Spør en energirådgiver!

Hei.

Jeg har under listet opp noen fordeler/ulemper med vedovner og vedfyring:

Fordeler:
- Miljøvennlig oppvarming (CO2-nøytralt så lenge det hele tiden plantes nye trær).
- Vedovner erstatter strøm til oppvarming slik at man kan hindre ubehagelig overraskelser pga. høye elpriser. Prisen på ved er ganske stabil i motsetning til strøm og olje.
- Høy toppeffekt. I motsetning til en luft/luft-varmepumpe, kan vedovner gi nok varmeeffekt også i de kaldeste periodene. Det er også i disse periodene strømprisen er som høyest.
- Ofte billigere enn pelletskaminer og luftvarmepumper.
- Mange har tilgang på billig ved. Har du mulighet til å hugge ved selv, er vedfyring svært rimelig.
- Ingen støy i motsetning til for eksempel luftvarmepumper.
- Ingen støv (pellets kan støve noe).
- Trenger ikke strøm og er fungerer dermed som en sikkerhet ved strømbrudd (i motsetning til for eksempel en pelletskamin som trenger litt strøm).

Ulemper:
- Ved kjøpt i sekker kan være dyrt (favnved er billigere).
- Krever pipe.
- Ved trenger forholdsvis stor lagringsplass.
- Krever noe arbeid og tilstedeværelse med hensyn til regulering og håndtering av veden.
- De aller fleste vedovnene har ikke mulighet til å regulere varmen vha en termostat. Dette er en ulempe i forhold til andre punktkilder.

Mvh Line C. Larsen

Svartjenesten enova (29.09.2006)

Hei!

Noen fordeler er det selvsagt, ellers hadde ikke denne energikilden vært i bruk. Jeg kan nevne noen:
1. Høy energitetthet, ca 10 kWh pr liter.
2. Lett å frakte.
3. Høy brukskomfort.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (29.09.2006)

Hei.

Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Ikke fornybare energikilder omfatter kull, olje og gass.

Fornybare energikilder omfatter vannkraft, bioenergi, sol- og vindkraft.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (26.09.2006)

Hei.

Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Ikke fornybare energikilder omfatter kull, olje og gass.

Fornybare energikilder omfatter vannkraft, bioenergi, sol- og vindkraft.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (26.09.2006)

Hei Lilly!

Dette er kanskje en skoleoppgave som du burde funnet ut av selv, men en henvendelse hit må vel ses på som et ledd i dette, så jeg prøver meg med noen svar:

a) varmeenergi b) mekanisk energi c) elektrisk energi d) elektrisk energi eller varme fra fossil energi (gasskjøleskap) e) elektrisk energi f) termisk energi (varmeenergi i oppgående luftstrømmer) etter at flyet er brakt opp i riktig høyde. Til dette er det brukt varme fra fossil energi (flybensin).

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (25.09.2006)

Hei!

Den potensielle effekten kan utregnes ved følgende formel:

Np (kW) = g * Q * Hb

g = 9.81 (konstant)
Q = Vannføring i m3/sek
Hb = Brutto fallhøyde i meter

Setter vi inn 1 kW (1000W) i formelen, samt setter vannføringen Q til i liter, blir brutto fallhøyde (Hb) den ukjente. Resultatet må multipliseres med 1000, etter som vi bruker liter og ikke m3.:
Hb = 1/9,81
Hb = 0,1019 Hb * 1000 = 101,9
1 liter vann må ha en teoretisk fallhøyde på 101,9 m for å produsere 1000 W. I virkeligheten må fallhøyden bli noe større, eller vannmengden økes noe.

En må nemlig også ta hensyn til andre faktorer når vi skal regne ut den reelle effekten, som:

h = tap i rist, inntak til turbinledning, friksjonstap i ledning, tap i bend, ventiler o. 1.
n = virkningsgrad for turbin, generator m v
H = netto fallhøyde (Hb - h) = Brutto fallhøyde minus tap.

Den reelle effekten vil således ha følgende formel :

N (kW)=n * 9.81 * Q * H
Virkningsgrad og netto fallhøyde varierer med vannføringen, slik at alle faktorene i effektformelen ovenfor bortsett fra konstanten ( 9.81), er variable funksjoner av vannføringen.

Du finner en ”kraftkalkulator” på http://www.energi-teknikk.no/Kalkulator.htm/kraftkalkulator som du også kan bruke.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (25.09.2006)

Hei Even.
Det er ikke slik at vi ikke KAN levere strømmen rett ut på nettet, det er bare mer praktisk å transformere først.

Hvis du har vært på besøk i et krafverk, har du kanskje lagt merke til at kablene ut fra generatoren er svært tykke, mens de er mye tynnere ut fra transformatoren.

Her gjelder loven fra fysikken om sammenhengen mellom effekt, spenning og strøm. "Effekt" er det samme som "energi i øyeblikket" (egentlig energi i ett sekund):

Effekt = Spenning * Strøm
( P = U * I )

Dette betyr at hvis man øker spenningen U, kan man minske strømmen I og samtidig få flyttet like stor effekt P.

