Spør en energirådgiver!

Hei.

Omforming fra vind til elektrisitet

I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner, kalles det gjerne en vindpark.

En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler. Vindkraftverk må tilkobles eksisterende ledningsnett.

Les mer på www.energifakta.no

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (03.10.2006)

Med lang kyst og store havområder i sin nærhet har Norge naturgitte muligheter for å utnytte havenergien. Denne energien kan hentes fra:

 Bølgeenergi
Det finnes en rekke ulike prinsipper for konvertering av bølgeenergi til elektrisk energi. Ett prinsipp er at kreftene fra bølgene overføres til et svingesystem som vekselvirker med bølgene. Dette kan være en svingende vannsøyle i et flytende eller faststående kammer, eller et svingende legeme. Et annet prinsipp er at at bølgene som slår mot land bringer vannet opp til et høyere nivå ved bruk av en kilerenne. Felles for de to prinsippene er at energien etterpå må konverteres til nyttbar mekanisk energi via turbiner eller pneumatiske eller hydrauliske motorer.

 Havtermisk energi
I de tropiske og subtropiske farvann eksisterer det en naturlig temperaturforskjell mellom overflate- og dypvann. Denne temperaturforskjellen kan utnyttes til å produsere energi. Dette er kun aktuelt på steder som kan oppvise temperaturforskjeller på minst 20C. Selv om potensialet på verdensbasis er betydelig vil det ikke være aktuelt å produsere kraft på denne måten i Norge, da temperaturforskjellene mellom overflatevann og dypvann her er for små. En mer nærliggende bruk av den havtermiske energien på våre breddegrader foreligger allerede i dag, gjennom bruken av varmepumper.

 Tidevann
Energien i tidevann kan produseres enten ved å utnytte nivåforskjellen mellom høy og lav vannstand (potensiell energi) eller utnytte vannstrømmer som oppstår som resultat av tidevannsforskjellene (kinetisk energi). I det første tilfellet kan tidevannet fanges i et basseng og tappes ut gjennom turbiner, mens den kinetiske energien kan hentes ut ved hjelp av store propeller som kan ligne på vindturbiner.. I motsetning til vind og bølger som styres av ustabile geofysiske prosesser, er tidevannet en stabil prosess med hensyn til tid og sted. Tidevann er derfor i utgangspunktet en forholdsvis attraktiv energikilde sammenliknet med f.eks vindenergi. Fokus på utnyttelsen av denne forutsigbare energikilden har økt sterkt de siste årene.


 Havstrømmer
Noen steder har havstrømmene så stor fart at den kan tenkes utnyttet til energiproduksjon. For å utnytte havstrømsenergien kan propeller eller spesielle turbiner benyttes.

 Saltkraftverk
Når ferskvann og saltvann blandes, frigjøres det energi. For å utligne konsentrasjonsforskjellene vil vannet trenge gjennom fra lav saltkonsentrasjon til høy. Plasseres det en membran mellom de to vanntypene, tillater det gjennomstrømming av ferskvann, men ikke saltvann. Når det ferske vannet strømmer gjennom til den andre siden, kan energien i strømmen tappes ved hjelp av en turbin. Saltkraft vil ikke avhenge av vær og vind. Et saltkraftverk kan kombineres med et eksisterende vannkraftanlegg ved å for eksempel ved å monteres på vannkraftverk som munner ut i fjorder. Saltkraft er på forskningsstadiet, og ikke utbygd i full skala. Ferskvann er den begrensende råvaren for kraftverkets effekt.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (03.10.2006)

Hei Ellen!

Koksfyring var svært vanlig for 30 – 40 år siden, og sammenlignet med kull, er den langt renere, både i behandling og i form av partikkelutslipp (støv og sot). Kull fås fortsatt kjøpt enkelte steder. Se for eksempel http://www.koks.no/ . Jeg kjenner ikke til koksprisene i markedet, så her må en undersøke litt selv der en bor. Hva som er billigst å fyre med av koks og ved, finner du slik: Sammenlign først prisen pr tonn eller kg for begge varene. Et kg koks gir ca 1,7 ganger mer varme enn et kg bjørkeved. Derfor tar du koksprisen og deler på 1,7 før du sammenligner prisene.

Når det på nettsiden ovenfor står at koksfyring er bedre for miljøet enn vedfyring, er dette kun sett i forhold til røykbelastning i nærmiljøet (nabolaget) sammenlignet med fyring i gamle vedovner. Koksfyring med sitt CO2-utslipp bidrar i motsetning til vedfyring til drivhuseffekten. CO2 slippes også ut ved vedfyring, men denne CO2en tas opp igjen av ny tilvekst, slik at det blir balanse. Fyrer en med ved i nye, rentbrennende ovner, vil nabolaget merke lite, etter som disse bare slipper ut om lag en femdel i forhold til eldre ovner.

I tillegg slipper en ut nitrogenoksider og svovel med koksfyring, noe som bidrar til sur nedbør.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.10.2006)

Hei!
Ei lyspære på 90 watt bruker 90 watt-timer (Wh) når den står på 1 time. Etter 2 timer har den brukt 180 Wh, og etter 24 timer har den brukt 2160 Wh, eller 2,16 kWh.
(1000 Wh = 1 kWh; bokstaven "k" står for "kilo" og betyr "1000")

"Hemmeligheten" er altså finne effekten (i Watt) på lyspæra evt. apparatet, dele på 1000 for å gjøre om til kilo-Watt (1000W = 1 kW), og til slutt gange med antall timer apparatet står på.

