Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 939 til 1 948 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Fornybare energikilder
Hvorfor satses det ikke mer på å utnytte fornybare energikilder?
N.N (28.09.2006)
Svar:
Hei!
Norge er vel et av landene i verden som har størst andel fornybar energi - gjennom vannkrafta si.
Men du tenker kanskje på andre ("nye") fornybare energikilder som jordvarme, biopellets, vindkraft, tidevannskraftverk, bølgekraft o.l. ?
Vi kan trøste oss med at det satses mer nå enn fof få år siden.
De neste to årene skal det i tillegg bygges opp et ekstra fond på 20 milliarder kroner. Dette fondet vil anslagsvis kaste av seg 700-800 millioner hvert år, og disse pengene skal brukes nettopp på fornybar energi. Dette kommer i tillegg til de rundt 700 millioner som brukes årlig i fjor og i år.
Men svenskene og danskene har så langt vært enda bedre enn oss når det gjelder å satse på bioenergi, solvarme, fjernvarme og slike løsninger som gjør at man ikke bruker dyrebar, foredlet energi som strøm til å lage lavkvalitetsenergi som varme er.
Men svenskene henter mye av sin elektrisitet fra kjernekraftverk, mens danskene i hovedsak bruker kull-, olje- og gasskraftverk. (Dansk vindkraft kommer langt etter varmekraftverkene i produksjon.
Et annet moment er at om vi vil satse enda mer på mer nye energikilder, må vi alle være villig til å betale mer - siden denne energien er dyrerer å få tak i. (Ellers hadde den jo vært tatt i bruk allerede!)
Til slutt er det viktig å peke på at det aller enkelste er å gjøre noe med våre egne energivaner - og bruke noen prosent mindre energi. Statnett sier at hvis vi alle bruker 5% mindre strøm i vinter, vil vi ikke få noen strømkrise denne sesongen.
Men dette går på hvor bevisst du og jeg og alle andre er på våre vaner, og da koster det oss med en gang en ekstra innsats!
Har du skrudd ned varmen på ditt rom eller i ditt hus når du ikke er hjemme?
Er lyset av ?
Står PC-en og TV'en på stand-by?
Og hvor står mobilladeren?
Her har vi alle mye å hente, og faktisk er disse tiltakene aller billigst og best for miljøet!
Ha ei fin og energibevisst helg!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.09.2006)
hei
hva vil skje med maldivene hvis drivhusefekten økes???
N.N (27.09.2006)
Svar:
Hei.
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.
Mvh Line C. LarsenSvartjenesten enova (29.09.2006)
Ved egergi
Hva er negativ med vedfyring og ved energi?
N.N (26.09.2006)
Svar:
Hei.
Jeg har under listet opp noen fordeler/ulemper med vedovner og vedfyring:
Fordeler:
- Miljøvennlig oppvarming (CO2-nøytralt så lenge det hele tiden plantes nye trær).
- Vedovner erstatter strøm til oppvarming slik at man kan hindre ubehagelig overraskelser pga. høye elpriser. Prisen på ved er ganske stabil i motsetning til strøm og olje.
- Høy toppeffekt. I motsetning til en luft/luft-varmepumpe, kan vedovner gi nok varmeeffekt også i de kaldeste periodene. Det er også i disse periodene strømprisen er som høyest.
- Ofte billigere enn pelletskaminer og luftvarmepumper.
- Mange har tilgang på billig ved. Har du mulighet til å hugge ved selv, er vedfyring svært rimelig.
- Ingen støy i motsetning til for eksempel luftvarmepumper.
- Ingen støv (pellets kan støve noe).
- Trenger ikke strøm og er fungerer dermed som en sikkerhet ved strømbrudd (i motsetning til for eksempel en pelletskamin som trenger litt strøm).
Ulemper:
- Ved kjøpt i sekker kan være dyrt (favnved er billigere).
- Krever pipe.
- Ved trenger forholdsvis stor lagringsplass.
- Krever noe arbeid og tilstedeværelse med hensyn til regulering og håndtering av veden.
