Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 057 til 2 066 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
svovelsyr
hvor mye svovlesyre brukes i norge hvert år?
S. (26.04.2006)
Svar:
Hei Silje.
Dette har vi dessverre ikke noen tall på her hos oss, dette blir noe utenfor vårt fagområde som er energirådgivning.
Lykke til!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (27.04.2006)
Megging
Sitter med en meggerapport som ikke sier meg spesielt mye. Er det vanlig å koble fra elektroniske komponenter når man doser 1000V gjennom anlegget? Hvis man ikke gjør det, tar det skade?
Hilsen naboen til en som har en forsikringssak gående.
N.N (26.04.2006)
Svar:
Hei.
Jeg beklager men dette ligger noe utenfor vårt fagområde, som er energiøkonomisering. Du kan prøve å ta kontakt med Nelfo, se www.nelfo.no.
Lykke til og ha en flott dag!
Mvh Line C. LarsenSvartjenesten enova (27.04.2006)
Spørsmål:
hvilke nyttige ting bruker vi vann til?
N.N (26.04.2006)
Svar:
Hei!
Vann er grunnlaget for alt liv slik vi kjenner, og brukes egentlig over alt.
Siden du spør nettopp oss, må vi se på spørsmålet i en sammenheng med energi.
1. I Norge får vi omtrent halvparten av all energien som brukes fra vannkraft, det vil si elektrisk strøm produsert med vann som kilde i et vannkraftanlegg.
2. Vann er mye brukt for å kjøle ned motorer som ellers ville brent seg fast p.g.a. varmeutviklingen.
3. I mange hus skjer oppvarmingen med vannbåren varme, enten i form av radiatorer eller i form av rør som ligger i slynger i gulvene. Vannet varmes opp av en kjel som henter varmen fra f.eks. strøm, olje, gass, biopellets, ved eller ei varmepumpe.
4. I fjernvarmeanlegg føres varmt vann i rør fra et varmeanlegg til bolighus og andre bygninger som bruker det varme vannet til oppvarming slik som i pkt 3. Dette kan også være overskuddsvarme fra lignende kjøling som nevnt i pkt. 2.
5. For å hente varme til varmepumper fra sjøer, jord, eller borehull i fjell, bruker en vann blandet opp med en frostvæske som sendes gjennom en lang kollektorslange som går i en sløyfe gjennom systemet. På denne "rundturen" tar det kalde vannet opp energi fra omgivelsene og leverer noe varmere vann til varmepumpa, som trekker ut denne energien og leverer den der den skal.
Kanskje har jeg glemt noe i farten, - da må noen si fra!
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.04.2006)
Energikjede?
Energikjede e det når energien går over i andre forme ?
G. (24.04.2006)
Svar:
Hei!
Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (25.04.2006)
dikfgj dofj
Hei! Eg var her inne ein gnag før. Og da fant eg eit svar som handla om kva nokre forskarar hadde funne ut om kva kom til å skje med klimaet her Noreg, og kva som kom tol å skje med isbjørnane. Men eg finn ikkje svaret igjen, kan dåkke finne det til meg ?
G. (24.04.2006)
Svar:
Hei!
Husker ikke om isbjørner har vært tema her, men dette er kanskje et litt spesielt tema for oss som er energirådgivere. Kort kan jeg bare referere til forskere som mener isbjørnene vil bli virkelig truet dersom klimaendringene fører til at isen i polområdene smelter. Isbjørnene er avhengig av isen, bl.a. bruker den iskanten og hull i drivisen for å fange sel, som er hovedretten. Allerede nå har forskere funnet lavere vekt på isbjørnene enn tidligere.
Dersom du vil lese mer om temaet kan du slå opp på nettstedet ESPERE , som er et online klimaleksikon. http://www.atmosphere.mpg.de/enid/innf_ring/2__Hvordan_blir_framtiden__21w.html
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (25.04.2006)
Klima
Hei! Korleis kjem klimaet i Noreg til å bli i framtida på grunn av drivhuseffekten ?
