Spør en energirådgiver!

Hei!

Husker ikke om isbjørner har vært tema her, men dette er kanskje et litt spesielt tema for oss som er energirådgivere. Kort kan jeg bare referere til forskere som mener isbjørnene vil bli virkelig truet dersom klimaendringene fører til at isen i polområdene smelter. Isbjørnene er avhengig av isen, bl.a. bruker den iskanten og hull i drivisen for å fange sel, som er hovedretten. Allerede nå har forskere funnet lavere vekt på isbjørnene enn tidligere.

Dersom du vil lese mer om temaet kan du slå opp på nettstedet ESPERE , som er et online klimaleksikon. http://www.atmosphere.mpg.de/enid/innf_ring/2__Hvordan_blir_framtiden__21w.html

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (25.04.2006)

Hei!

Drivhuseffekten vil som kjent bety en økning av temperaturen på jorda, men denne økningen vil ikke fordele seg jevnt ut over hele jordoverflaten. Det er gjort, og gjøres, mange forsøk med å putte meteorologiske data inn i omfattende dataprogram som skal simulere hvordan denne økningen vil slå ut i ulike deler av verden, såkalte klimamodeller. Her kommer de ulike forskergruppene til noe ulike resultat, men en antar middeltemperaturen vil stige med om lag 1,5 – 5 grader C fram mot 2100. Mest sannsynlig om lag 2 grader.

En klimaendring fører ikke nødvendigvis til varmere vær over alt. I Norge kan økt drivhuseffekt føre til mer nedbør og mer ekstremt vær. Noen forskere antyder til og med et kaldere klima pga. mulige endringer i havstrømmene (Golfstrømmen) utenfor Norge. Mange mener at Norge vil få et både våtere og varmere klima, i allfall i første omgang. Det vil sannsynligvis også føre til hyppigere og kraftigere uvær.

Mer om drivhuseffekten og klimaendringer finner du på disse nettstedene:
http://www.grida.no/nor/soeno97/index.htm
http://www.forskning.no/Artikler/2003/november/1068717397.89
http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2300.aspx
http://www.energiveven.no/leksikon/drivhuseffekt.html

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (25.04.2006)

Hei Elin!

1. Fossilt brennstoff brukes mest til transport og oppvarming, sam produksjon av elektrisk kraft (strøm).
2. Du kan finne mye faktastoff om fossile brensler på vårt nettsted: http://www.enova.no/?pageid=763 . Her finner du også svar på spørsmål 4.
3. Fossile brensler deles inn i olje, naturgass og kull.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (24.04.2006)

Hei!

Flere av disse spørsmålene er besvart tidligere i denne spalten. For at ikke dette svaret skal ta alt for mye plass, gjør du følgende: Bruk søkefeltet, og skriv inn følgende ord ved hvert av disse spørsmålene (på bokmål, ettersom det er størst sjanse for treff da). Er det mange svar, se først etter om ordet du leter etter ligger i overskriften.

Sp. 1: På nettstedet http://www.enova.no/?pageid=763 finner du mye stoff om de enkelte energikildene. En del kortere svar finner du ved å skrive ordet ”energikilder” i søkeboksen.
Sp. 2 og 3: Skriv ”energikjede”
Sp. 4: Vi mennesker har med årene ”fjernet” oss mer fra naturen og vent oss til komfortløsninger i form av moderne transportmidler, store oppvarmede boliger og teknisk utstyr, som igjen betyr krav til stadig nye industri. Alt dette krever stadig mer energi. Se nettstedet som er nevnt i spørsmål 1 for å finne hvor vi får energien fra.
Sp. 5: De 80 fattigste prosentene av verdens befolkning bruker bare om lag 30% av verdens energiressurser, mens de 20 prosent gjenværende rikeste delen av verdens befolkning bruker hele 70%.
Sp. 6: Den viktigste konsekvensen ved vår energibruk er en økende drivhuseffekt. Dette skyldes utslipp av drivhusgasser fra fossile brensler som kull, olje og gass, der CO2 er den viktigste gassen fordi det slippes ut så mye av den. Drivhuseffekten medfører at jorda varmes opp. Dette fører til kraftigere uvær, hyppigere oversvømmelser mange steder og samtidig mer tørke i andre områder. På sikt vil det føre til smelting av de store isbreene på Grønland og Sørpolen, og dermed vil havnivået stige. For flere konsekvenser kan du skrive ”miljøpåvirkninger” i søkeboksen.

Sp. 7: Hvordan vi kommer til å dekke energibehovet i framtida er mye opp til våre politikere å avgjøre, men som velgere bør vi legge press for å legge om fra fossile brensler til fornybare energikilder, som biobrensel, vind, tidevann, bølger og solenergi. Hydrogen er også et stikkord. Hydrogen slipper kun ut vanndamp når den forbrenner, men brukes fossile brensler i produksjonsprosessen, blir det likevel utslipp her.

Håper dette er til noe hjelp. Mer om energi kan du finne på http://www.energifakta.no og på http://www.zero.no/fornybar/20030216.php, for å nevne et par nettsteder.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (24.04.2006)

Hei.

