Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 969 til 1 978 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Olje...
Hei. I disse Co2 tider, lurte jeg på hva dere synes om disse påstandene/tankene..
Olje er gammalt dødt liv.
Ser man på denne påstanden i et relgiøst perspektiv kan man begynne å lure litt..
Tenkte kansje at en slik fremstilling av olje kan føre til at folk tenker seg litt om når de bruker olje..
Kjipt å brenne forfedrene i motoren sin liksom..
Putte masse folk, fe og grønt i en presse og ut kommer det en dråpe olje.. Kunne vært en fin jippo for Tv. Med Espelid og greier ;)
G. (07.09.2006)
Svar:
Jo, du er inne på noe der, men oljen ble nok dannet lenge før våre forfedre gikk omkring på jorda.
-Men forslaget om å tenke seg litt om ang. oljeforbruket støtter jeg, spesielt i et miljømessig og ressursmessig perspektiv. Greit å ha litt olje igjen til kommende generasjoner, om ikke annet så iallfall smøreolje. -Og så er det jo en masse produkter som framstilles av olje, bl.a. plast.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (08.09.2006)
pH -påvirkning i innsjøer
Hvilke forhold betyr noe for pH-verdien i en innsjø?
S. (06.09.2006)
Svar:
Hei Simen!
PH-verdien avhenger av flere forhold. Berggrunnen i området, ikke minst i områder som leverer vann til innsjøen er viktig. Kalkrike bergarter gir høy pH, mens sure bergarter som gneis og granitt virker motsatt. Kalkfattige myrer kan ha sur avrenning.
Sur nedbør i området er en svært viktig faktor. Svovel- og nitrogenholdige utslipp fra industri, kanskje langt unna, fører til sur nedbør som tilføres innsjøen gjennom elver som renner ut i sjøen.
Gjødselavrenning fører til høyere pH og i verste fall gjengroing av innsjøer.
For å nøytralisere sure innsjøer kan en kalke disse. Kalking øker pH-verdien.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (08.09.2006)
energi
jeg har kjølt ned fire flasker brus på forskjellige måter:
i fryseboks 10 min
i kjøleskap 10 min
i en bolle med salt og isbiter
i rennende vann
Hvilken energioverføring har funnet sted her????????
N.N (06.09.2006)
Svar:
Hei!
I de to første tilfellene overføres energi fra væsken i flasken gjennom glass- eller plastveggen til lufta utenfor. I de to neste tilfellene går energien samme veien, fra væsken gjennom flaskeveggen og til h.h.vis blandingen salt/isbiter og rennende vann. Pågår kjølingen lenge nok, vil temperaturen utjevnes og energioverføringen stoppe opp.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (08.09.2006)
Spørsmål:
Jeg driver på med et prosjekt om vindkraft. så jeg tenkte det ville vært morsomt med en vindturbin. Har derre en anelse om hvordan jeg bygger en, og får tak i tegninger?
D...M. (06.09.2006)
Svar:
Heisan.
Jeg vet dessverre ikke av noen tegninger av en vindturbin, men muligens at du kan finne noe på disse sidene:
http://www.kraftskolen.no/tekster/11%20vindkraft.doc
http://www.energifakta.no
Lykke til!
Mvh Line C. LarsenSvartjenesten enova (07.09.2006)
Lage egen strøm
Hvordan kan jeg lage (og lagre) strøm til å drive ei lyspære? Innendørs.
K. (05.09.2006)
Svar:
Hei Karin.
Den mest brukte måten å lagre strøm på er i batterier, og da må dette være av den typen som kan lades opp.
Her er 12V (volt) bilbatterier (blyakkumulatorer) mye brukt, men man kan også bruke mindre batterier (typisk 1,3 volt nikkel-kadmium).
Skal man lage strøm, er en mulighet å omforme mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi. Spør du "en voksen", har han eller hun gjerne eid en sykkel med en sykkeldynamo - som lagde lys til sykkellykta. En slik dynamo er en liten elektrisk generator.