Altså: Vil man vite hvor mye energi som går med på en måned, så finner man først antall timer i en måned:
30 dager/mnd * 24 timer/dag = 720 timer/mnd
(Vi bruker oftest "h" for timer - fra engelsk "hour")
90 W = 0,090 kW

Energi pr mnd = 0,090 kW * 720h = 64,8 kWh



Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (03.10.2006)

1)
Utbredelse av vindkraft:
Omfanget er økende, og man regner med å snart nå målet om 3TWh årlig produksjon fra vindkraft.
Se NVEs vind-sider:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

Saltgradienter: Ikke utbredt i det hele tatt.
Så vidt vi kjenner til, er det kun Statkraft og Sintef som (sammen) prøver ut dette i noen omfang i Norge for tiden. Se mer på http://www.statkraft.no/pub/annen_miljovanlig/saltkraft/index.asp

Tidevannskraft:
Norges første anlegg er satt i drift i Kvalsundet ved Hammerfest. Se f.eks. artikkel: http://www.forskning.no/Artikler/2002/september/1032506969.95/artikkel_print
Statkraft driver med sitt også her:
http://www.statkraft.no/pub/annen_miljovanlig/tidevannskraft/index.asp

2)
Mitt tips her er at svaret er "Ja" på samtlige forslag!
Antakelig vil Norge i årene framover skaffe kraft på alle fire måtene du "foreslår"...


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (03.10.2006)

Hei Marius!

Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:

Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.

Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.

Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.

Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.

Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (02.10.2006)

Hei Line!

Det har allerede skjedd en økning av CO2-innholdet i luftlaget rundt jorda (atmosfæren)de siste par hundreårene, helt siden en begynte å brenne kull og etterhvert olje og gass. Spesielt har denne forbrenningen vært stor de siste tiårene, med økt industrialisering og samferdsel.

Dette har vært med på å øke temperaturen på jorda, både i havet og i lufta. Hittil har det ført til at stormer og tropiske uvær kommer oftere, og blir kraftigere. Regnværene kan også bli kraftigere og føre til mer flom enn tidligere.

Isbreene på jorda inneholder svært mye vann, og disse smelter mer enn de bygges opp av snø i den kalde årstid, slik at de minker. Smeltevatnet renner ut i havet, som stiger. Om hundre år regner en med at havnivået er fra noen dm til opp i mot en meter høyere enn i dag, dersom vi ikke klarer å stoppe økningen av CO2-utslippene, og helst redusere dem kraftig. Dette vil selvsagt være verst for landområder som ligger nesten like lavt som havet.

Flott at du spør, for det er viktig at dere som vokser opp er med på å få voksne til å tenke over dette, slik at vi får gjort noe med det.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (02.10.2006)

Det finnes fysiske fenomener rundt elektromagnetisk stråling som vi ikke har full oversikt over ennå.

Oftest vil det elektromagnetiske feltet fra klokkeradioen på soverommet eller TV'en i stua nå oss mye kraftigere enn trafoen ute i gata - siden vi oppholder oss mye nærmere disse apparatene.

Siden vi ikke vet alt, er det laget grenser for hvor nært hus og høyspentledninger kan komme hverandre, at ledningene ikke skal føres over barnehager osv.

Dette gjøres ikke fordi vi vet at det sakder oss, men fordi vi ikke tar sjansen på at det kanskje kan gjøre det. (Kalles "Føre var-prinsippet")


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (02.10.2006)

Hei!
Norge er vel et av landene i verden som har størst andel fornybar energi - gjennom vannkrafta si.

Men du tenker kanskje på andre ("nye") fornybare energikilder som jordvarme, biopellets, vindkraft, tidevannskraftverk, bølgekraft o.l. ?

Vi kan trøste oss med at det satses mer nå enn fof få år siden.

De neste to årene skal det i tillegg bygges opp et ekstra fond på 20 milliarder kroner. Dette fondet vil anslagsvis kaste av seg 700-800 millioner hvert år, og disse pengene skal brukes nettopp på fornybar energi. Dette kommer i tillegg til de rundt 700 millioner som brukes årlig i fjor og i år.

Men svenskene og danskene har så langt vært enda bedre enn oss når det gjelder å satse på bioenergi, solvarme, fjernvarme og slike løsninger som gjør at man ikke bruker dyrebar, foredlet energi som strøm til å lage lavkvalitetsenergi som varme er.
Men svenskene henter mye av sin elektrisitet fra kjernekraftverk, mens danskene i hovedsak bruker kull-, olje- og gasskraftverk. (Dansk vindkraft kommer langt etter varmekraftverkene i produksjon.

Et annet moment er at om vi vil satse enda mer på mer nye energikilder, må vi alle være villig til å betale mer - siden denne energien er dyrerer å få tak i. (Ellers hadde den jo vært tatt i bruk allerede!)

Til slutt er det viktig å peke på at det aller enkelste er å gjøre noe med våre egne energivaner - og bruke noen prosent mindre energi. Statnett sier at hvis vi alle bruker 5% mindre strøm i vinter, vil vi ikke få noen strømkrise denne sesongen.
Men dette går på hvor bevisst du og jeg og alle andre er på våre vaner, og da koster det oss med en gang en ekstra innsats!

Har du skrudd ned varmen på ditt rom eller i ditt hus når du ikke er hjemme?
Er lyset av ?
Står PC-en og TV'en på stand-by?
Og hvor står mobilladeren?

Her har vi alle mye å hente, og faktisk er disse tiltakene aller billigst og best for miljøet!


Ha ei fin og energibevisst helg!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (29.09.2006)

Hei.

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.

Mvh Line C. Larsen

Svartjenesten enova (29.09.2006)