- De aller fleste vedovnene har ikke mulighet til å regulere varmen vha en termostat. Dette er en ulempe i forhold til andre punktkilder.
Mvh Line C. LarsenSvartjenesten enova (29.09.2006)
dagens bruk av fosilt brensel
finnes det noen fordeler ved fosilt brensel??
N.N (27.09.2006)
Svar:
Hei!
Noen fordeler er det selvsagt, ellers hadde ikke denne energikilden vært i bruk. Jeg kan nevne noen:
1. Høy energitetthet, ca 10 kWh pr liter.
2. Lett å frakte.
3. Høy brukskomfort.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (29.09.2006)
Hei !
Har du noen eks på fornybare og ikke fornybare energikilder ?
Takk på forhold.
S. (25.09.2006)
Svar:
Hei.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Ikke fornybare energikilder omfatter kull, olje og gass.
Fornybare energikilder omfatter vannkraft, bioenergi, sol- og vindkraft.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (26.09.2006)
hei
kan du nevne noen fornybare og ikke fornybare energikilder?
T.L. (25.09.2006)
Svar:
Hei.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Ikke fornybare energikilder omfatter kull, olje og gass.
Fornybare energikilder omfatter vannkraft, bioenergi, sol- og vindkraft.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (26.09.2006)
Energiformen i ulike ting
hvilke energiformer involverer i disse tingene
a) Hårføner b)Pil og bue c) Trikk d) kjøleskap e)mobiltelefon f) seilfly
L. (23.09.2006)
Svar:
Hei Lilly!
Dette er kanskje en skoleoppgave som du burde funnet ut av selv, men en henvendelse hit må vel ses på som et ledd i dette, så jeg prøver meg med noen svar:
a) varmeenergi b) mekanisk energi c) elektrisk energi d) elektrisk energi eller varme fra fossil energi (gasskjøleskap) e) elektrisk energi f) termisk energi (varmeenergi i oppgående luftstrømmer) etter at flyet er brakt opp i riktig høyde. Til dette er det brukt varme fra fossil energi (flybensin).
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (25.09.2006)
Watt
Hvor mye vann skal det til for å produsere 1000W?
N.N (22.09.2006)
Svar:
Hei!
Den potensielle effekten kan utregnes ved følgende formel:
Np (kW) = g * Q * Hb
g = 9.81 (konstant)
Q = Vannføring i m3/sek
Hb = Brutto fallhøyde i meter
Setter vi inn 1 kW (1000W) i formelen, samt setter vannføringen Q til i liter, blir brutto fallhøyde (Hb) den ukjente. Resultatet må multipliseres med 1000, etter som vi bruker liter og ikke m3.:
Hb = 1/9,81
Hb = 0,1019 Hb * 1000 = 101,9
1 liter vann må ha en teoretisk fallhøyde på 101,9 m for å produsere 1000 W. I virkeligheten må fallhøyden bli noe større, eller vannmengden økes noe.
En må nemlig også ta hensyn til andre faktorer når vi skal regne ut den reelle effekten, som:
h = tap i rist, inntak til turbinledning, friksjonstap i ledning, tap i bend, ventiler o. 1.
n = virkningsgrad for turbin, generator m v
H = netto fallhøyde (Hb - h) = Brutto fallhøyde minus tap.
Den reelle effekten vil således ha følgende formel :
N (kW)=n * 9.81 * Q * H
Virkningsgrad og netto fallhøyde varierer med vannføringen, slik at alle faktorene i effektformelen ovenfor bortsett fra konstanten ( 9.81), er variable funksjoner av vannføringen.
Du finner en kraftkalkulator på http://www.energi-teknikk.no/Kalkulator.htm/kraftkalkulator som du også kan bruke.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (25.09.2006)
Levering av elektrisk energi
Hvorfor kan vi ikke levere spenning rett fra generatoren og ut på nettet uten å bruke transfomator?
E. (17.09.2006)
Svar:
Hei Even.
Det er ikke slik at vi ikke KAN levere strømmen rett ut på nettet, det er bare mer praktisk å transformere først.
