Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 929 til 1 938 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Vindmøller
Kan du fortelle meg litt om vindmøller i Norge? Vi har en oppgave om det på skolen.
N.N (29.09.2006)
Svar:
Hei.
Vindkraft i Norge ble introdusert på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. I begynnelsen
bygde man noen små prøveprosjekter. Ett av disse var fem vindturbiner som ble satt opp på Vikna i
Nord-Trøndelag. I 1997 og 1998 ble de første større vindkraftprosjektene tatt under behandling, og
ved utgangen av 2004 var det installert ca. 160 MW vindkraft i Norge. Dette utgjør en produksjon på
ca. 0,48 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca. 20.000 husstander. Per i dag er det gitt
konsesjon til 19 prosjekter med en samlet installasjon på ca. 1100 MW. Hvis alle disse prosjektene blir
realisert, vil de til sammen utgjøre en produksjon på ca. 3,0 TWh/år, tilsvarende elektrisitetsforbruket
til ca. 165 000 husstander.
For mer informasjon: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (05.10.2006)
Spørsmål
Kan noen gi meg eksempler på ikke fornybare og fornybare ting(eks: sollys, olje osv)?
N.N (02.10.2006)
Svar:
Hei Jonny!
Ikke-fornybare energikilder er naturressurser som ikke nydannes ved naturlige kretsløp eller som nydannes meget langsomt ved geologiske prosesser, og som derfor bare finnes tilgjengelig i en viss mengde på jorda.
De fossile energikildene, som olje, gass og kull er ikke fornybar, og det er heller ikke uran. Det har tatt mange millioner av år å danne disse energiressursene, og de vil en dag ta slutt.
Fornybare energikilder omfatter vannkraft, bioenergi (ved, flis, halm, biopellets), sol- og vindkraft
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (03.10.2006)
vindenergi
hvordan får vi utnytta vindenergien og hvordan man får gjort vindenergien om til elektrisk energi?
N.N (29.09.2006)
Svar:
Hei.
Omforming fra vind til elektrisitet
I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner, kalles det gjerne en vindpark.
En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler. Vindkraftverk må tilkobles eksisterende ledningsnett.
Les mer på www.energifakta.no
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (03.10.2006)
bølgeenergi
hei jeg har et prosjekt på skolen og jeg har om bølgeenergi.hva er bølgeenergi?og hva gjør den?og hva er hydrogen??
K. (28.09.2006)
Svar:
Med lang kyst og store havområder i sin nærhet har Norge naturgitte muligheter for å utnytte havenergien. Denne energien kan hentes fra:
 Bølgeenergi
Det finnes en rekke ulike prinsipper for konvertering av bølgeenergi til elektrisk energi. Ett prinsipp er at kreftene fra bølgene overføres til et svingesystem som vekselvirker med bølgene. Dette kan være en svingende vannsøyle i et flytende eller faststående kammer, eller et svingende legeme. Et annet prinsipp er at at bølgene som slår mot land bringer vannet opp til et høyere nivå ved bruk av en kilerenne. Felles for de to prinsippene er at energien etterpå må konverteres til nyttbar mekanisk energi via turbiner eller pneumatiske eller hydrauliske motorer.
 Havtermisk energi
I de tropiske og subtropiske farvann eksisterer det en naturlig temperaturforskjell mellom overflate- og dypvann. Denne temperaturforskjellen kan utnyttes til å produsere energi. Dette er kun aktuelt på steder som kan oppvise temperaturforskjeller på minst 20C. Selv om potensialet på verdensbasis er betydelig vil det ikke være aktuelt å produsere kraft på denne måten i Norge, da temperaturforskjellene mellom overflatevann og dypvann her er for små. En mer nærliggende bruk av den havtermiske energien på våre breddegrader foreligger allerede i dag, gjennom bruken av varmepumper.
