Spør en energirådgiver!

Hei!

I de to første tilfellene overføres energi fra væsken i flasken gjennom glass- eller plastveggen til lufta utenfor. I de to neste tilfellene går energien samme veien, fra væsken gjennom flaskeveggen og til h.h.vis blandingen salt/isbiter og rennende vann. Pågår kjølingen lenge nok, vil temperaturen utjevnes og energioverføringen stoppe opp.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (08.09.2006)

Heisan.

Jeg vet dessverre ikke av noen tegninger av en vindturbin, men muligens at du kan finne noe på disse sidene:
http://www.kraftskolen.no/tekster/11%20vindkraft.doc
http://www.energifakta.no

Lykke til!

Mvh Line C. Larsen

Svartjenesten enova (07.09.2006)

Hei Karin.
Den mest brukte måten å lagre strøm på er i batterier, og da må dette være av den typen som kan lades opp.
Her er 12V (volt) bilbatterier (blyakkumulatorer) mye brukt, men man kan også bruke mindre batterier (typisk 1,3 volt nikkel-kadmium).

Skal man lage strøm, er en mulighet å omforme mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi. Spør du "en voksen", har han eller hun gjerne eid en sykkel med en sykkeldynamo - som lagde lys til sykkellykta. En slik dynamo er en liten elektrisk generator.

En slik dynamo består av en magnet som roterer på innsiden av to kveiler (spoler) med elektriske ledninger. Når magnetfeltet hele tiden skifter rundt en elektrisk ledning, begynner det å gå en elektrisk strøm i denne - og slik "lager" man elektrisk strøm.

Skal du lage strøm med dynamoen innendørs, kan du rigge opp et møllehjul som driver rundt (og sitter fast i )dynamoen - og plassere det hele i badekaret. Der lar du vannet fra springen drive møllehjulet og dynamoen - og vips! så får du strøm til batteriet og lyspæra.

Noe tilsvarende kan du få til ved å la ei lita vindmølle drive rundt dynamoen.

En tredje måte er å la sola levere energi til et solcellepanel. Her setter sola igang en fotoelektrisk prosess i solcella, der elektroner begynner å bevege seg.

Solcellepanel som leverer strøm til bilbatteri, er den vanligste måten å skaffe litt strøm til hytter der man ikke får strøm fra et elverk. Med dette klarer man ofte å samle nok strøm i løpet av dagen til at man får noe leselys på kvelden, samt at man til og med kanskje kan se noen timer på et lite reise-TV.
For å drive ei lita lommelykt-lyspære, trenger du egentlig kun ei enkelt lita solcelle.

Prøv i vei, få hjelp hos de voksne (hvis du må) -
og lykke til!

Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (06.09.2006)

Hei.

Man sier normalt at en stillesittende person avgir ca. 100W. Energiomsetningen avhenger av fysisk aktivitet.

Mvh Line C. Larsen

Svartjenesten enova (06.09.2006)

Hei Thew
En dynamo er en elektrisk maskin som lager elektrisitet når noe dreier den i gang.
(Vi sier p "fysikkspråket" at den omformer mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi)

Ordet "dynamo" forbinder vi oftest med sykkeldynamoen - som alle barn hadde og kjente til fram til 80-90-tallet. Den sto montert på så og si alle sykler, på en slik måte at den kunne settes i kontakt med sykkelhjulet. Når man koblet den mot hjulet, laget den strøm til sykkellysene.

Sykkelhjulet dro da rundt et lite hjul på dynamoen, som satt på samme aksling som en rund magnet. Rundt magneten var det surret noen ledninger i to eller fire kveiler ("spoler").

Når man snurrer en magnet forbi elektriske ledninger, vil feltet fra magneten først øke og så avta der ledningene er. Så er det slik at hver gang et magnetfelt endrer seg rundt en elektrisk ledningen, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningen.

Slike kan dynamoen lage strøm av bevegelsesenergi.
Et annet ord for dynam er "Generator".

Hvis dette ble vanskelig, får du spørre oss på nytt.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (01.09.2006)

Hei Tina
Dessverre kommer ikke svarene på denne siden akkurat så fort som dere kunne ønske når dere sitter og gjør leksene. I slike tilfeller er fortsatt læreren eller andre voksne fortsatt de beste å ty til...