Med fossil energi mener vi kull, olje og naturgass. Dette er rester av planter og dyr som har levd for mange millioner år siden (fossilt materiale), og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år. Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Brenslene brukes hovedsakelig til oppvarming og til transport. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Olje som energikilde er ikke miljøvennlig av flere grunner:
1. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
2. Forbrenning av olje medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
3. Store problemer med lokale utslipp i form av eksos der trafikken er tett, som i byene.
4. Risikomomenter ved frakt av oljeprodukter både på land og til sjøs.

Les mer her: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (21.04.2006)

Energi finnes i ulike former, og omformes fra en energiform til en annen. Vi har behov for energi til blant annet oppvarming, kjøling, belysning og drift av teknisk utstyr. Dette kan løses på ulike måter og ved bruk av ulike teknologier og energibærere.

I Norge produseres nesten all elektrisitet i vannkraftanlegg. Mange av disse anleggene kan variere sin produksjon etter behov. Land som i stor grad bruker fossile brensler eller kjernekraft, har behov for en jevn produksjon for at anleggene skal fungere effektivt.

Ved å utveksle (importere og eksportere) elektrisitet oppnås en mer effektiv utnyttelse av energiressursene. Det er prisen som avgjør om det importeres eller eksporteres elektrisitet.

Omforming og bruk av energi er nært knyttet til verdiskapning og velferdsnivået i et moderne samfunn. Disse prosessene er imidlertid årsak til flere av de miljøproblemene vi står overfor i dag. De ulike energibærerne medfører forskjelling miljøpåvirkninger ved omforming, overføring og bruk.

De viktigste miljøpåvirkningene av energibruk er:

- Utslipp til luft; klimagasser, forsuring, bakkenært ozon, partikler og støymessige effekter

- Utslipp til vann ved utvinning og transport av oljeprodukter

- Risiko for ulykker med kjernekraftreaktorer og spredning av radioaktiv forurensning med luftstrømmene, problemer med deponering av radioaktivt avfall med mer

- Endringer i vassdrags naturlige løp (vannkraftmagasin, vannstands- og vannføringsendringer) og biologisk mangfold i vassdrag

- Arealbruk (demninger, veier, kraftlinjer, steintipper med mer) og forringet opplevelsesverdi

Håper dette kan hjelpe deg med framføringen.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (21.04.2006)

Hei Hanna.

I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner, kalles det gjerne en vindpark.

En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med
generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler. Vindkraftverk må tilkobles eksisterende ledningsnett.

Les mer på www.energifakta.no.

Ha ei super helg!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (21.04.2006)

Hei Kristine :)

Når vi er inne i et drivhus, kjenner vi fort at temperaturen er høyere inne enn utenfor. Dette skyldes at glasset slipper inn solstrålingen, mens varmestrålingen fra bakken blir hindret i å slippe ut. Jordas atmosfære virker på samme måte som drivhustaket.

I atmosfæren er det gasser som slipper inn solstråling og som samtidig hindrer varmestråling fra jorda i å slippe ut.

Betydningen av drivhusgasser kommer best til uttrykk om natten. Om dagen varmer lyset fra sola opp jordas overflate slik at den sender ut varmestråling. Den fortsetter å sende ut varme etter at sola er gått ned. Hvis det er overskyet vær, kan nattetemperaturen holde seg relativt høy. Skyene inneholder vann (som er en drivhusgass), og varmestrålingen fra bakken slipper ikke så lett ut gjennom skylaget. Hvis det derimot er klarvær, er mengden av drivhusgass (vanndamp) mye mindre. Varmestrålingen slipper ut i verdensrommet, og det blir kaldere.

I dag er middeltemperaturen på jorda ca. +15oC. På månen, som ikke har noen atmosfære (ikke noe «drivhustak»), er gjennomsnittstemperaturen -18oC. Takket være drivhuseffekten har jorda et klima som er egnet for liv.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (20.04.2006)

Heisan.

Her fins det svært mange muligheter og jeg kan liste opp en rekke ulike energikilder:

- Atomer
- Biomasse
- Bølger
- Geotermisk varme
- Hydrogen
- Kull
- Naturgass
- Olje
- Omgivelsesvarme
- Sol
- Tidevann
- Vannfall
- Vind

Les mer om hver enkelt på følgende nettside: http://www.enova.no/?pageid=763

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (19.04.2006)

Hei.

Dersom du kjenner til vindturbiner på vindmøller, så er ikke utstyret som brukes under vann så ulikt. Hoveddelen er en turbin som drives av vannstrømmen som passerer turbinbladene. Tidevannsstrømmene skifter retning mellom fjord og fjære. Når strømmen går i motsatt retning vris bladene, slik at turbinen roterer samme vei hele tida. Energien i rotasjonen blir omgjort til elektrisk strøm i en generator (dynamo) som sitter på samme aksel. Strømmen overføres gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.

Du kan lese mer om tidevannskraft på http://www.tidevannsenergi.com.

I tillegg kan du søke på tidevann i søkefeltet på denne siden og se andre svar rundt samme spørsmål.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (19.04.2006)