Eksempel:
Generator med spenning (U) = 4000 volt = 4 kV (kilo-Volt)
leverer effekten P = 12.000 kW, dvs. 12 MW (Mega-Watt )

Strømmen I fra generatoren er da 3.000 Ampere (A),
siden 3.000A * 4kV = 12.000 kW (=12MW)
(3.000A * 4.000V = 12.000.000W = 12.000kW = 12 MW)

Setter vi inn en transformator som omformer fra 4.000 Volt (4kV) til 24.000 Volt (24kV), blir omformingen slik:

Effekt inn: 4 kV * 3000 A = 12.000 kW
Effekt ut: 24 kV * 500 A = 12.000 kW

Vi ser nå at vi fortsatt transporterer samme mengden kraft (effekt) både før og etter transformering, men nå er strømmen redusert fra 3.000A til 500A (6 ganger; 3000/500=6) samtidig som spenningen er økt 6 ganger.

Vi slipper altså å flytte så mange elektroner når vi øker spenningen, og dermed trenger vi ikke så tykke ledninger - og vi får heller ikke så store tap i ledningene.
(Elektroner som beveger seg i elektriske ledere er årsak til et effekttap som er P=R*I^2 (P=R*I*I)
- altså motstand R i ledningen ganger strømmen ganger strømmen ("strøm i andre")

Ofte har vi bruk for mye kraft et godt stykke unna kraftverket. Eksempelvis er hele området rundt Oslofjorden avhengig av stor transport av strøm til seg fra Vestlandet, Telemark/Agder, nordfra, fra Sverige og fra Danmark - siden det produseres lite strøm i denne delen av landet.
Dermed er det viktig å sørge for billig transport - ved at ledningene er tynnest og lettest mulig, samt at det blir viktig at vi ikke mister så mye kraft på veien.


Det finnes en hovedgrunn til for å transformere strømmen til andre spenningsnivå:


Du har kanskje noen ganger dratt ut et støpsel til en ovn eller et annet apparat som sto på - og sett "lynglimtet" akkurat når du dro ut kontakten.
Dette kommer av at når avstanden er liten mellom kontaktpunktene, klarer ikke lufta å holde fast elektronene. Da blir selve lufta ei elektrisk ledning et lite øyeblikk, akkurat som når det lyner ute. Heldigvis går dette fort over når spenningen er 230 volt.

Hvis vi har mye høyere spenning, vil "lynet" fortsette å gå mellom støpselet du holder i hånda og stikkontakten i veggen - og da blir det fort hett og utrivelig for deg!
I tillegg vil strømmen "hoppe" ut av veggen allerede når du er nær stikkontakten – eller kanskje gå av seg selv mellom de to polene på kontakten. (Slikt skjer når lynet slår ned i el-anlegget i et hus)

Altså:
Høye spenninger er livsfarlige for folk –
fordi lufta ikke lenger klarer å være en isolator som holder elektronene på plass.
Det skal ikke mer til enn 20-30 milli-ampere (20-30 tusendels ampere) for å stoppe hjertet permanent – hvis strømmen får stå på ei stund.
Derfor er det viktig at vi ikke har spenninger høyere enn 230 volt i hus og hjem!


Håper det gikk an å forstå litt av dette.. :-)

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (22.09.2006)

Hei Maria!

Nærmeste vindkraftanlegg i drift ligger på Smøla. På NVE sine nettsider finner du et kart som viser både igangsatte og planlagte anelegg.

Se http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (21.09.2006)

Hei!

Miljøproblemene knyttes først og fremst til selve byggingen og plasseringen av vindmøllene, og er mest av estetisk art ved at det er et forholdsvis stort naturinngrep. Ikke alle vil ha disse som en del av utsikten.

Dernest kan det skapes problemer for fuglelivet, i allfall i en startfase. Spesielt er store fugler som ørn og våk utsatt for kollisjon med propellbladene. Ytterdelene treffer disse med en voldsom kraft. Vindmøllene bør derfor ikke plasseres nær og i hekkeområder.

Står vindmøllene svært nær bebygde områder, kan det bli hørbar støy. På litt lenger avstand kamufleres støyen av vindstøyen.

I bebyggelse som har vindmøllene i nær horisont mot lav sol og solnedgang, vil nok en del innbyggere oppleve blinkingen der sola dukker bak og fram av propellbladene som ubehagelig.

- Så får en veie opp disse ulempene mot alternativene.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (21.09.2006)

Hei.

Energien fra sola kan utnyttes på mange måter, men som regel blir solenergien omdannet til varme eller elektrisk energi som vi kan utnytte.

Sola er jordas viktigste energikilde. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda. Bølgeenergi, vindenergi, vannenergi og bioenergi – alt har sitt opphav i sola.

Sola består av glødende hydrogengass. Inni sola skjer det en kjernereaksjon: Hydrogenatomer smelter sammen til helium. Denne reaksjonen (fusjon) frigjør energi som får sola til å gløde. Hvert sekund sender sola oss store mengder lys og varme. Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger.

Plantene vokser på grunn av sola og fotosyntesen. Solenergien brukes sammen med CO2 og vann til å danne sukker, som igjen blir til stivelse, cellulose og planteceller. Solenergien lagres i plantene som kjemisk bundet energi.
Ved forbrenning av plantemateriale frigjøres denne energien igjen.

Alt liv på jorda har sin bakgrunn i fotosyntesen, den magiske prosessen som omdanner solenergien til kjemisk bundet energi i organisk materiale. Under fotosyntesen omdannes vann med næringssalter og karbondioksid til plantemateriale. I tillegg produseres det oksygen.
Les mer på www.energiveven.no

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (21.09.2006)