Energikjeder går vanligvis ut på at energi overføres fra ett ledd i kjeden til et annet. Hvis dere tenker på at vi får nesten all energien her på kloden fra sola, så vet du at de grønne plantene klarer å binde solenergien i sine celler, gjennom fotosyntesen.

Deretter er det noen som spiser plantene, for siden å bli spist av nye organismer eller dyr i hav, på land eller i lufta. Her er det bare å bruke fantasien på hvem som spiser hvem. Hele veien blir energien med på lasset, og brukes av siste ledd i kjeden (dyret/organismen)som "drivstoff" til kroppen.

Her kan man også tenke seg noen millioner år tilbake i tid og la dyr/planter dø på havbunnen, havne ned i jordskorpa og bli omdannet til olje og gass - som igjen brukes som energikilde videre.

Lykke til med oppgaven!

Mvh Øistein

Svartjenesten enova (31.08.2006)

Hei Silje!

1. Sur nedbør dannes hovedsakelig gjennom utslipp av svovelholdige gasser ved forbrenning av fossile brensler som kull, olje og gass, samt i metallproduksjon som for eksempel smelting av svovelholdig kobberkonsentrat for å utvinne kobber.

2. Det er gjerne kalking av vassdragene som har størst effekt. Kalken er basisk, og nøytraliserer PH-verdien i vassdragene. Kalking skjer vanligvis ved spredning med båt og/eller helikopter én gang per år, og kalkmengden kan variere fra noen få tonn og opp til flere hundre tonn. Norge bruker omtrent 100 millioner kroner årlig til å kalke vassdrag og innsjøer som er rammet av sur nedbør. Kalking er mest omfattende i Telemark, Agderfylkene og Rogaland, og for tiden blir om lag 3000 lokaliteter kalket. En undersøkelse av 90 tilfeldig utvalgte kalkingslokaliteter viste at det var sunne fiskebestander og godt artsmangfold av dyreplankton og bunndyr i 85-90 prosent av de undersøkte innsjøene.

3. Forsuring av innsjøer og vassdrag dreper direkte alger, dyr og fisk.
Sur nedbør oppløser også giftige metaller i langt større mengder enn det som er vanlig. Giftige metaller som aluminium og kvikksølv blir på denne måten gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer. Det er særlig fiskeyngelen som rammes.
Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, inklusive kalsium og kalium. Den dreper også mikroorganismer. Dette medfører redusert nedbrytningen av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.

Se mer på http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2149.aspx#E

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (31.08.2006)

Hei Kåre!

Vi har ingen statistikk på produksjon av solenergi ved hjelp av solceller (strøm) eller solpaneler (varme), men det er foreløpig små mengder. Men mulighetene er der, og potensialet er stort. Ved å utnytte solenergi innenfor en pris til forbruker på under 70 øre/kWh kan det årlige oppvarmingsbehovet fra andre energikilder kan reduseres med 8 TWh. Det tilsvarer oppvarmingsbehovet til om lag 600.000 boliger om en setter oppvarmingsbehovet til hver bolig på om lag 13.000kWh pr år.

Sola tilfører den norske bygningsmassen 3 - 4 TWh nyttig varme pr år. Dette er passiv solvarme, altså den oppvarmingen som sola gir når den skinner inn gjennom vinduene.

Du kan finne mer stoff her: http://www.solenergi.no/facts.html

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (31.08.2006)

Hei Kimmi!

Norge fikk sitt første elektrisitetsverk i Skien
allerede i 1885. Deretter kom Hammerfest i 1891 og Oslo i 1892.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (31.08.2006)

Hei!

En solfanger er et vannpanel som fortrinnsvis legges på hustaket eller som en del av fasaden mot syd. Sola varmer opp vatnet som sirkulerer videre ned i et vannlager. Andre energikilder varmer vatnet videre til rett temperatur for formålet, som enten er vannbåren golvvarme, radiatorvarme eller tappevann.

Du kan finne stoff om solfangere på bl.a. disse nettsidene:
http://www.solarnor.no/text/view/2797.html
http://www.norsksolfangerindustri.no/
http://www.enova.no/?itemid=4205

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (25.08.2006)