Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 335 til 2 344 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Kull
Hvor finner man kull?
Hva brukes kull til?
Hva har Kina og kull felles?
Er det Kina som produserer mest kull?
N.N (05.12.2005)
Svar:
Hei!
Land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. Kina er i dag verdens største kullprodusent.
Kull brukes til å produsere varme og strøm.
Det meste av jordens kull kommer fra trær som ble begravd over 300 millioner år siden, i karbontiden, da det meste av landjorden var dekket av myrlendt skog.
Her kan dere lese mer om kull:
http://www.snsk.no/internet/
http://www.zero.no/fornybar/200412161406
Hilsen TorbenSvartjenesten enova (05.12.2005)
kull
hva brukes kull til?
hvor i kina blir det lagd mest kull?
hva er fordelene og ulempene ved kull??
M. (05.12.2005)
Svar:
Olje, gass og kull er eksempler på ikke- fornybare energiressurser. Dette er en klar ulempe og betyr at disse vil ta slutt en dag. En av fordelene til kull er at det inneholder mye energi (ca. dobbelt så mye energi som ved).
Svartjenesten enova (05.12.2005)
Kull
Hva brukes kull til?
N.N (05.12.2005)
Svar:
Som jeg har nevt brueks kull til å produsere varme og/eller strøm. Tidligere var det vanlig å fyre med kull på samme måte som vi fyrer med ved.
Hilsen TorbenSvartjenesten enova (05.12.2005)
kull
hva brukes kull til?
hvor i kina blir det lagd mest kull?
M. (05.12.2005)
Svar:
Hei!
Kull brukes til å produsere varme og/eller elektrisitet. De største kullreservene finnes i Russland, USA og Kina. (Men jeg har ikke nøyaktig oversikt for hvert land.)
Hilsen TorbenSvartjenesten enova (05.12.2005)
Energikraftverk i norge
Hvilke typer energikraftverk har vi i norge? Og hvor finner vi informasjon om dem?
Hvilke problemer har vi med energikraftverkene i Norge, problemer grafisk sett, miljø- og forurensingsproblemer?
M.O.T. (02.12.2005)
Svar:
Hei Magne og Torbjørn!
Vi har i dag i gang følgende typer energikraftverk i Norge:
1. Vannkraftverk, som er fullstendig dominerende
2. Vindkraftverk, som vil komme i større og større grad
3. Tidevannskraftverk. Det første er bygd i Kvalsundet på Finnmarkskysten.
4. Elektrisitetsproduksjon basert på forbrenning av avfall eller deponigass fins på en del større avfallsmottak
5. Kjernekraftverk (2 forskningsreaktorer i Norge, én på Kjeller og én i Halden
Det er i tillegg vedtatt å bygge gasskraftverk, noe som medfører svært mye spillvarme (som bør utnyttes). Et Kraftproduksjon basert på biobrensel er også en mulighet, men da bør en også her utnytte varmeoverskuddet. Bølgekraftverk er også på trappene.
En god, sammenfattende informasjon kan dere hente på http://www.nve.no Se Energi.
I forhold til geografi, miljø og forurensning kan problemområdene være:
1. Naturinngrepene ved både vann- og vindkraftverk kan være svært synlige. Det gjelder anleggsveier, sprengningsmasse fra tunneller, oppdemning av innsjøer m.m. Ved vannkraftutbygginger vil en del av sårene bli mindre synlige med årene.
2. Minket vannføring i vassdrag nedenfor magasinene kan ha følger for fiskebestanden. Lokale klimaforhold langs vassdraget kan endres, og isproblemer i fjorder kan oppstå p.g.a. økt ferskvannsføring vinterstid.
3. For øvrig er både vann- og vindkraftverk frie for forurensende utslipp, i likhet med tidevannsbaserte kraftverk.
4. Drift av kjernekraftverk fører til at det produseres store mengder radioaktivt avfall som det kan være vanskelig å finne trygge plasseringssteder for. I Norge står flesteparten av de bestrålte brenselselementene fra forskningsreaktorene våre i to betongbunkere på Kjeller og i Halden
5. Kraftverk basert på forbrenning av avfall eller deponigass. Avfallsforbrenning krever rensing av avgasser. I deponigassanlegg basert på metangass kan det være problemer med å få høyt nok metaninnhold på gassen.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.12.2005)
Olje
Jeg lurte på hva vi bruker olje til og hvilke konsekvenser olje gir til miljøet? Har bruken endret seg i løpet av tiden?
N.N (23.11.2005)
Svar:
Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.
Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.
Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere. Du finner mye interessant om emnet på http://www.miljostatus.no/templates/themepage.aspx?id=2129#C
Selve boringen etter olje og produksjonen medfører også utslipp i form av bl.a. olje, kjemikalier, mineraler og gassavbrenning med store CO2-utslipp.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.12.2005)
sur nedbør.
Hvordan er sitvasjonen i dag med sur nedbør?
N. (01.12.2005)
Svar:
Hei Natacha!
Problematikken omkring sur nedbør får du kanskje bedre svar på hos andre enn hos oss i svartjenesten, som har energi som hovedområde. Men jeg skal gi deg noen tips:
Gå til heimesidene til ulike miljøvernorganisasjoner, som for eksempel:
1. Bellona: http://www.bellona.no/no/index.html
2. Natur og ungdom: http://www.nu.no
3. Norges Naturvernforbund: http://www.naturvern.no
En omfattende beskrivelse om hvordan sur nedbør påvirker laksebestanden i norske elver finner du på http://odin.dep.no/md/norsk/dok/andre_dok/nou/022005-020004/hov005-bn.html#5.3.1. Se kap. 5.3.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.12.2005)
tungmetaller?
Hva er årsaken til at det finnes tungmetaller?
Hva kan man egentlig gjøre for å forhindre dette miljøproblemet?
L. (30.11.2005)
Svar:
Tungmetaller er svært giftige (miljøgifter). Vi kaller dette metalliske grunnstoff, f.eks. kadmimum, kvikksølv og bly. Utslippet av bly forbinder vi med biltrafikk. Kadmimum og kvikksølv kan dannes ved avfallsforbrenning og i enkelte industrianlegg. Uansett bør vi prøve å redusere utspillet av disse miljøgiftene.
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (01.12.2005)
Kull
Hvordan omdannes kull til energi? Hva er prosessen?
T.K. (30.11.2005)
Svar:
Kull er et brensel som inneholder energi. Denne energien kan frigjøres ved forbrenning og da får vi varme. Varmen kan benyttes direkte (som en vedovn) eller indirekte (ved å varme opp vann eller lage elektrisitet i varmekraftverk).
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (01.12.2005)
Spørsmål:
Hva er fornybare energikilder??
N.N (30.11.2005)
Svar:
Dette er energikilder som inngår i jordas naturlige kretsløp. De fornyes svært raskt i forhold til tiden det tar å danne olje, gass og kull. I Norge er vannkraft den viktigste fornybare energikilden.
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (01.12.2005)