Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 077 til 2 086 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
konsekvenser
hva er de nasjonale og lokale konsekvensene hvis en stor oljekatastrofe? er det noen tiltak som er satt i gang for å forhindre dette?
K. (07.04.2006)
Svar:
Hei Kate !
Enova jobber med effektiv energibruk og energiomlegging og har ikke spisskompetanse på dine spørsmål.
Ta derfor kontakt med:
Statens Forurensningstilsyn www.sft.no
Bellona http://www.bellona.no/
Miljøværndepartementet http://odin.dep.no/md/
mvh
Reno ElvestadSvartjenesten enova (07.04.2006)
Sola
Hva skjer når sola treffer jorda?
N.N (05.04.2006)
Svar:
Hei.
Sola er jordas viktigste energikilde. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda. Bølgeenergi, vindenergi, vannenergi og bioenergi alt har sitt opphav i sola.
Sola består av glødende hydrogengass. Inni sola skjer det en kjernereaksjon: Hydrogenatomer smelter sammen til helium. Denne reaksjonen (fusjon) frigjør energi som får sola til å gløde. Hvert sekund sender sola oss store mengder lys og varme. Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger.
All biomasse inneholder lagret solenergi. De grønne bladene fungerer som solfangere. I plantene lagres solenergien som sukker, som igjen blir til stivelse, cellulose og planteceller. Denne prosessen kalles fotosyntesen.
Når solenergi brukes direkte til oppvarming eller for å lage elektrisitet, regner vi den som en egen fornybar energikilde:
- Solfangere innbygd i tak eller vegg kan brukes til å varme opp vann som sirkulerer.
- Ved hjelp av linser eller speil kan man lage avanserte solfangeranlegg der solenergien blir til elektrisk energi.
- Solcelle-teknologien er en annen måte å lage strøm på.
Mange tror at solenergi vil bli vår viktigste fornybare energikilde i framtida.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (06.04.2006)
vinnkraft?????
hva er egentlig vinnkraft? er det bare vinnmøller eller er det meir? hvordann fungerer en vinnmølle som gir oss strømm og hvordann ser en vinnfølle ut inni?
hehe tusen spørsmål. men eg håper på svar :):);)på forhond takk.
send helst bare svar på mail:) ikke send noe til skolen eller noe sant:) takk igjen:D
R. (05.04.2006)
Svar:
Hei Ragnhild!
Vindkraft er måter å utnytte energien som ligger i vinden. Til dette formålet har en konstruert vindmøller som omdanner vindenergien til elektrisk energi. Vinden driver bladene på vindmølla rundt, som i sin tur driver en aksling. Propellen driver en generator som lager elektrisitet, omtrent som i en sykkeldynamo. Det har vært prøvd ulike utforminger av slike, men de som produseres i dag er ganske like utvendig, med noe ulike innvendige løsninger som det vil føre for langt å gå inn på her.
Du kan se ne film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (05.04.2006)
Heei=)
hvordan kan en sykkelykt lyse enda det bare går en(1) ledning til dynamoen hilsen nysgjerrig gutt! tusen takk for svaret jeg fikk .. læreren syntes jeg var flink som sendte inn til dere! STOOR TAKK!:D
A. (04.04.2006)
Svar:
Hei André!
Når lykta er festet til sykkelen fungerer denne sammen med sykkelen som den andre ledningen. Dermed får du en strømkrets. Skru lykta av sykkelen med bare ledningen tilkoblet lykta og hold den i handa, mens en kamerat surrer hjulet rundt. Se om det da blir lys.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (05.04.2006)
Olje
Fortell om oljeeventyret.
N.N (04.04.2006)
Svar:
Hei!
Dette blir nok for omfattende å svare på i denne spalten, men du gå inn på en link der du kan finne en omfattende og grei gjennomgang: http://www.museumsnett.no/ntm/no/utstillingene/Jakten_oljen/historie.htm.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (05.04.2006)
Flytskjema
flytskjema for petrokjemi?? olje jeg tenker på..
M. (04.04.2006)
Svar:
Heisan.
Vi har ikke flytskjema her hos oss, og jeg har ikke funnet noen jeg kan henvise deg til heller. Dette ligger noe utenfor vårt arbeidsområde.
Lykke til!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (04.04.2006)
Bly Kabel
Hvor kan man kaste;
bly kabel?
Kobber kabel?
Bly batteri?
Nikkel cadium batteri?
Litium ione batteri?
Takker får svar!!:)
V. (04.04.2006)
Svar:
Hei Velva.
Dette er ikke helt vårt område, men jeg har prøvd å finne et svar til deg.
Noen battertyper er miljøskadelige. Dette gjelder kvikksølvholdige batterier, samt nikkelkadmium- og blybatteri. Kvikksølvbatteri er i dag forbudt, men mange knappcellebatteri inneholder noe kvikksølv.
Er du usikker på om batteriet inneholder farlige stoffer -lever inn batteriet som om det var miljøskadelig -
Les her hvordan dette håndteres: http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20040601-0930.html#map009
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (04.04.2006)
Vannturbin....
Jeg lurte på om du kunne hjelpe meg å finne noe informasjon om vannturbin? hvordan den fungerer, hvordan den er bygd opp og liknende?
J. (03.04.2006)
Svar:
Hei Jannike.
