Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 054 til 2 063 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Oljeenergi
Kan jeg få se et bilde eller en demonstrasjon av hvordan olje blir til?
E. (28.04.2006)
Svar:
Hei Erling!
På nettstedet http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/olje.htm finner du greie, interaktive illustrasjoner. Bruk pekeren aktivt!
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.05.2006)
Hvordan kommer Oljen i Land?
Hei, vi har et prosjekt på skolen om hvordan oljen kommer i land,kan dere hjelpe oss?
N.N (27.04.2006)
Svar:
Heisan.
Når oljen har blitt pumpet opp fra havbunnen ute på plattformene i Nordsjøen, fraktes den til Mongstad- raffineriet nord for Bergen. Det er et topp moderne drivstoffraffineri bygget spesielt for foredling av olje fra Nordsjøen. Her lagres oljen, eller omlastes for eksport til utlandet. En stor del av oljen blir foredlet i raffineriets anlegg.
Når råolje skal foredles, pumpes den opp fra raffineriets lagerhaller og inn i prosessanlegget. Der varmes den opp og blir ledet inn i råoljedestillasjonsanlegget.
Råolje er satt sammen av mange bestanddeler med forskjellig kokepunkt. Raffineriet utnytter dette ved å skille lette og tunge bestanddeler gjennom destillasjon. Etter denne prosessen er noen av produktene ferdige, mens andre må foredles videre eller blandes med andre bestanddeler. Når dette er gjort har vi ferdig forskjellige typer bensin, parafin, koks og andre typer brennstoff, klar til bruk.
God helg!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (28.04.2006)
Spørsmål:
hva er et gasskraftverk
N.N (27.04.2006)
Svar:
Hei.
Når man snakker om gasskraft, så dreier det seg om varmekraftverk som er fyrt med gass. Varmekraftverk har en moderne type dampmaskineri, der en dampturbin driver en elektrisk generator som igjen produserer elektrisitet.
Varmekraftverk kan i prinsippet drives av alt som lager varme nok til å koke vann. Drivstoffet (energikilden) til varmekraftverk kan fraktes ofte over store avstander fram til kraftverket, og kraftverket kan derfor plasseres nært forbrukerne av krafta.
Fordelen med gass som energikilde er at gass danner mye mindre CO2 enn andre fossile brennstoffer som olje og kull(30% mindre enn olje). Det dannes også mye mindre NOx, og det slippes ikke ut svovel som fra olje og kull.
(Svovel lager sur nedbør).
Gasskraftverk lager altså fortsatt store CO2-utslipp, men det er regnet som det mest miljøvennlige av alle varmekraftverkene. I tillegg kan altså gasskraftverk bygges der de trengs mest, fordi gass kan fraktes og lagres.
Les mer om gass på www.nve.no , naturgass.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (28.04.2006)
Svovelsyr
hvor mye svovlesyre brukes i norge hvert år?
S. (26.04.2006)
Svar:
Hei Silje.
Dette har vi dessverre ikke noen tall på her hos oss, dette blir noe utenfor vårt fagområde som er energirådgivning.
Lykke til!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (27.04.2006)
Megging
Sitter med en meggerapport som ikke sier meg spesielt mye. Er det vanlig å koble fra elektroniske komponenter når man doser 1000V gjennom anlegget? Hvis man ikke gjør det, tar det skade?
Hilsen naboen til en som har en forsikringssak gående.
N.N (26.04.2006)
Svar:
Hei.
Jeg beklager men dette ligger noe utenfor vårt fagområde, som er energiøkonomisering. Du kan prøve å ta kontakt med Nelfo, se www.nelfo.no.
Lykke til og ha en flott dag!
Mvh Line C. LarsenSvartjenesten enova (27.04.2006)
Spørsmål:
hvilke nyttige ting bruker vi vann til?
N.N (26.04.2006)
Svar:
Hei!
Vann er grunnlaget for alt liv slik vi kjenner, og brukes egentlig over alt.
Siden du spør nettopp oss, må vi se på spørsmålet i en sammenheng med energi.
1. I Norge får vi omtrent halvparten av all energien som brukes fra vannkraft, det vil si elektrisk strøm produsert med vann som kilde i et vannkraftanlegg.
2. Vann er mye brukt for å kjøle ned motorer som ellers ville brent seg fast p.g.a. varmeutviklingen.
3. I mange hus skjer oppvarmingen med vannbåren varme, enten i form av radiatorer eller i form av rør som ligger i slynger i gulvene. Vannet varmes opp av en kjel som henter varmen fra f.eks. strøm, olje, gass, biopellets, ved eller ei varmepumpe.