G. (24.04.2006)
Svar:
Hei!
Drivhuseffekten vil som kjent bety en økning av temperaturen på jorda, men denne økningen vil ikke fordele seg jevnt ut over hele jordoverflaten. Det er gjort, og gjøres, mange forsøk med å putte meteorologiske data inn i omfattende dataprogram som skal simulere hvordan denne økningen vil slå ut i ulike deler av verden, såkalte klimamodeller. Her kommer de ulike forskergruppene til noe ulike resultat, men en antar middeltemperaturen vil stige med om lag 1,5 5 grader C fram mot 2100. Mest sannsynlig om lag 2 grader.
En klimaendring fører ikke nødvendigvis til varmere vær over alt. I Norge kan økt drivhuseffekt føre til mer nedbør og mer ekstremt vær. Noen forskere antyder til og med et kaldere klima pga. mulige endringer i havstrømmene (Golfstrømmen) utenfor Norge. Mange mener at Norge vil få et både våtere og varmere klima, i allfall i første omgang. Det vil sannsynligvis også føre til hyppigere og kraftigere uvær.
Mer om drivhuseffekten og klimaendringer finner du på disse nettstedene:
http://www.grida.no/nor/soeno97/index.htm
http://www.forskning.no/Artikler/2003/november/1068717397.89
http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2300.aspx
http://www.energiveven.no/leksikon/drivhuseffekt.html
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (25.04.2006)
fossile brennstoff
Jeg skal hold et foredrag om fossilt brennstoff. Lurer på følgene:
1. Hva bruker vi fossilt brennstoff til?
2.har du noe fakta om fossilt brennstoff?
3. Hva er det delt inn i?
4. Hva er det laget av?
E. (24.04.2006)
Svar:
Hei Elin!
1. Fossilt brennstoff brukes mest til transport og oppvarming, sam produksjon av elektrisk kraft (strøm).
2. Du kan finne mye faktastoff om fossile brensler på vårt nettsted: http://www.enova.no/?pageid=763 . Her finner du også svar på spørsmål 4.
3. Fossile brensler deles inn i olje, naturgass og kull.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (24.04.2006)
Spørsmål om energi
Kan dykk gjere greie for:
1. Om ulike energikjelder.
2. Energiovergangar.
3. Energikjedar.
4. Korleis vi menneske/samfunnet har gjort oss avhengige av tilgang til energi, og kvar får vi energien frå.
5. Korleis er energibruken i fattige land, samanlikna med rike land ?
6. Korleis verkar energibruken vår inn på miljøet?
7. Korleis kjem vi til å dekkje energibehovet vårt i framtida ?
G. (24.04.2006)
Svar:
Hei!
Flere av disse spørsmålene er besvart tidligere i denne spalten. For at ikke dette svaret skal ta alt for mye plass, gjør du følgende: Bruk søkefeltet, og skriv inn følgende ord ved hvert av disse spørsmålene (på bokmål, ettersom det er størst sjanse for treff da). Er det mange svar, se først etter om ordet du leter etter ligger i overskriften.
Sp. 1: På nettstedet http://www.enova.no/?pageid=763 finner du mye stoff om de enkelte energikildene. En del kortere svar finner du ved å skrive ordet energikilder i søkeboksen.
Sp. 2 og 3: Skriv energikjede
Sp. 4: Vi mennesker har med årene fjernet oss mer fra naturen og vent oss til komfortløsninger i form av moderne transportmidler, store oppvarmede boliger og teknisk utstyr, som igjen betyr krav til stadig nye industri. Alt dette krever stadig mer energi. Se nettstedet som er nevnt i spørsmål 1 for å finne hvor vi får energien fra.
Sp. 5: De 80 fattigste prosentene av verdens befolkning bruker bare om lag 30% av verdens energiressurser, mens de 20 prosent gjenværende rikeste delen av verdens befolkning bruker hele 70%.
