Spør en energirådgiver!

Mat inneholder energi. Hva skjer med denne energien når vi spiser maten?

Maten vi spiser brytes etter hvert ned i fordøyelsessystem og i kroppens celler. I denne prosessen frigjøres energi på lignende måte som når vi tenner en fyrstikk eller brenner bensin i en bilmotor. Stoffene i fyrstikken og i bensinen omdannes, og energi frigjøres.

Energien holder kroppstemperaturen oppe. Noe går med til bygging av nye kroppsceller og vedlikehold. Med varmetapet og utskilling av avføring og kroppsvæsker går mye av energien tilbake til omgivelsene igjen.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (13.09.2006)

Hei Stian!

Det er et godt spørsmål du stiller, og jeg stiller det ofte selv. Å finne gode svar på det er en annen sak. Det dreier seg ofte om å få innpass i budsjetter der satsingen kommer i konkurranse med mange andre gode formål. I dag skal også all satsning betale seg, og det raskt. Tiltak med mer langsiktig gevinst blir ofte utsatt eller trenert, særlig der gevinsten dreier seg om miljø mer enn om penger.

Den dagen politikere og ”folk flest” (for det er vi som velger politikerne) innser at det må handles nå for å berge miljøet om 50 og 100 år, er mye vunnet. Her må rike Norge være et foregangsland dersom vi skal ha innflytelse på andre lands miljøsatsing. Og for å få tiltak som monner, må det et verdensomspennende samarbeid til.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (13.09.2006)

Hei Barbro-Katrin!

Dette spørsmålet har vi svart på mange ganger her i spalten. Du finner svar på det du spør om blant de spørsmålene som er stilt tidligere! Skriv inn ”vannkraftverk” i søk-boksen! Du kan også finne mye om vannkraftverk på nettstedene http://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk og http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm

Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (13.09.2006)

Hei Åse Jeanette!

Atomkraftverk er et varmekraftverk, der varmen som frigjøres ved fisjon (kjernespaltning) omdannes til elektrisk energi i en generator. Dette kan du få bedre informasjon på Energifakta sine sider (http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm ). Se også http://no.wikipedia.org/wiki/Kjernekraft .

Bare ca 30% av energien som frigjøres blir omdannet til elektrisitet, mens 70% er spillvarme (varme fra kjøling av reaktorene).

Noen land, som Sverige, er i ferd med å avvikle sine atomkraftverk, mens andre land bygger nye. I Frankrike kommer om lag 70% av elektrisiteten fra slike anlegg. Flere mener at det er mindre risikabelt for miljøet å satse på atomkraftverk enn for eksempel kullkraftverk, som bidrar sterkt til den globale oppvarmingen. Men skjer det et uhell ved et atomkraftverk, kan konsekvensene bli svært alvorlige, som ved Tsjernobyl-kraftverket i 1986. Lagring av radioaktivt avfall er dessuten et stort problem.

Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (13.09.2006)

Hei Emmy!

Du finner momenter til første del på denne nettsiden: http://www.geocities.com/ResearchTriangle/Campus/3665/#top

Skadevirkninger ved bruk av olje og gass:
1. En viktig bidragsyter til utslipp av drivhusgassen CO2 ved forbrenning, som fører til økt global oppvarming (drivhuseffekt).
2. Forbrenning av olje fører til luftforurensninger, som nitrøse gasser (NOx) og svovel. Svovelutslippene fører til sur nedbør. Forbrenning av naturgass fører i hovedsak til CO2-utslipp.
3. Olje og gass er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
4. Transport av olje og gass medfører risiko for uhell under transport, spesielt til sjøs. Kan forårsake store oljeutslipp, med ødeleggende virkninger, særlig på nærliggende strender med det dyre- og fuglelivet som eksisterer. Dette kan også gå hardt ut over fisket.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (12.09.2006)

Hei Mads!

Hovedårsakene til vårt høye el-forbruk sammenliknet med andre land finner vi i flere forhold:
- Historisk billig elektrisitet ha ført til at boliger og næringsbygg har basert sin oppvarming på el. Mange boliger har kun el. I utlandet brukes strøm i bare liten grad til oppvarming.
- Klimaet hos oss er kaldere enn i de fleste andre land.

Så lenge vi hadde nok strøm fra våre vannkraftanlegg, var dette en miljøvennlig oppvarming, Norge sett isolert. I våre dager må vi importere strøm fra utlandet i kalde vinterperioder. Denne strømmen kommer i hovedsak fra varmekraftanlegg, gjerne kullfyrte, som har meget høye utslipp av CO2, SO2 og NOx , samt som regel store partikkelutslipp.

At energiforbruket stiger hvert år (til tross for energisparende tiltak) skyldes bl.a. økt boligmengde og fritidsboliger som følge av høy økonomisk vekst. Økt reisevirksomhet og transport av varer er en annen årsak. Ulik næringsvirksomhet har økt i omfang, og kraftkrevende industri har i flere år hatt en økning.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (12.09.2006)

Hei.

Med fossil energi mener vi kull, olje og naturgass. Dette er rester av planter og dyr som har levd for mange millioner år siden (fossilt materiale), og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år. Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Brenslene brukes hovedsakelig til oppvarming og til transport. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Olje som energikilde er ikke miljøvennlig av flere grunner:
1. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
2. Forbrenning av olje medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
3. Store problemer med lokale utslipp i form av eksos der trafikken er tett, som i byene.
4. Risikomomenter ved frakt av oljeprodukter både på land og til sjøs.

Les mer her: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm

Hilsen Line C. Larsen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (11.09.2006)

Hei!

Norge fikk sitt første elektrisitetsverk i Skien allerede i 1885. Deretter kom Hammerfest i 1891 og Oslo i 1892. Videre histore har jeg ikke, men du kan lese mer på http://odin.dep.no/ud/norsk/generell/p30000701/p30000703/032091-991382/index-dok000-b-n-a.html

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (08.09.2006)

Jo, du er inne på noe der, men oljen ble nok dannet lenge før våre forfedre gikk omkring på jorda.

-Men forslaget om å tenke seg litt om ang. oljeforbruket støtter jeg, spesielt i et miljømessig og ressursmessig perspektiv. Greit å ha litt olje igjen til kommende generasjoner, om ikke annet så iallfall smøreolje. -Og så er det jo en masse produkter som framstilles av olje, bl.a. plast.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (08.09.2006)

Hei Simen!

PH-verdien avhenger av flere forhold. Berggrunnen i området, ikke minst i områder som leverer vann til innsjøen er viktig. Kalkrike bergarter gir høy pH, mens sure bergarter som gneis og granitt virker motsatt. Kalkfattige myrer kan ha sur avrenning.

Sur nedbør i området er en svært viktig faktor. Svovel- og nitrogenholdige utslipp fra industri, kanskje langt unna, fører til sur nedbør som tilføres innsjøen gjennom elver som renner ut i sjøen.

Gjødselavrenning fører til høyere pH og i verste fall gjengroing av innsjøer.

For å nøytralisere sure innsjøer kan en kalke disse. Kalking øker pH-verdien.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (08.09.2006)