En slik dynamo består av en magnet som roterer på innsiden av to kveiler (spoler) med elektriske ledninger. Når magnetfeltet hele tiden skifter rundt en elektrisk ledning, begynner det å gå en elektrisk strøm i denne - og slik "lager" man elektrisk strøm.
Skal du lage strøm med dynamoen innendørs, kan du rigge opp et møllehjul som driver rundt (og sitter fast i )dynamoen - og plassere det hele i badekaret. Der lar du vannet fra springen drive møllehjulet og dynamoen - og vips! så får du strøm til batteriet og lyspæra.
Noe tilsvarende kan du få til ved å la ei lita vindmølle drive rundt dynamoen.
En tredje måte er å la sola levere energi til et solcellepanel. Her setter sola igang en fotoelektrisk prosess i solcella, der elektroner begynner å bevege seg.
Solcellepanel som leverer strøm til bilbatteri, er den vanligste måten å skaffe litt strøm til hytter der man ikke får strøm fra et elverk. Med dette klarer man ofte å samle nok strøm i løpet av dagen til at man får noe leselys på kvelden, samt at man til og med kanskje kan se noen timer på et lite reise-TV.
For å drive ei lita lommelykt-lyspære, trenger du egentlig kun ei enkelt lita solcelle.
Prøv i vei, få hjelp hos de voksne (hvis du må) -
og lykke til!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (06.09.2006)
Meneskets energi?
Hei!
Er det mulig å få ett anslag over hvor mye energi ett menneske avgir?
Til eksempel er det vel målt ved temperaturstigning i ett rom med en gitt mengde mennesker?
mvh. Kjell E. A.
K.E.A. (04.09.2006)
Svar:
Hei.
Man sier normalt at en stillesittende person avgir ca. 100W. Energiomsetningen avhenger av fysisk aktivitet.
Mvh Line C. LarsenSvartjenesten enova (06.09.2006)
dynamo
hva er en dynamo? og hvordan virker den?
N.N (31.08.2006)
Svar:
Hei Thew
En dynamo er en elektrisk maskin som lager elektrisitet når noe dreier den i gang.
(Vi sier p "fysikkspråket" at den omformer mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi)
Ordet "dynamo" forbinder vi oftest med sykkeldynamoen - som alle barn hadde og kjente til fram til 80-90-tallet. Den sto montert på så og si alle sykler, på en slik måte at den kunne settes i kontakt med sykkelhjulet. Når man koblet den mot hjulet, laget den strøm til sykkellysene.
Sykkelhjulet dro da rundt et lite hjul på dynamoen, som satt på samme aksling som en rund magnet. Rundt magneten var det surret noen ledninger i to eller fire kveiler ("spoler").
Når man snurrer en magnet forbi elektriske ledninger, vil feltet fra magneten først øke og så avta der ledningene er. Så er det slik at hver gang et magnetfelt endrer seg rundt en elektrisk ledningen, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningen.
Slike kan dynamoen lage strøm av bevegelsesenergi.
Et annet ord for dynam er "Generator".
Hvis dette ble vanskelig, får du spørre oss på nytt.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (01.09.2006)
-å finne en bra energikjede.. Vanskelig??JA!!
hei!! Jeg å noen veninne skal lage en energikjede på skolen som skal vises for de andre elevene.. Kanskje ikke en vanskelig oppgave, vil du si!men vi er helt tomme i hodet akkurat nå, og trenge virkelig hjelp.. har du noen bra forslag, blir de helt klart tatt veldig godt imot.. Skal være klart til fredag :-/(håper på veldig fort svar)
T. (30.08.2006)
Svar:
Hei Tina
Dessverre kommer ikke svarene på denne siden akkurat så fort som dere kunne ønske når dere sitter og gjør leksene. I slike tilfeller er fortsatt læreren eller andre voksne fortsatt de beste å ty til...
