Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 989 til 1 998 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
OLJEFYRT KRAFTVERK
Hei!
Jeg har eksamen på onsdag, og lurer på om dere vil hjelpe meg med å svare på hvordan et oljefyrt kraftverk egentlig fungerer.
Jeg skal sammenlikne et vannkraftverk og et oljefyrt kraftverk, derfor er det fint med detaljer. Vannkraftverket har jeg kontroll på nå.
Svar så fort som mulig. Takk på forhånd : )
M.H. (12.06.2006)
Svar:
Hei Marte!
Oljefyrte kraftverk, gasskraftverk og kullraftverk kan vi med et felles navn kalle "Varmekraftverk". I tillegg er atomkraftverkene egentlig bare en spesiell type varmekraftverk.
Alle varmekraftverk har det til felles at man bruker den aktuelle energikilden til å koke vann. Deretter driver vanndampen rundt en dampmaskin (eller dampturbin)- som igjen driver en elektrisk generator. Generatoren produserer i sin tur strømmen som går ut på ledningsnettet.
Det er altså stort sett det samme hva man varmer vannet med, bare man får kokt det slik at man får damp til turbinene. Det som skiller varmekraftverkene er ellers hvordan man oppbevarerer og håndterer drivstoffet (energikilden) som man bruker for å koke vannet.
Du kan se litt om dette på Kraftskolen:
(Her velger du film 4 Fossile brensler (se etter 3 min.)
og film 5 - Atomkraft)
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
eller på denne lenken fra www.Puggandplay.no:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
(Merk deg gjerne forskjellen på dampturbin og gassturbin)
Ring gjerne Enovas energirådgiver
gratis på tlf 800 49003 - hvis du har flere spørsmål!
Lykke til med eksamen!
Hilsen Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (13.06.2006)
kullenergi
hvordan lager man kull til strøm?
S. (08.06.2006)
Svar:
Hei Sofie!
Et kullkraftverk er vanligvis et dampkraftverk. Det vil si at det fyres med kull, og varmen som utvikles brukes til å fordampe vann.
Et dampkraftverk består i korte trekk av en dampkjel med brennere og en eller flere dampturbiner som driver en generator (dynamo). Forbrenningen av brenselet skjer i et brennkammer, og varmeenergien brukes som nevnt til å lage damp under høyt trykk som driver en dampturbin. Turbinen driver en generator der elektrisitet produseres. Turbinen og generatoren er forbundet med hverandre via en aksel.
Brenselet i et dampkraftverk kan også være olje, naturgass eller biobrensel, men kull er det mest utbredte brenselet. Også kjernekraftverk (atomkraftverk) er dampkraftverk.
En felles betegnelse for disse kraftverkene er varmekraftverk. I et varmekraftverk benyttes den kjemiske energien i brenselet til å produsere kraft.
Om lag 60 prosent av verdens kullforbruk går til kraftproduksjon. Bare om lag 40% av energien blir omdannet til elektrisitet i slike anlegg.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (09.06.2006)
Energi og mat
Hvordan overføres energi til mat? Hvordan kommer energien i maten?
M. (07.06.2006)
Svar:
Hei Martin.
Energi er det som får noe til å skje.
Energiloven sier at: Energi kan verken skapes eller forsvinne,bare overføres fra èn energiform til en annen.
Alt som kan utføre et arbeid er energi. Vi bruker energi når vi utfører et arbeid. Vi bruker energi når vi sykler, går, vasker eller gjør lekser. Energien vi trenger til dette arbeidet, får vi gjennom mat og drikke. Maten som vi lever av, er et resultat av at solen har gitt energi til planter og dyr, som deretter blir den maten vi spiser.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (07.06.2006)
Hallo!
jeg har muntlig eksamen om to fager, og lurer på om dere kunne svare meg på et par spørsmål.
-hvordan overføres egentlig energi? det er noe med arbeid og varme. men gresset overfører jo energi til kua når den spiser det..men det er vel ikke med varme eller arbeid?
- lurte også på om dere kunne forklare meg litt om stillingsenergi?
L. (06.06.2006)
Svar:
Hei Lise :o)
Alt som kan utføre et arbeid er energi. Vi bruker energi når vi utfører et arbeid. Vi bruker energi når vi sykler, går, vasker eller gjør lekser. Energien vi trenger til dette arbeidet, får vi gjennom mat og drikke. Maten som vi lever av, er et resultat av at solen har gitt energi til planter og dyr.
Om du for eksempel vil koke kakao,trenger du elektrisk energi. Kokeplaten utfører et arbeid, nemlig å varme opp kakaoen.
Når vi løper eller går har vi behov for å vite hvor langt. Dette kan måles i meter eller kilometer.
