Spør en energirådgiver!

Hei Lasse !
Enova sitter desverre ikke på priser på svovel. Ta eventuelt kontakt med slike leverandører..



mvh Svartjenesten

Svartjenesten enova (04.05.2006)

Hei!
Jeg må få lov til å henvise til alle spørsmålene på denne siden som allerede er besvart på likelydende spørsmål. Søk derfor etter lignende spørsmål og svar og du vil helt sikkert finne mange fine svar.



mvh Svartjenesten

Svartjenesten enova (04.05.2006)

Hei Jan !
Jeg må få lov til å henvise til alle spørsmålene på denne siden som allerede er besvart på likelydende spørsmål. Søk derfor etter lignende spørsmål og svar og du vil helt sikkert finne mange fine svar.



mvh Svartjenesten

Svartjenesten enova (04.05.2006)

Hei Veronika !
For å redusere sur nedbør må verden redusere forbrenning av olje,bensin, diesel kull og gass. For å få til dette må en gå over til mere miljøvennlige energikilder så som bioenergi, vannkraft osv samt at en kan rense mye av avgassene ved forbrenning av olje, gass, kull ol. Vi må også redusere bruk av transportmidler så som båt, bil, fly osv. Videre utgjør produksjon av alle mulige forbruksvarer en stor forurensning....


mvh Reno

Svartjenesten enova (04.05.2006)

Hei Susanne!

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.

Det har i flere år pågått et internasjonalt samarbeid for å minske klimagassutslippene til atmosfæren.
Kyotoprotokollen ble til under klimakonferansen i Kyoto, Japan i 1997. Dette møtet var en oppfølging av FN-toppmøtet i Rio i 1992. Arbeidet med globale miljøspørsmål kom for alvor på dagsorden da FNs generalforsamling nedsatte Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1983. Kommisjonen ble ledet av Gro Harlem Brundtland, og i 1987 la de fram sin rapport Vår felles framtid”.

Kyotoprotokollen er et forslag til et internasjonalt system av regler for å redusere utslippene av drivhusgasser. Målet med protokollen er å stanse eller bremse klimagassutslippene.

I tillegg kan hver enkelt av oss minske bruken av fossile brensler, og i stedet bruke brensler fra fornybare energikilder, som biobrensel, sol- og vindenergi.

Mer om drivhuseffekten og klimaendringer finner du på disse nettstedene:
http://www.grida.no/nor/soeno97/index.htm
http://www.forskning.no/Artikler/2003/november/1068717397.89
http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2300.aspx
http://www.energiveven.no/leksikon/drivhuseffekt.html

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2006)

Hei Joffen!

Miljøproblemene oppstår først og fremst i forhold til utbyggingen av kraftverkene. I forhold til geografi, miljø og forurensning kan problemområdene være:

1. Naturinngrepene ved vannkraftverk kan være svært synlige. Det gjelder anleggsveier, sprengningsmasse fra tunneller, oppdemning av innsjøer m.m. En del av sårene bli mindre synlige med årene p.g.a. tilgroing.
2. Etter igangsettingen kan minket vannføring i vassdrag nedenfor magasinene ha følger for fiskebestanden. Lokale klimaforhold langs vassdraget kan endres, og isproblemer i fjorder kan oppstå p.g.a. økt ferskvannsføring vinterstid.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2006)

Hei !
Prinsippet i et varmekraftverk er at termisk energi (varme) som frigjøres ved forbrenning eller fisjon, omdannes til elektrisk energi i en generator.

Hvordan generatoren drives, vil variere. Her kan det være aktuelt å benytte dampturbiner, gassturbiner eller motorer. I et varmekraftverk vil kjemisk energi, bundet i for eksempel olje eller gass, eller kjerneenergi knyttet til fisjonsprosesser, omdannes til elektrisk energi .

Brenselet i et varmekraftverk kan være fossile brensler (som kull, olje og gass) eller biobrensel. Et kjernekraftverk vil også være et varmekraftverk.

Les mer om dette her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm

Se også http://enova.no/?pageid=763

Lykke til!


mvh Reno

Svartjenesten enova (03.05.2006)

Hei !
Ditt spørsmål har vi besvart mange ganger tidligere på miljolare.no. Søk etter våre mange svar på http://www.miljolare.no/tema/energi/sporsmal/?q=9%2C10%2C1&term=&send=S%F8k%21

Lykke til !


mvh Reno

Svartjenesten enova (03.05.2006)

Hei Ingrid & Helene!

Jeg går ut fra at dere tenker på innkjøpspriser til forbruker. De mest vanlige biobrenslene er ved og pellets.

 Bjørkeved kjøpt i hele favner (2,4 m2) koster om lag 1800 kr pr favn, eller tilsvarende 57 øre/kWh forbrent i en rentbrennende ovn med 75% virkningsgrad.
 Ved i småsekker blir mye dyrere. Ved i 60 liters sekker til 65 kr gir en pris på 92 øre/kWh.
 Biopellets i større partier kan fås til kr 2,25/ kg, eller ca 55øre/kWh

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2006)

Hei Hanne !
Du finner svar på det meste av dette ved å se på www.miljolare.no på besvarte spørsmål. Vannkraft er mest utbredt i områder der det finnes vassdrag og fjell. I områder der det samles opp nedbør i x-meter høyde over havet kalles dette potensiell energi. Denne energien utnyttes ved at vannet ledes kontrollert ned i rørgater hvor en utnytter bevegelses energien vannmassene dermed får ved å drive en turbin rundt som igjen driver en generator som produserer strøm.

Svartjenesten enova (03.05.2006)