Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 038 til 2 047 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
vannkraft verk
Hvordan fungerer et vannkraftverk?
S. (05.05.2006)
Svar:
Hei!
Kort fortalt går det slik til:
Når sola varmer opp vannet i hav og overflatevann skjer det en fordamping. Vanndampen stiger inntil det når kaldere luftlag hvor vannet kondenserer og det dannes skyer. Vannet faller ned igjen i form av regn, hagl eller snø, og etter hvert gjentar prosessen seg.
Vannkraftverk benytter seg av vann fra dette kretsløpet. For å samle opp vannet fra snøsmelting og regnvær lager en store demninger, gjerne ved utløpet av innsjøer, slik at en får benyttet vannet gjennom hele vinteren. Fra disse magasinene ledes vannet i rør eller trykksjakter ned til selve kraftstasjonen, der energien omdannes til elektrisk energi (strøm).
Vannets kretsløp sørger hele tiden, i større eller mindre grad, for å fylle opp magasinene hvert eneste år. Dermed er vannkraften fornybar.
For mer detaljer om selve vannkraftverket les her: http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (08.05.2006)
verdens første elektrisitetsverk
hvor ble verdens første elektrisitetsverk bygd?
N.N (04.05.2006)
Svar:
Hei.
Verdens første offentlige kraftverk leverte strøm til belysning i Berlin i 1884.
Helsinki kom like etter, samme år. Norge fikk sitt første elektrisitetsverk i Skien
allerede i 1885, Hammerfest i 1891 og Oslo i 1892 [6]. Elektrifiseringen av Norge
kom altså meget tidlig i gang, også i europeisk sammenheng. Bruksområdene for
elektrisitet ble raskt utvidet; fra belysning til sporveisdrift (for eksempel i Kristiania,
som første by i Skandinavia, i 1894), jernbanedrift og etter hvert, aller viktigst;
elektroteknisk og -kjemisk industri. Dette skjedde i takt med utviklingen av større
vannturbiner, fra ca. 1000 kW ved århundreskiftet til 8 000 kW i 1912 og hele
50 000 kW bare fem år senere. Kværner ble en av pionerene på dette området,
som storleverandør av turbiner. Utviklingen gikk forbausende raskt, Kværners
Francisturbiner oppnådde allerede omkring 1910 virkningsgrader på bortimot 90%
Jeg har søkt litt på nett og funnet ut følgende:
Europas og verdens første vannkraftverk kom på Hamn i Senja i 1882.
Litt historie:
"Sommeren 1869 fant Eilert Brox nikkelmalm på gården sin. Allerede tre år senere ble Senjens Nikkelverk i Hamn bygget opp av Engelskmannen Henry Hussey Vivian. Verket drev i en periode på 14 år, til 1886. I 1882 blei verdens første elektrisitetsverk basert på vannkraft bygd i Hamn. I den perioden bodde det ca 650 menneska i Hamn"
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (05.05.2006)
Hvorfor leder/leder ikke disse stoffene støm?
Hvorfor leder vann strøm dårlig?
Hvorfor leder vann med salt strøm?
Hvorfor leder ikke glukose strøm?
Hvorfor leder ikke etansyre støm?
Hvorfor leder HCl-løsning strøm?
K. (04.05.2006)
Svar:
Hei Karoline.
Vi går dessverre ikke inn og svarer direkte på slike skoleoppgaver, men jeg kan gi deg noen linker der du muligens kan finne svarene:
http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm
Ha ei flott helg!
Mvh Line C. LarsenSvartjenesten enova (05.05.2006)
svovel
hav koster svovel egentlig ??
L. (26.04.2006)
Svar:
Hei Lasse !
Enova sitter desverre ikke på priser på svovel. Ta eventuelt kontakt med slike leverandører..
mvh SvartjenestenSvartjenesten enova (04.05.2006)
varmekraft
hva er varmekraft?
N.N (04.05.2006)
Svar:
Hei!
Jeg må få lov til å henvise til alle spørsmålene på denne siden som allerede er besvart på likelydende spørsmål. Søk derfor etter lignende spørsmål og svar og du vil helt sikkert finne mange fine svar.
mvh SvartjenestenSvartjenesten enova (04.05.2006)
Solenergi
Hvordan dannes solenergi??
Hvordan kan vi bruke solenergien??
Hvordan lagres den??