 Tidevann
Energien i tidevann kan produseres enten ved å utnytte nivåforskjellen mellom høy og lav vannstand (potensiell energi) eller utnytte vannstrømmer som oppstår som resultat av tidevannsforskjellene (kinetisk energi). I det første tilfellet kan tidevannet fanges i et basseng og tappes ut gjennom turbiner, mens den kinetiske energien kan hentes ut ved hjelp av store propeller som kan ligne på vindturbiner.. I motsetning til vind og bølger som styres av ustabile geofysiske prosesser, er tidevannet en stabil prosess med hensyn til tid og sted. Tidevann er derfor i utgangspunktet en forholdsvis attraktiv energikilde sammenliknet med f.eks vindenergi. Fokus på utnyttelsen av denne forutsigbare energikilden har økt sterkt de siste årene.
 Havstrømmer
Noen steder har havstrømmene så stor fart at den kan tenkes utnyttet til energiproduksjon. For å utnytte havstrømsenergien kan propeller eller spesielle turbiner benyttes.
 Saltkraftverk
Når ferskvann og saltvann blandes, frigjøres det energi. For å utligne konsentrasjonsforskjellene vil vannet trenge gjennom fra lav saltkonsentrasjon til høy. Plasseres det en membran mellom de to vanntypene, tillater det gjennomstrømming av ferskvann, men ikke saltvann. Når det ferske vannet strømmer gjennom til den andre siden, kan energien i strømmen tappes ved hjelp av en turbin. Saltkraft vil ikke avhenge av vær og vind. Et saltkraftverk kan kombineres med et eksisterende vannkraftanlegg ved å for eksempel ved å monteres på vannkraftverk som munner ut i fjorder. Saltkraft er på forskningsstadiet, og ikke utbygd i full skala. Ferskvann er den begrensende råvaren for kraftverkets effekt.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (03.10.2006)
Fyre med kull/ koks??
Hei
Jeg har en ovn som jeg har fyrt med ved i .Jeg leste en artikkel om koksfyring og ser på bilde at jeg har jo en koks ovn.
Får man mer energi(varme) ved å å fyre med koks eller med
ved ?
Hva er mest miljøvennlig ?
Hva er billigst å fyre med ?
Hvor kjøper man koks?
Takk for svar
Mvh Ellen
N.N (01.10.2006)
Svar:
Hei Ellen!
Koksfyring var svært vanlig for 30 40 år siden, og sammenlignet med kull, er den langt renere, både i behandling og i form av partikkelutslipp (støv og sot). Kull fås fortsatt kjøpt enkelte steder. Se for eksempel http://www.koks.no/ . Jeg kjenner ikke til koksprisene i markedet, så her må en undersøke litt selv der en bor. Hva som er billigst å fyre med av koks og ved, finner du slik: Sammenlign først prisen pr tonn eller kg for begge varene. Et kg koks gir ca 1,7 ganger mer varme enn et kg bjørkeved. Derfor tar du koksprisen og deler på 1,7 før du sammenligner prisene.
Når det på nettsiden ovenfor står at koksfyring er bedre for miljøet enn vedfyring, er dette kun sett i forhold til røykbelastning i nærmiljøet (nabolaget) sammenlignet med fyring i gamle vedovner. Koksfyring med sitt CO2-utslipp bidrar i motsetning til vedfyring til drivhuseffekten. CO2 slippes også ut ved vedfyring, men denne CO2en tas opp igjen av ny tilvekst, slik at det blir balanse. Fyrer en med ved i nye, rentbrennende ovner, vil nabolaget merke lite, etter som disse bare slipper ut om lag en femdel i forhold til eldre ovner.
I tillegg slipper en ut nitrogenoksider og svovel med koksfyring, noe som bidrar til sur nedbør.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (03.10.2006)
strømforbruk på lyspærer
Hvor mange kwh bruker en lyspære på 90 watt pr døgn?, evt pr mnd?
M. (02.10.2006)
Svar:
Hei!
Ei lyspære på 90 watt bruker 90 watt-timer (Wh) når den står på 1 time. Etter 2 timer har den brukt 180 Wh, og etter 24 timer har den brukt 2160 Wh, eller 2,16 kWh.
(1000 Wh = 1 kWh; bokstaven "k" står for "kilo" og betyr "1000")
"Hemmeligheten" er altså finne effekten (i Watt) på lyspæra evt. apparatet, dele på 1000 for å gjøre om til kilo-Watt (1000W = 1 kW), og til slutt gange med antall timer apparatet står på.
