Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 066 til 2 075 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Fortelle om energi
Hei! jeg heter Marcus og jeg har framføring om energi. kan dere hjelpe meg med å skrive lit stoff om det??
M. (20.04.2006)
Svar:
Energi finnes i ulike former, og omformes fra en energiform til en annen. Vi har behov for energi til blant annet oppvarming, kjøling, belysning og drift av teknisk utstyr. Dette kan løses på ulike måter og ved bruk av ulike teknologier og energibærere.
I Norge produseres nesten all elektrisitet i vannkraftanlegg. Mange av disse anleggene kan variere sin produksjon etter behov. Land som i stor grad bruker fossile brensler eller kjernekraft, har behov for en jevn produksjon for at anleggene skal fungere effektivt.
Ved å utveksle (importere og eksportere) elektrisitet oppnås en mer effektiv utnyttelse av energiressursene. Det er prisen som avgjør om det importeres eller eksporteres elektrisitet.
Omforming og bruk av energi er nært knyttet til verdiskapning og velferdsnivået i et moderne samfunn. Disse prosessene er imidlertid årsak til flere av de miljøproblemene vi står overfor i dag. De ulike energibærerne medfører forskjelling miljøpåvirkninger ved omforming, overføring og bruk.
De viktigste miljøpåvirkningene av energibruk er:
- Utslipp til luft; klimagasser, forsuring, bakkenært ozon, partikler og støymessige effekter
- Utslipp til vann ved utvinning og transport av oljeprodukter
- Risiko for ulykker med kjernekraftreaktorer og spredning av radioaktiv forurensning med luftstrømmene, problemer med deponering av radioaktivt avfall med mer
- Endringer i vassdrags naturlige løp (vannkraftmagasin, vannstands- og vannføringsendringer) og biologisk mangfold i vassdrag
- Arealbruk (demninger, veier, kraftlinjer, steintipper med mer) og forringet opplevelsesverdi
Håper dette kan hjelpe deg med framføringen.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (21.04.2006)
vindkraft
hei...jeg har et prosjekt om vindkraft..hvordan funker det og hvirdan blir det teknisk sett strøm av dette???
H. (21.04.2006)
Svar:
Hei Hanna.
I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner, kalles det gjerne en vindpark.
En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med
generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler. Vindkraftverk må tilkobles eksisterende ledningsnett.
Les mer på www.energifakta.no.
Ha ei super helg!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (21.04.2006)
Drivhusefekten
hva er drivhusefekten???
K.H. (19.04.2006)
Svar:
Hei Kristine :)
Når vi er inne i et drivhus, kjenner vi fort at temperaturen er høyere inne enn utenfor. Dette skyldes at glasset slipper inn solstrålingen, mens varmestrålingen fra bakken blir hindret i å slippe ut. Jordas atmosfære virker på samme måte som drivhustaket.
I atmosfæren er det gasser som slipper inn solstråling og som samtidig hindrer varmestråling fra jorda i å slippe ut.
Betydningen av drivhusgasser kommer best til uttrykk om natten. Om dagen varmer lyset fra sola opp jordas overflate slik at den sender ut varmestråling. Den fortsetter å sende ut varme etter at sola er gått ned. Hvis det er overskyet vær, kan nattetemperaturen holde seg relativt høy. Skyene inneholder vann (som er en drivhusgass), og varmestrålingen fra bakken slipper ikke så lett ut gjennom skylaget. Hvis det derimot er klarvær, er mengden av drivhusgass (vanndamp) mye mindre. Varmestrålingen slipper ut i verdensrommet, og det blir kaldere.
I dag er middeltemperaturen på jorda ca. +15oC. På månen, som ikke har noen atmosfære (ikke noe «drivhustak»), er gjennomsnittstemperaturen -18oC. Takket være drivhuseffekten har jorda et klima som er egnet for liv.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (20.04.2006)
ENERGI
Hva tenker du om strømkilder for norge verden, og hvilke alternativer kan være aktuelle å satse på???
N.N (19.04.2006)
Svar:
Heisan.
