre 10 km av jordskorpen. Enkelte steder slipper geotermisk varme ut fra jordskorpen gjennom vulkaner og varme kilder.

Ressurser globalt
Selv om varmen ikke kommer fra sola, kalles geotermisk varme for fornybar. Det skyldes at det tar uendelig lang tid å tømme denne kilden.
Det finnes store mengder geotermisk varme i jordens indre. Den er totalt beregnet til 35 milliarder ganger verdens årlige energibruk, men det er kun en liten del av denne energimengden som kan utnyttes.
Man regner med at med dagens teknologi er det mulig å installere 35.000-72.000 MW som kan produsere elektrisitet fra geotermisk varme, men med ny teknologi så kan 65.000-138.000 MW utnyttes til å produsere elektrisitet. I dag er det installert 8227 MW som produserer elektrisitet fra geotermisk varme i tillegg til 15.577 MW som produserer varme.
Per i dag utnyttes geotermisk varme først og fremst i områder med kort avstand til varmt vann eller varmt fjell bl.a. Italia, Island, Japan og deler av USA. Geotermisk varme hentes som regel fra porøse varme fjell og fra varme kilder. Størstedelen av Reykjavik er varmet opp med varmtvann fra kilder i nærheten.

Ressurser i Norge
I Norge utnyttes i dag ikke geotermisk varme. Et prosjekt ble satt i gang for å forsyne Rikshospitalet med geotermisk varme, men prosjektet var ikke vellykket.

Hvordan utnyttes geotermisk energi?
Med dagens teknologi kan man utnytte geovarme ned til en dybde på 5 km. Temperaturen stiger i gjennomsnitt 30-35°C per kilometer dybde fra jordoverflaten. Geovarme utnyttes ved å bore dype hull i jordoverflaten. Deretter pumpes kaldt vann ned i hullet. Vannet blir varmet opp nede i dypet, og så pumpes det opp. Geovarmen kan så benyttes direkte til oppvarming, og vannet må da ha blitt oppvarmet til minst 40°C. Dersom man skal bruke geovarmen til å produsere elektrisitet, må vannet bli oppvarmet til minst 150°C.
Når varme hentes fra dypet, vil området rundt borehullet kjøles noe ned over tid. Derfor kan borehull benyttes til opptak av geovarme i ca 30-50 år før det må hvile i en tilsvarende periode. Etter denne hvileperioden vil varmen i området rundt borehullet gradvis bygges opp igjen slik at det igjen kan benyttes.

Mvh
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (03.04.2006)

Hei Maren.

Med fossil energi mener vi kull, olje og naturgass. Dette er rester av planter og dyr som har levd for mange millioner år siden (fossilt materiale), og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år. Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (03.04.2006)

Hei.

Sola er jordas viktigste energikilde. Sola stråler lys og varme, og energien overføres til det som solstrålene treffer. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda. Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger
Plantene vokser på grunn av sola og fotosyntesen. Solenergien brukes sammen med CO2 og vann til å danne sukker, som igjen blir til stivelse, cellulose og planteceller. Solenergien lagres i plantene som kjemisk bundet energi.
Ved forbrenning av plantemateriale frigjøres denne energien igjen.

Alt liv på jorda har sin bakgrunn i fotosyntesen, den magiske prosessen som omdanner solenergien til kjemisk bundet energi i organisk materiale. Under fotosyntesen omdannes vann med næringssalter og karbondioksid til plantemateriale. I tillegg produseres det oksygen.
Les mer på www.energiveven.no

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (03.04.2006)

Heisan.

Med fossil energi mener vi kull, olje og naturgass. Dette er rester av planter og dyr som har levd for mange millioner år siden (fossilt materiale), og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år. Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Ha ei finfin helg!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (31.03.2006)

Hei Heidi:o)

Tidevannsstrømmen er helt forutsigbar. Den øker og avtar helt jevnt og i kjente sykluser.
Dersom dere kjenner til vindturbiner på vindmøller, så er ikke utstyret som brukes under vann så ulikt. Hoveddelen er en turbin som drives av vannstrømmen som passerer turbinbladene. Tidevannsstrømmene skifter retning mellom fjord og fjære. Når strømmen går i motsatt retning vris bladene, slik at turbinen roterer samme vei hele tida. Energien i rotasjonen blir omgjort til elektrisk strøm i en generator (dynamo) som sitter på samme aksel. Strømmen overføres gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.

Å utnytte tidevannsstrømmene til å lage elektrisk strøm er vi allerede i gang med i Norge. I Kvalsundet på Finnmarkskysten er det bygd et anlegg. Dere kan lese mer om tidevannskraft på http://www.tidevannsenergi.com

Lykke til!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (31.03.2006)