Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 027 til 2 036 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Kaplan turbin
Hei! Jeg er i ferd med å avslutte Teknisk fagskole elkraft linje. Vi har en prosjektoppgave som omhandler prosjektering av et mikrokraftverk. Vi har 41l/s og11 m fallhøyde. fart på vann ved fritt løp 15m/S. med fornuftige virkningsrader ligger effektivt uttak i størrelse 2.8kw . Ved å sette inn en slags hjemmelaget kaplanturbin, hvordan finner vi ut hvor mye hastigheten på vannet reduseres? Ved Dh=185mm (innerdiameter rør) har vi 1,5m/s
Mvh
Kjell R Sløgedal
K.R.S. (04.05.2006)
Svar:
Hei Kjell!
Slike spørsmål ligger nok litt utenfor vår kompetanse. På nettet vil du nok kunne finne noe stoff om dette. Kanskje i en utredning (masteroppgave) på http://www.innovasjonnorge.no/Aktuelt_fs/Nyheter/Prosjektering%20av%20sm%C3%A5skala%20vasskraftverk.pdf
Se også http://193.212.51.77/Foredrag/2006/Smakraft/Moe.pdf , samt http://www.ept.ntnu.no/vk/publikasjoner/pdf/MidtreGauldal/MidtreGauldal.pdf
Hilsen
Kåre J pettersenSvartjenesten enova (10.05.2006)
hvordan kan vir bruke vindenergi?
hvordan kan vi bruke vindenergi?
J. (09.05.2006)
Svar:
Hei Joachim!
Vindenergien kan vi bl.a. bruke til å:
1. Drive vindmøller som maler korn eller pumper vann. Dette var den vanlige måten å utnytte vindenergien i tidligere tider.
2. Produsere strøm ved hjelp av vindmøller, både i store anlegg (vindmølleparker) og i form av små enkeltmøller, for eksempel på hytta.
3. Drive seilbåter. I tidligere tider var dette måten en kom fram på ved siden av roing. I dag blir seilbåter mest brukt i sportslige aktiviteter eller til fritidsbruk.
4. Annen sportsaktivitet, som for eksempel kiting, hvor man med et spesiallaget surfebrett blir trukket av en drage enten på vann eller snø.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (10.05.2006)
energikilder
hva er fordeler og ulemper ve energiskilden olje og solenergi
N.N (09.05.2006)
Svar:
Hei!
OLJE.
Fordeler:
1. Høy energitetthet, ca 10 kWh pr liter.
2. Lett å frakte.
3. Høy brukskomfort.
Ulemper:
1. Risiko for uhell under transport, spesielt til sjøs. Kan forårsake store oljeutslipp, med ødeleggende virkninger, særlig på nærliggende strender med det dyre- og fuglelivet som eksisterer. Dette kan også gå hardt ut over fisket.
2. En viktig bidragsyter til utslipp av drivhusgassen CO2 ved forbrenning, som fører til økt global oppvarming.
3. Slipper også ut luftforurensninger, som nitrøse gasser (NOx) og svovel. Svovelutslippene fører til sur nedbør.
4. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
SOLENERGI
Fordeler:
1. Ingen forurensende utslipp ved bruk
2. Solenergien er fornybar, og kan utnyttes i langt større grad enn i dag.
3. Solenergien kan nyttes både direkte i form av for eksempel solvarmeanlegg, som består av solfanger, varmelager og varmefordelingssystem, og solcelleanlegg som produserer strøm.
Ulemper:
1. Forholdsvis kostbare investeringer.
2. Produksjonen av solceller er ressurskrevende.
3. Solcellekraftverk krever store arealer.
4. Nærmere polene blir utbyttet mindre p.g.a. mindre solstråling.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (10.05.2006)
olje, kull og gass
Hvor mye kull, olje og gass bruker vi i norge i forhold til andre land, og hva er det vi bruker det mest til eks oppvarming av hus, biler, fabrikker osv.??
K. (08.05.2006)
Svar:
Hei !
Her finner du svar på disse spørsmålene:
http://odin.dep.no/filarkiv/250120/Fakta_EV_05_kap.03.pdf
Se på side 35 og 36 (figur 3.1 og 3.2)
Torben SøraasSvartjenesten enova (09.05.2006)
olje
hvordan gjør man olje om til bensin?
hva er olje?
hva kan det brukes til? pliz svar jeg orker ikke og leite meg frem til svar....
C. (09.05.2006)
Svar:
Hei !
Når oljen har blitt pumpet opp fra havbunnen ute på plattformene i Nordsjøen, fraktes den til et raffineri. Her lagres oljen, eller omlastes for eksport til utlandet. En stor del av oljen blir foredlet i raffineriets anlegg.
Når råolje skal foredles, pumpes den opp fra raffineriets lagerhaller og inn i prosessanlegget. Der varmes den opp og blir ledet inn i råoljedestillasjonsanlegget.