Her fins det svært mange muligheter og jeg kan liste opp en rekke ulike energikilder:
- Atomer
- Biomasse
- Bølger
- Geotermisk varme
- Hydrogen
- Kull
- Naturgass
- Olje
- Omgivelsesvarme
- Sol
- Tidevann
- Vannfall
- Vind
Les mer om hver enkelt på følgende nettside: http://www.enova.no/?pageid=763
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (19.04.2006)
Heisan
Jeg har et skoleprosjekt om Elektrisk energi basert på tidevann,hvordan funker det???
A. (18.04.2006)
Svar:
Hei.
Dersom du kjenner til vindturbiner på vindmøller, så er ikke utstyret som brukes under vann så ulikt. Hoveddelen er en turbin som drives av vannstrømmen som passerer turbinbladene. Tidevannsstrømmene skifter retning mellom fjord og fjære. Når strømmen går i motsatt retning vris bladene, slik at turbinen roterer samme vei hele tida. Energien i rotasjonen blir omgjort til elektrisk strøm i en generator (dynamo) som sitter på samme aksel. Strømmen overføres gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.
Du kan lese mer om tidevannskraft på http://www.tidevannsenergi.com.
I tillegg kan du søke på tidevann i søkefeltet på denne siden og se andre svar rundt samme spørsmål.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (19.04.2006)
Miljøskader
Lager tidevannskraftverk store miljøskader?
F. (18.04.2006)
Svar:
Hei Fredrik!
Sett i forhold til utbygging av vannkraft og vindkraft er i allfall de synlige skadevirkningene mindre, med det forbehold at vi nesten ikke har bygd ut tidevannsanlegg her i Norge. Det er derfor litt vanskelig å vurdere skadevirkningene. Det er bl.a. et spørsmål om lokale skadevirkninger på livet i nærheten av anlegget. Det er gitt ut en rapport om mulige konsekvenser for miljøet ved tidevannsanlegget i Kvalsundet på Finnmarkskysten. Denne kan du finne på http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2006/112.pdf
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.04.2006)
kull
hva er ulempene og fordelene med kull?
N.N (10.04.2006)
Svar:
Hei !
Du finner svar på ditt spørsmål ved å søke på kull i allerede besvarte spørsmål som ligger på denne siden.
mvh RenoSvartjenesten enova (18.04.2006)
Fødevannpumper
Hvor stor andel av produsert energi fra en dampturbin forbruker fødevannspumpene for samme turbin.
S. (13.04.2006)
Svar:
Hei Steinar !
Dette spørsmålet har vi ikke noe konkret informasjon om og må desverre be deg ta kontakt med leverandører av den aktuelle type/kategori dampturbin du tenker på.
mvh Reno ElvestadSvartjenesten enova (18.04.2006)
Hva er forskjellen??
Hva er forskjellen på en energibærer og en energikilde???
M. (18.04.2006)
Svar:
Hei Marte!
Energiressurser som er lett tilgjengelige for distribusjon og/eller sluttbruk kalles ofte for energibærere. Eksempler på energibærere er elektrisitet, olje, naturgass, varmebærere (vann/damp) og foredlet biobrensel som ved, briketter og pellets.
Med energikilde mener man energi som finnes naturlig, for eksempel solenergi, oljelagre under havbunnen, vann i et vannmagasin.
En energikilde er med andre ord noe vi kan høste energi fra.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.04.2006)
Vannkraft
Hei
Hvorfor er vannkraft en fornybar energikilde?
N.N (17.04.2006)
Svar:
Hei!
At vannkraft er en fornybar energikilde har med vannets kretsløp å gjøre. Kort fortalt går det slik til:
Når sola varmer opp vannet i hav og overflatevann skjer det en fordamping. Vanndampen stiger inntil det når kaldere luftlag hvor vannet kondenserer og det dannes skyer. Vannet faller ned igjen i form av regn, hagl eller snø, og etter hvert gjentar prosessen seg.
Vannkraftverk benytter seg av vann fra dette kretsløpet. For å samle opp vannet fra snøsmelting og regnvær lager en store demninger, gjerne ved utløpet av innsjøer, slik at en får benyttet vannet gjennom hele vinteren. Fra disse magasinene ledes vannet i rør eller trykksjakter ned til selve kraftstasjonen, der energien omdannes til elektrisk energi (strøm).
Vannets kretsløp sørger hele tiden, i større eller mindre grad, for å fylle opp magasinene hvert eneste år. Dermed er vannkraften fornybar.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.04.2006)