4. I fjernvarmeanlegg føres varmt vann i rør fra et varmeanlegg til bolighus og andre bygninger som bruker det varme vannet til oppvarming slik som i pkt 3. Dette kan også være overskuddsvarme fra lignende kjøling som nevnt i pkt. 2.
5. For å hente varme til varmepumper fra sjøer, jord, eller borehull i fjell, bruker en vann blandet opp med en frostvæske som sendes gjennom en lang kollektorslange som går i en sløyfe gjennom systemet. På denne "rundturen" tar det kalde vannet opp energi fra omgivelsene og leverer noe varmere vann til varmepumpa, som trekker ut denne energien og leverer den der den skal.
Kanskje har jeg glemt noe i farten, - da må noen si fra!
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (26.04.2006)
Energikjede?
Energikjede e det når energien går over i andre forme ?
G. (24.04.2006)
Svar:
Hei!
Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (25.04.2006)
Dikfgj dofj
Hei! Eg var her inne ein gnag før. Og da fant eg eit svar som handla om kva nokre forskarar hadde funne ut om kva kom til å skje med klimaet her Noreg, og kva som kom tol å skje med isbjørnane. Men eg finn ikkje svaret igjen, kan dåkke finne det til meg ?
G. (24.04.2006)
Svar:
Hei!
Husker ikke om isbjørner har vært tema her, men dette er kanskje et litt spesielt tema for oss som er energirådgivere. Kort kan jeg bare referere til forskere som mener isbjørnene vil bli virkelig truet dersom klimaendringene fører til at isen i polområdene smelter. Isbjørnene er avhengig av isen, bl.a. bruker den iskanten og hull i drivisen for å fange sel, som er hovedretten. Allerede nå har forskere funnet lavere vekt på isbjørnene enn tidligere.
Dersom du vil lese mer om temaet kan du slå opp på nettstedet ESPERE , som er et online klimaleksikon. http://www.atmosphere.mpg.de/enid/innf_ring/2__Hvordan_blir_framtiden__21w.html
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (25.04.2006)
Klima
Hei! Korleis kjem klimaet i Noreg til å bli i framtida på grunn av drivhuseffekten ?
G. (24.04.2006)
Svar:
Hei!
Drivhuseffekten vil som kjent bety en økning av temperaturen på jorda, men denne økningen vil ikke fordele seg jevnt ut over hele jordoverflaten. Det er gjort, og gjøres, mange forsøk med å putte meteorologiske data inn i omfattende dataprogram som skal simulere hvordan denne økningen vil slå ut i ulike deler av verden, såkalte klimamodeller. Her kommer de ulike forskergruppene til noe ulike resultat, men en antar middeltemperaturen vil stige med om lag 1,5 5 grader C fram mot 2100. Mest sannsynlig om lag 2 grader.
En klimaendring fører ikke nødvendigvis til varmere vær over alt. I Norge kan økt drivhuseffekt føre til mer nedbør og mer ekstremt vær. Noen forskere antyder til og med et kaldere klima pga. mulige endringer i havstrømmene (Golfstrømmen) utenfor Norge. Mange mener at Norge vil få et både våtere og varmere klima, i allfall i første omgang. Det vil sannsynligvis også føre til hyppigere og kraftigere uvær.
Mer om drivhuseffekten og klimaendringer finner du på disse nettstedene:
http://www.grida.no/nor/soeno97/index.htm
http://www.forskning.no/Artikler/2003/november/1068717397.89
http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2300.aspx
http://www.energiveven.no/leksikon/drivhuseffekt.html
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (25.04.2006)
Fossile brennstoff
Jeg skal hold et foredrag om fossilt brennstoff. Lurer på følgene:
1. Hva bruker vi fossilt brennstoff til?
2.har du noe fakta om fossilt brennstoff?
3. Hva er det delt inn i?
4. Hva er det laget av?
E. (24.04.2006)
Svar:
Hei Elin!
1. Fossilt brennstoff brukes mest til transport og oppvarming, sam produksjon av elektrisk kraft (strøm).
2. Du kan finne mye faktastoff om fossile brensler på vårt nettsted: http://www.enova.no/?pageid=763 . Her finner du også svar på spørsmål 4.
3. Fossile brensler deles inn i olje, naturgass og kull.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (24.04.2006)