Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 044 til 2 053 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Sur nedbør
Hei
Jeg lurer på hva som kan gjøres for å hindre sur nedbør?
V. (03.05.2006)
Svar:
Hei Veronika !
For å redusere sur nedbør må verden redusere forbrenning av olje,bensin, diesel kull og gass. For å få til dette må en gå over til mere miljøvennlige energikilder så som bioenergi, vannkraft osv samt at en kan rense mye av avgassene ved forbrenning av olje, gass, kull ol. Vi må også redusere bruk av transportmidler så som båt, bil, fly osv. Videre utgjør produksjon av alle mulige forbruksvarer en stor forurensning....
mvh RenoSvartjenesten enova (04.05.2006)
Drivhusefekt
hva består drivhusefekt i??
er det et broblem ??
kan noen bli skadet av drivhusefekt??
kan vi gjøre noe for å minske/fjerne "problemet"??
hva med framtiden??
S. (02.05.2006)
Svar:
Hei Susanne!
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.
Det har i flere år pågått et internasjonalt samarbeid for å minske klimagassutslippene til atmosfæren.
Kyotoprotokollen ble til under klimakonferansen i Kyoto, Japan i 1997. Dette møtet var en oppfølging av FN-toppmøtet i Rio i 1992. Arbeidet med globale miljøspørsmål kom for alvor på dagsorden da FNs generalforsamling nedsatte Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1983. Kommisjonen ble ledet av Gro Harlem Brundtland, og i 1987 la de fram sin rapport Vår felles framtid.
Kyotoprotokollen er et forslag til et internasjonalt system av regler for å redusere utslippene av drivhusgasser. Målet med protokollen er å stanse eller bremse klimagassutslippene.
I tillegg kan hver enkelt av oss minske bruken av fossile brensler, og i stedet bruke brensler fra fornybare energikilder, som biobrensel, sol- og vindenergi.
Mer om drivhuseffekten og klimaendringer finner du på disse nettstedene:
http://www.grida.no/nor/soeno97/index.htm
http://www.forskning.no/Artikler/2003/november/1068717397.89
http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2300.aspx
http://www.energiveven.no/leksikon/drivhuseffekt.html
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (03.05.2006)
Miljøproblemer
Hvilke miljøproblemer kan vi få når vi utnytter vannfallene til produksjon av elektrisk energi?
J. (02.05.2006)
Svar:
Hei Joffen!
Miljøproblemene oppstår først og fremst i forhold til utbyggingen av kraftverkene. I forhold til geografi, miljø og forurensning kan problemområdene være:
1. Naturinngrepene ved vannkraftverk kan være svært synlige. Det gjelder anleggsveier, sprengningsmasse fra tunneller, oppdemning av innsjøer m.m. En del av sårene bli mindre synlige med årene p.g.a. tilgroing.
2. Etter igangsettingen kan minket vannføring i vassdrag nedenfor magasinene ha følger for fiskebestanden. Lokale klimaforhold langs vassdraget kan endres, og isproblemer i fjorder kan oppstå p.g.a. økt ferskvannsføring vinterstid.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (03.05.2006)
Fakta om varmekraftverk
fakta om varmekraftverk
S.T.B. (03.05.2006)
Svar:
Hei !
Prinsippet i et varmekraftverk er at termisk energi (varme) som frigjøres ved forbrenning eller fisjon, omdannes til elektrisk energi i en generator.
Hvordan generatoren drives, vil variere. Her kan det være aktuelt å benytte dampturbiner, gassturbiner eller motorer. I et varmekraftverk vil kjemisk energi, bundet i for eksempel olje eller gass, eller kjerneenergi knyttet til fisjonsprosesser, omdannes til elektrisk energi .
Brenselet i et varmekraftverk kan være fossile brensler (som kull, olje og gass) eller biobrensel. Et kjernekraftverk vil også være et varmekraftverk.
Les mer om dette her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
Se også http://enova.no/?pageid=763
Lykke til!
mvh RenoSvartjenesten enova (03.05.2006)
Olje
Hva bruker man olje til?
L. (03.05.2006)
Svar:
Hei !
Ditt spørsmål har vi besvart mange ganger tidligere på miljolare.no. Søk etter våre mange svar på http://www.miljolare.no/tema/energi/sporsmal/?q=9%2C10%2C1&term=&send=S%F8k%21
Lykke til !
mvh RenoSvartjenesten enova (03.05.2006)
Naturfag!
hva koster bioenergi i norge??
I.&.H. (02.05.2006)
Svar:
Hei Ingrid & Helene!
Jeg går ut fra at dere tenker på innkjøpspriser til forbruker. De mest vanlige biobrenslene er ved og pellets.
 Bjørkeved kjøpt i hele favner (2,4 m2) koster om lag 1800 kr pr favn, eller tilsvarende 57 øre/kWh forbrent i en rentbrennende ovn med 75% virkningsgrad.