Turbintyper for vannkraftanlegg
I prinsippet kan en dele inn turbiner i to hovedtyper:
1 - Fristråleturbin
En fristråleturbin (partialturbin, impulsturbin) har skovler. Vannet blir ledet i flere stråler (2-6) mot skovlene i turbinen.
Pelton-turbin er stort sett den eneste typen fristråleturbin som er i bruk i norske vannkraftanlegg. Dette er den vanligste turbintypen i høytrykksanlegg. Her utnyttes vannets trykk ved at turbinhjulet drives med vannstråler med høy hastighet, men med relativt liten vannmengde. Typiske Peltonturbiner benyttes ved fallhøyder på 500 - 1300 meter.
2 - Fullturbin
En fullturbin er kjennetegnet ved at hele vannveien er fylt med vann. Flere turbintyper er i bruk, og en velger type turbin etter blant annet fallhøyde og vannmengde.
Francis-turbin brukes ofte ved fallhøyder fra 30m til 600 m. Denne turbinen har skovler på samme måte som Pelton-turbinen, men forskjellen er at i en Francis-turbin går alt vannet samlet inn på skovlene og ikke via strålerør.
Kaplan-turbin blir ofte brukt ved fallhøyder opp til 30 m., og ved store vannmengder slik som i elvekraftverk. Kaplan-turbinen har ikke skovler, men en "propell" som blir drevet rundt av vannføringen.
På www.energifakta.no finner du masse stoff om dette.
Lykke til!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (04.04.2006)
Hva bruker vi de til?
Hei. Jeg lurer på hva vi bruker svovelsyre, salpeersyre og saltsyre til? Og hvor mye svovelsyre lager vi i Norge hvert år? Bruker vi alt selv?
E. (30.03.2006)
Svar:
Hei Ellen.
Her har du nok havnet litt feil, vi svarer på spørsmål rundt energi, slik at dette blir nok noe utenfor vårt område. Muligens så har PuggandPlay-siden områder innenfor kjemi, slik at du kan jo prøve der.
Ha en fin dag!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (03.04.2006)
Geotermisk energi
Hei, vi er to elever i 10 klasse på Abildsø og vi har noen spørsmål angående Geotermisk energi.
1) Hvordan brukes Kilden til å produsere energi?
2) Fordeler og ulemper ved bruk av Geotermisk Energi?
3) Er det mulig å få tak i Statistisk tallmateriale?Tabeller, diagrammer osv.
F.H.O.M.D. (27.03.2006)
Svar:
Hei.
Hva er geotermisk energi/geovarme?
I jordens sentrum er temperaturen 3000°C. Temperaturen avtar utover mot jordoverflaten, og ved 5 km dybde varierer temperaturen mellom 70-500°C. Varmen i jordens indre blir kalt geotermisk energi og er en av de få energikildene på jorden som ikke opprinnelig kommer fra sola. Varmen kommer både fra nedkjøling av jordens indre og fra naturlig radioaktivitet i de øvre 10 km av jordskorpen. Enkelte steder slipper geotermisk varme ut fra jordskorpen gjennom vulkaner og varme kilder.
Ressurser globalt
Selv om varmen ikke kommer fra sola, kalles geotermisk varme for fornybar. Det skyldes at det tar uendelig lang tid å tømme denne kilden.
Det finnes store mengder geotermisk varme i jordens indre. Den er totalt beregnet til 35 milliarder ganger verdens årlige energibruk, men det er kun en liten del av denne energimengden som kan utnyttes.
Man regner med at med dagens teknologi er det mulig å installere 35.000-72.000 MW som kan produsere elektrisitet fra geotermisk varme, men med ny teknologi så kan 65.000-138.000 MW utnyttes til å produsere elektrisitet. I dag er det installert 8227 MW som produserer elektrisitet fra geotermisk varme i tillegg til 15.577 MW som produserer varme.
Per i dag utnyttes geotermisk varme først og fremst i områder med kort avstand til varmt vann eller varmt fjell bl.a. Italia, Island, Japan og deler av USA. Geotermisk varme hentes som regel fra porøse varme fjell og fra varme kilder. Størstedelen av Reykjavik er varmet opp med varmtvann fra kilder i nærheten.
Ressurser i Norge
I Norge utnyttes i dag ikke geotermisk varme. Et prosjekt ble satt i gang for å forsyne Rikshospitalet med geotermisk varme, men prosjektet var ikke vellykket.
Hvordan utnyttes geotermisk energi?
Med dagens teknologi kan man utnytte geovarme ned til en dybde på 5 km. Temperaturen stiger i gjennomsnitt 30-35°C per kilometer dybde fra jordoverflaten. Geovarme utnyttes ved å bore dype hull i jordoverflaten. Deretter pumpes kaldt vann ned i hullet. Vannet blir varmet opp nede i dypet, og så pumpes det opp. Geovarmen kan så benyttes direkte til oppvarming, og vannet må da ha blitt oppvarmet til minst 40°C. Dersom man skal bruke geovarmen til å produsere elektrisitet, må vannet bli oppvarmet til minst 150°C.
Når varme hentes fra dypet, vil området rundt borehullet kjøles noe ned over tid. Derfor kan borehull benyttes til opptak av geovarme i ca 30-50 år før det må hvile i en tilsvarende periode. Etter denne hvileperioden vil varmen i området rundt borehullet gradvis bygges opp igjen slik at det igjen kan benyttes.
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (03.04.2006)