Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 021 til 2 030 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Gasskraft vs Vindkraft
Heisann =)
Hva er fordelene med gasskraftverk i stedenfor vindmølleparker? =)
J. (13.05.2006)
Svar:
Hei!
Fordelen med gasskrafverk framfor vindkraftverk, er både at man får produsert mer kraft og at man kan produsere kraft akkurat når man vil. Man må ha et par-tre hundre vindmøller for å få like mye kraft som de gasskraftverkene som er planlagt, og selv da vet man aldri når man får krafta levert. Når det ikke blåser, vil det jo ikke bli produsert kraft. I tillegg tar så mange vindmøller ganske stor plass, og de vil gjøre mye ut av seg i landskapet på en helt annen måte en et gasskraftverk.
Ulempen med gasskraftverk er at de bruker gass - som er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Når man har brent en mengde gass, er det lenge å vente hundrevis av millioner år på at det skal dannes ny gass. Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen.Svartjenesten enova (15.05.2006)
Sol energi
Er sola vår viktigste energi kilde? Hvordan kan man utnytte sol energien mest mulig?
C.R. (10.05.2006)
Svar:
Hei Cathrine !
Sola er jordas viktigste energikilde. Sola stråler lys og varme, og energien overføres til det som solstrålene treffer. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda. Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger
Plantene vokser på grunn av sola og fotosyntesen. Solenergien brukes sammen med CO2 og vann til å danne sukker, som igjen blir til stivelse, cellulose og planteceller. Solenergien lagres i plantene som kjemisk bundet energi.
Ved forbrenning av plantemateriale frigjøres denne energien igjen.
Alt liv på jorda har sin bakgrunn i fotosyntesen, den magiske prosessen som omdanner solenergien til kjemisk bundet energi i organisk materiale. Under fotosyntesen omdannes vann med næringssalter og karbondioksid til plantemateriale. I tillegg produseres det oksygen.
Les mer på www.energiveven.no samt mange svar rundt solenergi på www.miljolare.no
mvh RenoSvartjenesten enova (11.05.2006)
svovelsyre
hvor mye svovelsyre slipper norge ut hvert år?
A. (10.05.2006)
Svar:
Hei!
Utslippene skjer i form av svoveldioksid (SO2), som kommer fra oksidasjon (forbrenning) av svovelrikt brensel (kull, olje). SO2 kan forbinde seg med mer oksygen og vanndråper i lufta eller på bakken og danner da svovelsyre (H2SO4).
Størsteparten av svovelutslippene i Norge kommer fra kopperverk, jernverk, aluminiumsverk, ferrolegeringsindustri, treforedling, raffinering og oppvarming, men er betydelig redusert i forhold til tidligere tider.
I 2004 ble det sluppet ut 17.700 tonn SO2 fra bedrifter i Norge. I 1995 var utslippene på 26.250 tonn.
Utslippene har gått noe opp siden 2002. Norge må derfor iverksette flere tiltak for at målenes skal nås. Prosessindustriens landsforening (PIL) og Miljøverndepartementet har inngått en avtale om å redusere utslippene med minimum 5000 tonn senest innen 2010.
(Kilde utslipp: SFT)
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (11.05.2006)
Eneeergi;D
Er bølge energi eller tidevanns energi mest nyttig å bruke/produsere? Hvorfor?
N.N (10.05.2006)
Svar:
Hei !
Det vil være nyttig å produsere energi både fra bølgekraftverk og tidevannskraftverk. Hvem som er mest nyttig avhenger av hvor effektiv teknologi som benyttes samt bygge- og driftskostnadene. Det forskes mye på slike typer energiproduksjon vi har desverre ikke noen tall som viser hvem av disse fremtidsrettede energikildene som er mest nyttige eller lønnsomme.
Du vil finne mye stoff om dette på denne siden ved å søke blandt de besvarte spørsmålene som ligger her.
Noen linker:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
http://www.museumsnett.no/ntm/no/skoletjenesten/tema3energi/tema3.htm
mvh RenoSvartjenesten enova (11.05.2006)
vindmøller
hei!
kan du fortelle meg litt om vindmøller.
for vi holder på med ett prosjekt.
på forhond takk.
H. (10.05.2006)
Svar:
Hei Helene!
Vindkraft er måter å utnytte energien som ligger i vinden. Til dette formålet har en konstruert vindmøller som omdanner vindenergien til elektrisk energi. Vinden driver bladene på vindmølla rundt, som i sin tur driver en aksling. Propellen driver en generator som lager elektrisitet, omtrent som i en sykkeldynamo. Det har vært prøvd ulike utforminger av slike, men de som produseres i dag er ganske like utvendig, med noe ulike innvendige løsninger som det vil føre for langt å gå inn på her.
Både vindforholdene og størrelsen på vindmøllene kan variere mye. En stor vindmølle kan f.eks. produsere 10 - 12 mill kilowattimer (kWh) pr år. Dette tilsvarer det årlige energiforbruket til rundt 500 600 eneboliger.
Du kan se en film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (10.05.2006)
Rapsolje til oppvarming i boliger.
Hei- jeg har to spoersmaal jeg haaper jeg kan faa svar paa:
1)Rapsolje nevnes som oftest i forbindelse med brennstoff til biler- ikke i forbindelse med oppvarming av hus. Jeg regner med at olje som kan faa en bil til aa gaa ogsaa kan brukes til oppvarming- hvorfor forekommer ikke dette oftere? Vet du om noen eksempelt paa boliger/ boligomraadet der rapsolje er brukt?
