Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 936 til 1 945 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
fordeler og ulemper ved oljefyrte varmeenergiverk
hei
kan du gi meg noen fordeler og ulemper ved oljefyrte varmeenergiverk?
MVH
marius
M.S.B. (28.09.2006)
Svar:
Hei Marius!
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:
Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.
Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.
Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.
Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.10.2006)
hei
hva vil ske hvis trykket av CO2 økes
L. (28.09.2006)
Svar:
Hei Line!
Det har allerede skjedd en økning av CO2-innholdet i luftlaget rundt jorda (atmosfæren)de siste par hundreårene, helt siden en begynte å brenne kull og etterhvert olje og gass. Spesielt har denne forbrenningen vært stor de siste tiårene, med økt industrialisering og samferdsel.
Dette har vært med på å øke temperaturen på jorda, både i havet og i lufta. Hittil har det ført til at stormer og tropiske uvær kommer oftere, og blir kraftigere. Regnværene kan også bli kraftigere og føre til mer flom enn tidligere.
Isbreene på jorda inneholder svært mye vann, og disse smelter mer enn de bygges opp av snø i den kalde årstid, slik at de minker. Smeltevatnet renner ut i havet, som stiger. Om hundre år regner en med at havnivået er fra noen dm til opp i mot en meter høyere enn i dag, dersom vi ikke klarer å stoppe økningen av CO2-utslippene, og helst redusere dem kraftig. Dette vil selvsagt være verst for landområder som ligger nesten like lavt som havet.
Flott at du spør, for det er viktig at dere som vokser opp er med på å få voksne til å tenke over dette, slik at vi får gjort noe med det.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.10.2006)
Er det skadelig å bo i nærheten av en transformator eller trafokiosk?
Er det skadelig å bo i nærheten av en transformator eller trafokiosk?
N.N (30.09.2006)
Svar:
Det finnes fysiske fenomener rundt elektromagnetisk stråling som vi ikke har full oversikt over ennå.
Oftest vil det elektromagnetiske feltet fra klokkeradioen på soverommet eller TV'en i stua nå oss mye kraftigere enn trafoen ute i gata - siden vi oppholder oss mye nærmere disse apparatene.
Siden vi ikke vet alt, er det laget grenser for hvor nært hus og høyspentledninger kan komme hverandre, at ledningene ikke skal føres over barnehager osv.
Dette gjøres ikke fordi vi vet at det sakder oss, men fordi vi ikke tar sjansen på at det kanskje kan gjøre det. (Kalles "Føre var-prinsippet")
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (02.10.2006)
Fornybare energikilder
Hvorfor satses det ikke mer på å utnytte fornybare energikilder?
N.N (28.09.2006)
Svar:
Hei!
Norge er vel et av landene i verden som har størst andel fornybar energi - gjennom vannkrafta si.
Men du tenker kanskje på andre ("nye") fornybare energikilder som jordvarme, biopellets, vindkraft, tidevannskraftverk, bølgekraft o.l. ?
Vi kan trøste oss med at det satses mer nå enn fof få år siden.
De neste to årene skal det i tillegg bygges opp et ekstra fond på 20 milliarder kroner. Dette fondet vil anslagsvis kaste av seg 700-800 millioner hvert år, og disse pengene skal brukes nettopp på fornybar energi. Dette kommer i tillegg til de rundt 700 millioner som brukes årlig i fjor og i år.
Men svenskene og danskene har så langt vært enda bedre enn oss når det gjelder å satse på bioenergi, solvarme, fjernvarme og slike løsninger som gjør at man ikke bruker dyrebar, foredlet energi som strøm til å lage lavkvalitetsenergi som varme er.
Men svenskene henter mye av sin elektrisitet fra kjernekraftverk, mens danskene i hovedsak bruker kull-, olje- og gasskraftverk. (Dansk vindkraft kommer langt etter varmekraftverkene i produksjon.
Et annet moment er at om vi vil satse enda mer på mer nye energikilder, må vi alle være villig til å betale mer - siden denne energien er dyrerer å få tak i. (Ellers hadde den jo vært tatt i bruk allerede!)
Til slutt er det viktig å peke på at det aller enkelste er å gjøre noe med våre egne energivaner - og bruke noen prosent mindre energi. Statnett sier at hvis vi alle bruker 5% mindre strøm i vinter, vil vi ikke få noen strømkrise denne sesongen.