J. (04.05.2006)
Svar:
Hei Jan !
Jeg må få lov til å henvise til alle spørsmålene på denne siden som allerede er besvart på likelydende spørsmål. Søk derfor etter lignende spørsmål og svar og du vil helt sikkert finne mange fine svar.
mvh SvartjenestenSvartjenesten enova (04.05.2006)
Sur nedbør
Hei
Jeg lurer på hva som kan gjøres for å hindre sur nedbør?
V. (03.05.2006)
Svar:
Hei Veronika !
For å redusere sur nedbør må verden redusere forbrenning av olje,bensin, diesel kull og gass. For å få til dette må en gå over til mere miljøvennlige energikilder så som bioenergi, vannkraft osv samt at en kan rense mye av avgassene ved forbrenning av olje, gass, kull ol. Vi må også redusere bruk av transportmidler så som båt, bil, fly osv. Videre utgjør produksjon av alle mulige forbruksvarer en stor forurensning....
mvh RenoSvartjenesten enova (04.05.2006)
drivhusefekt
hva består drivhusefekt i??
er det et broblem ??
kan noen bli skadet av drivhusefekt??
kan vi gjøre noe for å minske/fjerne "problemet"??
hva med framtiden??
S. (02.05.2006)
Svar:
Hei Susanne!
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.
Det har i flere år pågått et internasjonalt samarbeid for å minske klimagassutslippene til atmosfæren.
Kyotoprotokollen ble til under klimakonferansen i Kyoto, Japan i 1997. Dette møtet var en oppfølging av FN-toppmøtet i Rio i 1992. Arbeidet med globale miljøspørsmål kom for alvor på dagsorden da FNs generalforsamling nedsatte Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1983. Kommisjonen ble ledet av Gro Harlem Brundtland, og i 1987 la de fram sin rapport Vår felles framtid.
Kyotoprotokollen er et forslag til et internasjonalt system av regler for å redusere utslippene av drivhusgasser. Målet med protokollen er å stanse eller bremse klimagassutslippene.
I tillegg kan hver enkelt av oss minske bruken av fossile brensler, og i stedet bruke brensler fra fornybare energikilder, som biobrensel, sol- og vindenergi.
Mer om drivhuseffekten og klimaendringer finner du på disse nettstedene:
http://www.grida.no/nor/soeno97/index.htm
http://www.forskning.no/Artikler/2003/november/1068717397.89
http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2300.aspx
http://www.energiveven.no/leksikon/drivhuseffekt.html
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (03.05.2006)
Miljøproblemer
Hvilke miljøproblemer kan vi få når vi utnytter vannfallene til produksjon av elektrisk energi?
J. (02.05.2006)
Svar:
Hei Joffen!
Miljøproblemene oppstår først og fremst i forhold til utbyggingen av kraftverkene. I forhold til geografi, miljø og forurensning kan problemområdene være:
1. Naturinngrepene ved vannkraftverk kan være svært synlige. Det gjelder anleggsveier, sprengningsmasse fra tunneller, oppdemning av innsjøer m.m. En del av sårene bli mindre synlige med årene p.g.a. tilgroing.
2. Etter igangsettingen kan minket vannføring i vassdrag nedenfor magasinene ha følger for fiskebestanden. Lokale klimaforhold langs vassdraget kan endres, og isproblemer i fjorder kan oppstå p.g.a. økt ferskvannsføring vinterstid.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (03.05.2006)
fakta om varmekraftverk
fakta om varmekraftverk
S.T.B. (03.05.2006)
Svar:
Hei !
Prinsippet i et varmekraftverk er at termisk energi (varme) som frigjøres ved forbrenning eller fisjon, omdannes til elektrisk energi i en generator.
Hvordan generatoren drives, vil variere. Her kan det være aktuelt å benytte dampturbiner, gassturbiner eller motorer. I et varmekraftverk vil kjemisk energi, bundet i for eksempel olje eller gass, eller kjerneenergi knyttet til fisjonsprosesser, omdannes til elektrisk energi .
Brenselet i et varmekraftverk kan være fossile brensler (som kull, olje og gass) eller biobrensel. Et kjernekraftverk vil også være et varmekraftverk.
Les mer om dette her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
Se også http://enova.no/?pageid=763
Lykke til!
mvh RenoSvartjenesten enova (03.05.2006)