2) Er det utvikler smaaskala kraftverk der en tar i bruk boelger og tidevann? Kunne for eksempel et hytteanlegg ved sjoen ta i bruk et slikt system eller er det for kostbart aa sette i gang?
Paa forhaand mange takk, Vennlig hilsen Siri Johansen
N.N (05.04.2006)
Svar:
Hei Siri!
1. Rapsolje kan også brukes til oppvarming. Rapsolje til oppvarming av boliger kjenner jeg ikke til, men anlegg basert på rapsolje er installert i næringsbygg. Et eksempel på bygg med slik oppvarmingsmulighet finner du på http://enova.no/dialog.aspx?action=file&fileid=630 og på http://escenicpublish.avis.dn.no/multimedia/archive/00020/Gazelle_En_k2811_20986a.pdf .
2. Småskala bølgekraftverk og -tidevannskraftverk er så vidt jeg kjenner til ikke satt i drift i Norge, men så langt jeg kjenner til er slike tidevannsverk under planlegging på enkeltes skrivebord, uten at det er søkt konsesjon.
Økonomi er ofte den største hindringen, og slike prosjekt er som regel avhengig av støtte for å kunne bli realisert.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (10.05.2006)
Kaplan turbin
Hei! Jeg er i ferd med å avslutte Teknisk fagskole elkraft linje. Vi har en prosjektoppgave som omhandler prosjektering av et mikrokraftverk. Vi har 41l/s og11 m fallhøyde. fart på vann ved fritt løp 15m/S. med fornuftige virkningsrader ligger effektivt uttak i størrelse 2.8kw . Ved å sette inn en slags hjemmelaget kaplanturbin, hvordan finner vi ut hvor mye hastigheten på vannet reduseres? Ved Dh=185mm (innerdiameter rør) har vi 1,5m/s
Mvh
Kjell R Sløgedal
K.R.S. (04.05.2006)
Svar:
Hei Kjell!
Slike spørsmål ligger nok litt utenfor vår kompetanse. På nettet vil du nok kunne finne noe stoff om dette. Kanskje i en utredning (masteroppgave) på http://www.innovasjonnorge.no/Aktuelt_fs/Nyheter/Prosjektering%20av%20sm%C3%A5skala%20vasskraftverk.pdf
Se også http://193.212.51.77/Foredrag/2006/Smakraft/Moe.pdf , samt http://www.ept.ntnu.no/vk/publikasjoner/pdf/MidtreGauldal/MidtreGauldal.pdf
Hilsen
Kåre J pettersenSvartjenesten enova (10.05.2006)
hvordan kan vir bruke vindenergi?
hvordan kan vi bruke vindenergi?
J. (09.05.2006)
Svar:
Hei Joachim!
Vindenergien kan vi bl.a. bruke til å:
1. Drive vindmøller som maler korn eller pumper vann. Dette var den vanlige måten å utnytte vindenergien i tidligere tider.
2. Produsere strøm ved hjelp av vindmøller, både i store anlegg (vindmølleparker) og i form av små enkeltmøller, for eksempel på hytta.
3. Drive seilbåter. I tidligere tider var dette måten en kom fram på ved siden av roing. I dag blir seilbåter mest brukt i sportslige aktiviteter eller til fritidsbruk.
4. Annen sportsaktivitet, som for eksempel kiting, hvor man med et spesiallaget surfebrett blir trukket av en drage enten på vann eller snø.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (10.05.2006)
energikilder
hva er fordeler og ulemper ve energiskilden olje og solenergi
N.N (09.05.2006)
Svar:
Hei!
OLJE.
Fordeler:
1. Høy energitetthet, ca 10 kWh pr liter.
2. Lett å frakte.
3. Høy brukskomfort.
Ulemper:
1. Risiko for uhell under transport, spesielt til sjøs. Kan forårsake store oljeutslipp, med ødeleggende virkninger, særlig på nærliggende strender med det dyre- og fuglelivet som eksisterer. Dette kan også gå hardt ut over fisket.
2. En viktig bidragsyter til utslipp av drivhusgassen CO2 ved forbrenning, som fører til økt global oppvarming.
3. Slipper også ut luftforurensninger, som nitrøse gasser (NOx) og svovel. Svovelutslippene fører til sur nedbør.
4. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
SOLENERGI
Fordeler:
1. Ingen forurensende utslipp ved bruk
2. Solenergien er fornybar, og kan utnyttes i langt større grad enn i dag.
3. Solenergien kan nyttes både direkte i form av for eksempel solvarmeanlegg, som består av solfanger, varmelager og varmefordelingssystem, og solcelleanlegg som produserer strøm.
Ulemper:
1. Forholdsvis kostbare investeringer.
2. Produksjonen av solceller er ressurskrevende.
3. Solcellekraftverk krever store arealer.
4. Nærmere polene blir utbyttet mindre p.g.a. mindre solstråling.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (10.05.2006)
olje, kull og gass
Hvor mye kull, olje og gass bruker vi i norge i forhold til andre land, og hva er det vi bruker det mest til eks oppvarming av hus, biler, fabrikker osv.??
K. (08.05.2006)
Svar:
Hei !
Her finner du svar på disse spørsmålene:
http://odin.dep.no/filarkiv/250120/Fakta_EV_05_kap.03.pdf
Se på side 35 og 36 (figur 3.1 og 3.2)
Torben SøraasSvartjenesten enova (09.05.2006)