Sp. 6: Den viktigste konsekvensen ved vår energibruk er en økende drivhuseffekt. Dette skyldes utslipp av drivhusgasser fra fossile brensler som kull, olje og gass, der CO2 er den viktigste gassen fordi det slippes ut så mye av den. Drivhuseffekten medfører at jorda varmes opp. Dette fører til kraftigere uvær, hyppigere oversvømmelser mange steder og samtidig mer tørke i andre områder. På sikt vil det føre til smelting av de store isbreene på Grønland og Sørpolen, og dermed vil havnivået stige. For flere konsekvenser kan du skrive miljøpåvirkninger i søkeboksen.
Sp. 7: Hvordan vi kommer til å dekke energibehovet i framtida er mye opp til våre politikere å avgjøre, men som velgere bør vi legge press for å legge om fra fossile brensler til fornybare energikilder, som biobrensel, vind, tidevann, bølger og solenergi. Hydrogen er også et stikkord. Hydrogen slipper kun ut vanndamp når den forbrenner, men brukes fossile brensler i produksjonsprosessen, blir det likevel utslipp her.
Håper dette er til noe hjelp. Mer om energi kan du finne på http://www.energifakta.no og på http://www.zero.no/fornybar/20030216.php, for å nevne et par nettsteder.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (24.04.2006)
Oljeenergi
Hvordan har oljen blitt dannet?
Hvordan bruker vi oljeenergi?
Er det noen fordeler med oljeenergi?
Er det noen ulemper med oljeenergi?
Er olje fornybar, eller ikke fornybar?
E.A. (21.04.2006)
Svar:
Hei.
Med fossil energi mener vi kull, olje og naturgass. Dette er rester av planter og dyr som har levd for mange millioner år siden (fossilt materiale), og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år. Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Brenslene brukes hovedsakelig til oppvarming og til transport. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Olje som energikilde er ikke miljøvennlig av flere grunner:
1. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
2. Forbrenning av olje medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
3. Store problemer med lokale utslipp i form av eksos der trafikken er tett, som i byene.
4. Risikomomenter ved frakt av oljeprodukter både på land og til sjøs.
Les mer her: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (21.04.2006)
Fortelle om energi
Hei! jeg heter Marcus og jeg har framføring om energi. kan dere hjelpe meg med å skrive lit stoff om det??
M. (20.04.2006)
Svar:
Energi finnes i ulike former, og omformes fra en energiform til en annen. Vi har behov for energi til blant annet oppvarming, kjøling, belysning og drift av teknisk utstyr. Dette kan løses på ulike måter og ved bruk av ulike teknologier og energibærere.
I Norge produseres nesten all elektrisitet i vannkraftanlegg. Mange av disse anleggene kan variere sin produksjon etter behov. Land som i stor grad bruker fossile brensler eller kjernekraft, har behov for en jevn produksjon for at anleggene skal fungere effektivt.
Ved å utveksle (importere og eksportere) elektrisitet oppnås en mer effektiv utnyttelse av energiressursene. Det er prisen som avgjør om det importeres eller eksporteres elektrisitet.
Omforming og bruk av energi er nært knyttet til verdiskapning og velferdsnivået i et moderne samfunn. Disse prosessene er imidlertid årsak til flere av de miljøproblemene vi står overfor i dag. De ulike energibærerne medfører forskjelling miljøpåvirkninger ved omforming, overføring og bruk.
De viktigste miljøpåvirkningene av energibruk er:
- Utslipp til luft; klimagasser, forsuring, bakkenært ozon, partikler og støymessige effekter
- Utslipp til vann ved utvinning og transport av oljeprodukter
- Risiko for ulykker med kjernekraftreaktorer og spredning av radioaktiv forurensning med luftstrømmene, problemer med deponering av radioaktivt avfall med mer
- Endringer i vassdrags naturlige løp (vannkraftmagasin, vannstands- og vannføringsendringer) og biologisk mangfold i vassdrag
- Arealbruk (demninger, veier, kraftlinjer, steintipper med mer) og forringet opplevelsesverdi
Håper dette kan hjelpe deg med framføringen.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (21.04.2006)