 Ved i småsekker blir mye dyrere. Ved i 60 liters sekker til 65 kr gir en pris på 92 øre/kWh.
 Biopellets i større partier kan fås til kr 2,25/ kg, eller ca 55øre/kWh
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (03.05.2006)
HEI!
Vi har et prosjekt på skolen der jeg skal skrive om vannkraft, eller vann energi da, om hvordan vannet lager elektrisitet. Men så skal jeg også skrive hvor det er mest utbredt, og hvor det er best tilrette lagt osv...kan du hjelpe meg med noe av det? Hvor er vannkraftverk mest utbredt? (Viss man tenker rundt på hele jorda)
TAKK på forhand, håper på raskt svar:)
H. (02.05.2006)
Svar:
Hei Hanne !
Du finner svar på det meste av dette ved å se på www.miljolare.no på besvarte spørsmål. Vannkraft er mest utbredt i områder der det finnes vassdrag og fjell. I områder der det samles opp nedbør i x-meter høyde over havet kalles dette potensiell energi. Denne energien utnyttes ved at vannet ledes kontrollert ned i rørgater hvor en utnytter bevegelses energien vannmassene dermed får ved å drive en turbin rundt som igjen driver en generator som produserer strøm.Svartjenesten enova (03.05.2006)
Hvor energieffektiv er menneskedrevet transport?
Hvor mye (ekstra) energi bruker vi når vi sykler en mil i relativt bra driv med en typisk norsk offroad-sykkel? Hva med løping den samme milen? Hvis f.eks. en familie på 4 bestemmer seg for å sykle til hytta med en del bagasje i tilhenger (ekstra friksjon og tungt i oppoverbakker) bak sykkelen, hvor mye energi vil gå med på den manøveren, totalt sett, pr mil?
Hvor energieffektiv er produksjon av typisk moderne norsk mat? Jeg ville tro det går med adskillige kJ for å produsere og transportere til forbruker en typisk middags- eller lunch-kJ?
Hvor mye energi er det i en liter bensin? Vi kan gjerne kjøre hele regnestykket i CO2-utslipp. (Det går åpenbart med en del CO2 for å lage en Grandiosa, pakke den inn og kjøre den til Rimi...)
Så til selve titusenkroners-spørsmålet: Hvor mye bedre er det dermed, energimessig eller CO2-messig sett, å sykle til hytta istedenfor med bagasjen bak seg i forhold til å sette alle 4 og bagasjen i bilen og kjøre?
Jeg ville jo intuitivt tro at det er bra å sykle til hytta istedenfor å kjøre bil, men samtidig vil jeg tro at det er mye klima-gass-utslipp assosiert med f.eks. kjøttmat. Kunstgjødsel, høsting av høy, oppvarming av låve osv osv...
Erfaring fra sykling med henger tilsier også at det går med en del energi i hvert fall i kupert terreng. :-)
P. (30.04.2006)
Svar:
Hei Peder !
Når det gjelder energibruk og sykling har vi desverre ikke noen måltall å vise til.
Energibruk til produksjon av mat er svært varierende og vi kan henvise deg til www.ssb.no hvis du vil undersøke energibruken til spesielle grupper matprodusenter.
Bensin har omtrent samme brennverdi som olje, ca 10 kWh/liter.
Da skulle tallene ligge til rette for at du selv kan gjøre videre beregninger og finne svar på dine spørsmål.
mvh SvartjenestenSvartjenesten enova (03.05.2006)
Fisjonsprosesser
Er det positive sider ved fisjonsprosesser? Hva?
P. (01.05.2006)
Svar:
Hei Pernille!
Jeg tror du vil finne det du leter etter på nettsiden http://www.uio.no/miljoforum/stral/t2/fis_fus.shtml .
Det har jo vært mye snakk om kjernekraft nettopp, og da med begrunnelsen nullutslipp av CO2.
Hilsen
Kåre J pettersenSvartjenesten enova (02.05.2006)
Vindkraft
Hei jeg har prosjekt om vindkraft på skolen og lurer på om dere kune skrive noe om fordeler og ulemper med vindkraft??
K. (28.04.2006)
Svar:
Hei Kristine!
Jeg setter opp noen punkter for og imot:
Noen fordeler med vindkraft:
1. Den er fornybar
2. Norge har mye vind, spesielt langs kysten
3. Den forurenser ikke lufta, og er slik sett miljøvennlig.
4. Vindkraft passer godt sammen med vannkraft, etter som vannkraftproduksjonen er lett å regulere for å tilpasse til varierende vindkraftproduksjon.
Noen ulemper:
1. Anleggene er svært synbare i terrenget (miljøproblem)
2. På vindstille (og stormfulle) dager uteblir produksjonen
3. Utsatt for stormskader
4. Kan være til sjenanse for dyr og fugler, uten at dette er utredet godt nok.
5. Støyproblemer nær bebyggelse
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.05.2006)