Men dette går på hvor bevisst du og jeg og alle andre er på våre vaner, og da koster det oss med en gang en ekstra innsats!
Har du skrudd ned varmen på ditt rom eller i ditt hus når du ikke er hjemme?
Er lyset av ?
Står PC-en og TV'en på stand-by?
Og hvor står mobilladeren?
Her har vi alle mye å hente, og faktisk er disse tiltakene aller billigst og best for miljøet!
Ha ei fin og energibevisst helg!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.09.2006)
hei
hva vil skje med maldivene hvis drivhusefekten økes???
N.N (27.09.2006)
Svar:
Hei.
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.
Mvh Line C. LarsenSvartjenesten enova (29.09.2006)
Ved egergi
Hva er negativ med vedfyring og ved energi?
N.N (26.09.2006)
Svar:
Hei.
Jeg har under listet opp noen fordeler/ulemper med vedovner og vedfyring:
Fordeler:
- Miljøvennlig oppvarming (CO2-nøytralt så lenge det hele tiden plantes nye trær).
- Vedovner erstatter strøm til oppvarming slik at man kan hindre ubehagelig overraskelser pga. høye elpriser. Prisen på ved er ganske stabil i motsetning til strøm og olje.
- Høy toppeffekt. I motsetning til en luft/luft-varmepumpe, kan vedovner gi nok varmeeffekt også i de kaldeste periodene. Det er også i disse periodene strømprisen er som høyest.
- Ofte billigere enn pelletskaminer og luftvarmepumper.
- Mange har tilgang på billig ved. Har du mulighet til å hugge ved selv, er vedfyring svært rimelig.
- Ingen støy i motsetning til for eksempel luftvarmepumper.
- Ingen støv (pellets kan støve noe).
- Trenger ikke strøm og er fungerer dermed som en sikkerhet ved strømbrudd (i motsetning til for eksempel en pelletskamin som trenger litt strøm).
Ulemper:
- Ved kjøpt i sekker kan være dyrt (favnved er billigere).
- Krever pipe.
- Ved trenger forholdsvis stor lagringsplass.
- Krever noe arbeid og tilstedeværelse med hensyn til regulering og håndtering av veden.
- De aller fleste vedovnene har ikke mulighet til å regulere varmen vha en termostat. Dette er en ulempe i forhold til andre punktkilder.
Mvh Line C. LarsenSvartjenesten enova (29.09.2006)
dagens bruk av fosilt brensel
finnes det noen fordeler ved fosilt brensel??
N.N (27.09.2006)
Svar:
Hei!
Noen fordeler er det selvsagt, ellers hadde ikke denne energikilden vært i bruk. Jeg kan nevne noen:
1. Høy energitetthet, ca 10 kWh pr liter.
2. Lett å frakte.
3. Høy brukskomfort.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (29.09.2006)
Hei !
Har du noen eks på fornybare og ikke fornybare energikilder ?
Takk på forhold.
S. (25.09.2006)
Svar:
Hei.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Ikke fornybare energikilder omfatter kull, olje og gass.
Fornybare energikilder omfatter vannkraft, bioenergi, sol- og vindkraft.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (26.09.2006)
hei
kan du nevne noen fornybare og ikke fornybare energikilder?
T.L. (25.09.2006)
Svar:
Hei.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Ikke fornybare energikilder omfatter kull, olje og gass.
Fornybare energikilder omfatter vannkraft, bioenergi, sol- og vindkraft.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (26.09.2006)
Energiformen i ulike ting
hvilke energiformer involverer i disse tingene
a) Hårføner b)Pil og bue c) Trikk d) kjøleskap e)mobiltelefon f) seilfly
L. (23.09.2006)
Svar:
Hei Lilly!
Dette er kanskje en skoleoppgave som du burde funnet ut av selv, men en henvendelse hit må vel ses på som et ledd i dette, så jeg prøver meg med noen svar:
a) varmeenergi b) mekanisk energi c) elektrisk energi d) elektrisk energi eller varme fra fossil energi (gasskjøleskap) e) elektrisk energi f) termisk energi (varmeenergi i oppgående luftstrømmer) etter at flyet er brakt opp i riktig høyde. Til dette er det brukt varme fra fossil energi (flybensin).
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (25.09.2006)