Hvis du har vært på besøk i et krafverk, har du kanskje lagt merke til at kablene ut fra generatoren er svært tykke, mens de er mye tynnere ut fra transformatoren.
Her gjelder loven fra fysikken om sammenhengen mellom effekt, spenning og strøm. "Effekt" er det samme som "energi i øyeblikket" (egentlig energi i ett sekund):
Effekt = Spenning * Strøm
( P = U * I )
Dette betyr at hvis man øker spenningen U, kan man minske strømmen I og samtidig få flyttet like stor effekt P.
Eksempel:
Generator med spenning (U) = 4000 volt = 4 kV (kilo-Volt)
leverer effekten P = 12.000 kW, dvs. 12 MW (Mega-Watt )
Strømmen I fra generatoren er da 3.000 Ampere (A),
siden 3.000A * 4kV = 12.000 kW (=12MW)
(3.000A * 4.000V = 12.000.000W = 12.000kW = 12 MW)
Setter vi inn en transformator som omformer fra 4.000 Volt (4kV) til 24.000 Volt (24kV), blir omformingen slik:
Effekt inn: 4 kV * 3000 A = 12.000 kW
Effekt ut: 24 kV * 500 A = 12.000 kW
Vi ser nå at vi fortsatt transporterer samme mengden kraft (effekt) både før og etter transformering, men nå er strømmen redusert fra 3.000A til 500A (6 ganger; 3000/500=6) samtidig som spenningen er økt 6 ganger.
Vi slipper altså å flytte så mange elektroner når vi øker spenningen, og dermed trenger vi ikke så tykke ledninger - og vi får heller ikke så store tap i ledningene.
(Elektroner som beveger seg i elektriske ledere er årsak til et effekttap som er P=R*I^2 (P=R*I*I)
- altså motstand R i ledningen ganger strømmen ganger strømmen ("strøm i andre")
Ofte har vi bruk for mye kraft et godt stykke unna kraftverket. Eksempelvis er hele området rundt Oslofjorden avhengig av stor transport av strøm til seg fra Vestlandet, Telemark/Agder, nordfra, fra Sverige og fra Danmark - siden det produseres lite strøm i denne delen av landet.
Dermed er det viktig å sørge for billig transport - ved at ledningene er tynnest og lettest mulig, samt at det blir viktig at vi ikke mister så mye kraft på veien.
Det finnes en hovedgrunn til for å transformere strømmen til andre spenningsnivå:
Du har kanskje noen ganger dratt ut et støpsel til en ovn eller et annet apparat som sto på - og sett "lynglimtet" akkurat når du dro ut kontakten.
Dette kommer av at når avstanden er liten mellom kontaktpunktene, klarer ikke lufta å holde fast elektronene. Da blir selve lufta ei elektrisk ledning et lite øyeblikk, akkurat som når det lyner ute. Heldigvis går dette fort over når spenningen er 230 volt.
Hvis vi har mye høyere spenning, vil "lynet" fortsette å gå mellom støpselet du holder i hånda og stikkontakten i veggen - og da blir det fort hett og utrivelig for deg!
I tillegg vil strømmen "hoppe" ut av veggen allerede når du er nær stikkontakten eller kanskje gå av seg selv mellom de to polene på kontakten. (Slikt skjer når lynet slår ned i el-anlegget i et hus)
Altså:
Høye spenninger er livsfarlige for folk
fordi lufta ikke lenger klarer å være en isolator som holder elektronene på plass.
Det skal ikke mer til enn 20-30 milli-ampere (20-30 tusendels ampere) for å stoppe hjertet permanent hvis strømmen får stå på ei stund.
Derfor er det viktig at vi ikke har spenninger høyere enn 230 volt i hus og hjem!
Håper det gikk an å forstå litt av dette.. :-)
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.09.2006)
Vinnmøller
hvor er nermeste annlegg for denne energikilden(jeg bor i Trondheim)?
M. (21.09.2006)
Svar:
Hei Maria!
Nærmeste vindkraftanlegg i drift ligger på Smøla. På NVE sine nettsider finner du et kart som viser både igangsatte og planlagte anelegg.
Se http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2006)