Råolje er satt sammen av mange bestanddeler med forskjellig kokepunkt. Raffineriet utnytter dette ved å skille lette og tunge bestanddeler gjennom destillasjon. Etter denne prosessen er noen av produktene ferdige, mens andre må foredles videre eller blandes med andre bestanddeler. Når dette er gjort har vi ferdig forskjellige typer bensin, parafin, koks og andre typer brennstoff, klar til bruk.
Torben SøraasSvartjenesten enova (09.05.2006)
Vannhjulet
Hvem oppfant vannhjulet? Når ble vannhjulet oppfunnet? Når ble vannhjulet brukt først i Norge? På hvilken kant av landet ble vannhjulet brukt først?Hva ble det brukt til før i tiden, og hva brukes det til nå?
K.M.J. (08.05.2006)
Svar:
Hei !
Det første kjente vannhjuldrevne sagbruk er fra Tyskland i 1337. Vannkraft ble først brukt til å drive vannhjul fra omkring år 1500 i Norge.
I dag brukes dette prinsippet til å lage strøm i kraftstasjoner:
Vannhjulet går rundt ved at en vannstråle treffer hjulet. I en kraftstasjon kalles vannhjulet for en turbin. Turbinen er driver en dynamo eller generator. Her blir energien i vannstrålen gjort om til elektrisk energi, eller strøm. Fra kraftstasjonen går strømmen ut i kraftledninger til de som bruker strømmen.
Torben SøraasSvartjenesten enova (09.05.2006)
Atomenergi
Forurenser et atomkraftverk?
K.R. (08.05.2006)
Svar:
Hei, her er litt drøfting rundt problemstillingen:
De vanskelige sidene ved atomkraft er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.
Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.
Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumløe utslipp - som lager global oppvarming - og den legger ikke store områder under vann (som vannkrafta gjør).
Når det går dårlig, er det straks litt verre. Her kan du lete på nettet f.eks. etter amerikanske uhell som ved Three Miles Island og Harrisburg, men det virkelig store uhellet var det i Tsjernobyl i 1986. Fortsatt den dag i dag strir norsk kjøttindustri med at lammekjøtt og reinkjøtt er radioaktivt etter nedfallet fra ulykka som skjedde i Ukraina (den gang: Sovjetunionen). Dette er selvsagt for ingenting å regne mot de mange tusen som ble rammet lokalt i Ukraina.
Torben SøraasSvartjenesten enova (09.05.2006)
vindmøller
hvor mye produserer en vindmølle i løpet av et år?
V.I. (08.05.2006)
Svar:
Hei !
Både vindforholdene og størrelsen på vindmøllene kan variere mye. Men en stor vindmølle kan f.eks. produsere følgende energimengde: 3,5 MW x 3200 h = 11.200 MWh/år
Dette tilsvarer det årlige energiforbruket til rundt 500 eneboliger.
Torben SøraasSvartjenesten enova (09.05.2006)
Hvordan fungerer et vannkraft verk?
hei jeg lurer på hvordan et vannkraftverk fungerer?
S. (08.05.2006)
Svar:
Hei, her er kopi av et tidligere svar på dette:
Når sola varmer opp vannet i hav og overflatevann skjer det en fordamping. Vanndampen stiger inntil det når kaldere luftlag hvor vannet kondenserer og det dannes skyer. Vannet faller ned igjen i form av regn, hagl eller snø, og etter hvert gjentar prosessen seg.
Vannkraftverk benytter seg av vann fra dette kretsløpet. For å samle opp vannet fra snøsmelting og regnvær lager en store demninger, gjerne ved utløpet av innsjøer, slik at en får benyttet vannet gjennom hele vinteren. Fra disse magasinene ledes vannet i rør eller trykksjakter ned til selve kraftstasjonen, der energien omdannes til elektrisk energi (strøm).
Vannets kretsløp sørger hele tiden, i større eller mindre grad, for å fylle opp magasinene hvert eneste år. Dermed er vannkraften fornybar.
For mer detaljer om selve vannkraftverket les her: http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm
Torben SøraasSvartjenesten enova (09.05.2006)
Energi fra tidevann
Heei=)
I hvilke områder finner man energi fra tidevann? Og er energi fra tidevann lønnsomt?
C. (07.05.2006)
Svar:
Hei.
Dersom du kjenner til vindturbiner på vindmøller, så er ikke utstyret som brukes under vann så ulikt. Hoveddelen er en turbin som drives av vannstrømmen som passerer turbinbladene. Tidevannsstrømmene skifter retning mellom fjord og fjære. Når strømmen går i motsatt retning vris bladene, slik at turbinen roterer samme vei hele tida. Energien i rotasjonen blir omgjort til elektrisk strøm i en generator (dynamo) som sitter på samme aksel. Strømmen overføres gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.
Du kan lese mer om tidevannskraft på http://www.tidevannsenergi.com.
I tillegg kan du søke på tidevann i søkefeltet på denne siden og se andre svar rundt samme spørsmål.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (08.05.2006)