Altså: Vil man vite hvor mye energi som går med på en måned, så finner man først antall timer i en måned:
30 dager/mnd * 24 timer/dag = 720 timer/mnd
(Vi bruker oftest "h" for timer - fra engelsk "hour")
90 W = 0,090 kW
Energi pr mnd = 0,090 kW * 720h = 64,8 kWh
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (03.10.2006)
Jeg har tospørsmål
1) Hvor utbredt er de nye fornybare energikildene som vindkraft, osmose (også kalt saltgradienter) og tidevannskraft i dag?
2) Skal vi i Norge bygge flere vannkraftverk, bygge gasskraftverk, importere kraft fra andre land uten kontroll med hvordan kraften er produsert, eller forbruke mindre?
S. (28.09.2006)
Svar:
1)
Utbredelse av vindkraft:
Omfanget er økende, og man regner med å snart nå målet om 3TWh årlig produksjon fra vindkraft.
Se NVEs vind-sider:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Saltgradienter: Ikke utbredt i det hele tatt.
Så vidt vi kjenner til, er det kun Statkraft og Sintef som (sammen) prøver ut dette i noen omfang i Norge for tiden. Se mer på http://www.statkraft.no/pub/annen_miljovanlig/saltkraft/index.asp
Tidevannskraft:
Norges første anlegg er satt i drift i Kvalsundet ved Hammerfest. Se f.eks. artikkel: http://www.forskning.no/Artikler/2002/september/1032506969.95/artikkel_print
Statkraft driver med sitt også her:
http://www.statkraft.no/pub/annen_miljovanlig/tidevannskraft/index.asp
2)
Mitt tips her er at svaret er "Ja" på samtlige forslag!
Antakelig vil Norge i årene framover skaffe kraft på alle fire måtene du "foreslår"...
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (03.10.2006)
fordeler og ulemper ved oljefyrte varmeenergiverk
hei
kan du gi meg noen fordeler og ulemper ved oljefyrte varmeenergiverk?
MVH
marius
M.S.B. (28.09.2006)
Svar:
Hei Marius!
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:
Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.
Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.
Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.
Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.10.2006)
hei
hva vil ske hvis trykket av CO2 økes
L. (28.09.2006)
Svar:
Hei Line!
Det har allerede skjedd en økning av CO2-innholdet i luftlaget rundt jorda (atmosfæren)de siste par hundreårene, helt siden en begynte å brenne kull og etterhvert olje og gass. Spesielt har denne forbrenningen vært stor de siste tiårene, med økt industrialisering og samferdsel.
Dette har vært med på å øke temperaturen på jorda, både i havet og i lufta. Hittil har det ført til at stormer og tropiske uvær kommer oftere, og blir kraftigere. Regnværene kan også bli kraftigere og føre til mer flom enn tidligere.
Isbreene på jorda inneholder svært mye vann, og disse smelter mer enn de bygges opp av snø i den kalde årstid, slik at de minker. Smeltevatnet renner ut i havet, som stiger. Om hundre år regner en med at havnivået er fra noen dm til opp i mot en meter høyere enn i dag, dersom vi ikke klarer å stoppe økningen av CO2-utslippene, og helst redusere dem kraftig. Dette vil selvsagt være verst for landområder som ligger nesten like lavt som havet.
Flott at du spør, for det er viktig at dere som vokser opp er med på å få voksne til å tenke over dette, slik at vi får gjort noe med det.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.10.2006)
Er det skadelig å bo i nærheten av en transformator eller trafokiosk?
Er det skadelig å bo i nærheten av en transformator eller trafokiosk?
N.N (30.09.2006)
Svar:
Det finnes fysiske fenomener rundt elektromagnetisk stråling som vi ikke har full oversikt over ennå.
Oftest vil det elektromagnetiske feltet fra klokkeradioen på soverommet eller TV'en i stua nå oss mye kraftigere enn trafoen ute i gata - siden vi oppholder oss mye nærmere disse apparatene.
Siden vi ikke vet alt, er det laget grenser for hvor nært hus og høyspentledninger kan komme hverandre, at ledningene ikke skal føres over barnehager osv.
Dette gjøres ikke fordi vi vet at det sakder oss, men fordi vi ikke tar sjansen på at det kanskje kan gjøre det. (Kalles "Føre var-prinsippet")
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (02.10.2006)