Energikjeder går vanligvis ut på at energi overføres fra ett ledd i kjeden til et annet. Hvis dere tenker på at vi får nesten all energien her på kloden fra sola, så vet du at de grønne plantene klarer å binde solenergien i sine celler, gjennom fotosyntesen.
Deretter er det noen som spiser plantene, for siden å bli spist av nye organismer eller dyr i hav, på land eller i lufta. Her er det bare å bruke fantasien på hvem som spiser hvem. Hele veien blir energien med på lasset, og brukes av siste ledd i kjeden (dyret/organismen)som "drivstoff" til kroppen.
Her kan man også tenke seg noen millioner år tilbake i tid og la dyr/planter dø på havbunnen, havne ned i jordskorpa og bli omdannet til olje og gass - som igjen brukes som energikilde videre.
Lykke til med oppgaven!
Mvh ØisteinSvartjenesten enova (31.08.2006)
Hei.
Jeg har noen spørsmål jeg lurer på, og håper at jeg får svar!:)
1. Hvordan dannes sur nedbør?
2. Hvilke tiltak brukes for å redusere sadne fra sur nedbør i vassdragene våre?
3. Forklar hvilke effekt sur nedbør har på livet i vassdragene våre.
S. (29.08.2006)
Svar:
Hei Silje!
1. Sur nedbør dannes hovedsakelig gjennom utslipp av svovelholdige gasser ved forbrenning av fossile brensler som kull, olje og gass, samt i metallproduksjon som for eksempel smelting av svovelholdig kobberkonsentrat for å utvinne kobber.
2. Det er gjerne kalking av vassdragene som har størst effekt. Kalken er basisk, og nøytraliserer PH-verdien i vassdragene. Kalking skjer vanligvis ved spredning med båt og/eller helikopter én gang per år, og kalkmengden kan variere fra noen få tonn og opp til flere hundre tonn. Norge bruker omtrent 100 millioner kroner årlig til å kalke vassdrag og innsjøer som er rammet av sur nedbør. Kalking er mest omfattende i Telemark, Agderfylkene og Rogaland, og for tiden blir om lag 3000 lokaliteter kalket. En undersøkelse av 90 tilfeldig utvalgte kalkingslokaliteter viste at det var sunne fiskebestander og godt artsmangfold av dyreplankton og bunndyr i 85-90 prosent av de undersøkte innsjøene.
3. Forsuring av innsjøer og vassdrag dreper direkte alger, dyr og fisk.
Sur nedbør oppløser også giftige metaller i langt større mengder enn det som er vanlig. Giftige metaller som aluminium og kvikksølv blir på denne måten gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer. Det er særlig fiskeyngelen som rammes.
Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, inklusive kalsium og kalium. Den dreper også mikroorganismer. Dette medfører redusert nedbrytningen av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
Se mer på http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2149.aspx#E
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (31.08.2006)
Solenergi
Hvor mye energi blir produsert i Norge basert på sola som direkte energikilde??
Hilsen Kåre.
K.N. (29.08.2006)
Svar:
Hei Kåre!
Vi har ingen statistikk på produksjon av solenergi ved hjelp av solceller (strøm) eller solpaneler (varme), men det er foreløpig små mengder. Men mulighetene er der, og potensialet er stort. Ved å utnytte solenergi innenfor en pris til forbruker på under 70 øre/kWh kan det årlige oppvarmingsbehovet fra andre energikilder kan reduseres med 8 TWh. Det tilsvarer oppvarmingsbehovet til om lag 600.000 boliger om en setter oppvarmingsbehovet til hver bolig på om lag 13.000kWh pr år.
Sola tilfører den norske bygningsmassen 3 - 4 TWh nyttig varme pr år. Dette er passiv solvarme, altså den oppvarmingen som sola gir når den skinner inn gjennom vinduene.
Du kan finne mer stoff her: http://www.solenergi.no/facts.html
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (31.08.2006)