På samme måte er det nødvendig å ha et mål for energi. Du kan telle hvor mange brødskiver du spiser, men du kan også måle hvor mye energi du har fått i deg når du har spist skivene. Denne formen for energi måler vi i kilokalorier eller Joule.
Alle energiformer kan deles inn i bevegelsesenergi eller stillingsenergi. Alt som beveger seg har bevegelsesenergi. All energi som kommer av at noe har en bestemt posisjon eller stilling er stillingsenergi.
Energi er det som får noe til å skje.
Energiloven sier at: Energi kan verken skapes eller forsvinne,bare overføres fra èn energiform til en annen.
Lykke til med eksamen!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (07.06.2006)
Fysisk geografi
Hei!
Hvorfor er oljen å finne der den er? Hvor finner man olje i Norge?
N.N (06.06.2006)
Svar:
Med fossil energi mener vi kull, olje og naturgass. Dette er rester av planter og dyr som har levd for mange millioner år siden (fossilt materiale), og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år. Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Det første funnet av olje utenfor Norskekysten ble gjort i 1967.
Hydro har vært med siden starten i norsk oljevirksomhet og er i dag den nest største operatøren på norsk kontinentalsokkel. Hydro er i dag operatør for 13 olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel de 10 plattformene Oseberg feltsenter, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Oseberg C, Brage, Njord, Troll B, Troll C, Heimdal og Grane og undervannsinstallasjonene Vale, Tune og Fram. Oseberg feltsenter er Hydros største plattform.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (07.06.2006)
Energi i gamle dager
JEg lurte på om du kan skrive litt om hvordan energi ble brukt i gamle dager?
K. (02.06.2006)
Svar:
Hei !
Det er et svært stort tema du er inne på og jeg er litt usikker på hva du ønsker. Definisjonen på energi er: "Evne til å utføre arbeid. Energi får ting til å skje". Energi har alltid vært en viktig ressurs for alt levende. Men nå bruker vi altså langt mer energi enn i gamle dager, og dermed er vi på noen områder i ferd med å forrykke den økologiske balanser.
Her kan du lese med om energihistorien i ulike tidsperioder fra "Norges vassdrags- og energidirektorat":
www.nve.no
www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5735Svartjenesten enova (06.06.2006)
Drivhusefekten
Hva er drivhusefekt?
N.N (01.06.2006)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Torben SøraasSvartjenesten enova (06.06.2006)
Drivhusefekten
hva er drivhusefekten, og hva gjør den med jorden?
N.N (01.06.2006)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.
Torben SøraasSvartjenesten enova (06.06.2006)
hvor mye strøm ?
hei..jeg skal ha en matte-eksamen i morgen og lurer på om hvor mye mindre strøm vi bruker hvis vi hadde hadt ett vannhjul utenfor huset og hvordan man rekner ut det?
N.N (01.06.2006)
Svar:
Hei !
Jeg er litt usikker på hva du mener, men regner med det er dette:
Vannhjulet går rundt ved at en vannstråle treffer hjulet. I en kraftstasjon kalles vannhjulet for en turbin. Turbinen er driver en dynamo eller generator. Her blir energien i vannstrålen gjort om til elektrisk energi, eller strøm. Fra kraftstasjonen går strømmen ut i kraftledninger til de som bruker strømmen.
Det finnes mange elver som er godt egnet for slike små kraftstasjoner, men dette er ofte svært kostbare prosjekter som er uaktuelle for vanlige husholdninger.
(En typisk husholdning bruker forresten 25.000 kWh/år)
Hvis du likevel er interessert hvordan dette regnes ut, kan du finne formlene her:
http://kraftverk.net/kokebok.php
http://kraftverk.net/
Torben SøraasSvartjenesten enova (06.06.2006)
alternative energikilder
hvofor bør Norge stase på fornybare energikilder?
Å. (01.06.2006)
Svar:
Hei Åse!
Det er viktig å legge om energibruken som er basert på de fossile brenslene kull, olje og gass, ettersom de bidrar til miljøproblemer i form av forurensninger og CO2. CO2 (karbondioksid) er en viktig drivhusgass som bidrar til at jorda varmes mer opp enn den bør.
De fornybare energikildene, som omfatter vannkraft, bioenergi, sol- og vindkraft bidrar ikke til denne forurensningen eller drivhuseffekten. For bioenergien forutsatt at en ikke bruker mer enn det som vokser opp av nytt materiale.
Når vi satser mer på disse energikildene, blir det også mindre behov for å importere energi (strøm) fra utlandet, der en svært stor del av strømmen produseres i kullfyrte anlegg.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (01.06.2006)