Spør en energirådgiver!

Hei Victoria!

De fleste spørsmålene om kull finner du ved å lese svarene på de andre spørsmålene som er stilt i denne spalten.

Når det gjelder fordelene med kull framfor andre energikilder ligger disse i at kull mange steder er lett tilgjengelig og dermed billigere. Kull har en brennverdi (energiinnhold) som er større enn hos ved. Noen kan kanskje se andre fordeler, men det kommer an på hva en sammenligner med.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.12.2005)

Hei igjen!

Deponigassanleggene samler opp metangass i fyllingen og leder den til en gassmotor som produserer elektrisk strøm og varmt vann til opp varming.
Du kan finne en del stoff om dette temaet på nettsidene http://www.zero.no/fornybar/20040518.php og http://www.tu.no/nyheter/energi/article9152.ece.

Dersom du vil ha mer detaljert stoff om hvordan et slikt anlegg er bygd opp, bør du kontakte nærmeste avfallsselskap. De har formodenlig opplysninger som kan lede deg videre.

Hilsen Kåre J Pettersen

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.12.2005)

Hei Maggy!

1. I Shanxi-provinsen sørvest for Beijing i innlandet produseres det svært mye kull. Provinsen er den største og mest forurensende kullprovinsen i Kina..

2. For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass.

3. Ulempene med kull er først og fremst sterk forurensning ved bruk som energikilde, enten direkte eller til å lage strøm med. For hvert kg kull som forbrennes, slippes det ut ca. 2.5-3 kg CO2, 20-80 g SO2 (svoveldioksid) og 4.5 g NOX (nitrogenoksider). I tillegg slippes det ut relativt mye støv sammenlignet med andre fossile brensler. Forbrenning av kull blir derfor sett på som en relativt stor forurensningskilde og årsak til sur nedbør. Det er stor forskjell på utslippene av spesielt SO2 avhengig av hva slags kull som forbrennes. Størst utslipp får vi fra brunkull.

Etter som vi har vært inne på Kina, kan det nevnes at det i Shanxi-provinsen dør 300 000 mennesker for tidlig hvert år på grunn av sterk luftforurensning.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.12.2005)

Kull brukes også til å lage koks av. Koks blir bl.a. brukt i metallurgisk og kjemisk industri.
Kina produserer ca 80 millioner tonn kull i året.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.12.2005)

Hei!

Land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. Kina er i dag verdens største kullprodusent.

Kull brukes til å produsere varme og strøm.

Det meste av jordens kull kommer fra trær som ble begravd over 300 millioner år siden, i karbontiden, da det meste av landjorden var dekket av myrlendt skog.

Her kan dere lese mer om kull:
http://www.snsk.no/internet/
http://www.zero.no/fornybar/200412161406

Hilsen Torben

Svartjenesten enova (05.12.2005)

Olje, gass og kull er eksempler på ikke- fornybare energiressurser. Dette er en klar ulempe og betyr at disse vil ta slutt en dag. En av fordelene til kull er at det inneholder mye energi (ca. dobbelt så mye energi som ved).

Svartjenesten enova (05.12.2005)

Som jeg har nevt brueks kull til å produsere varme og/eller strøm. Tidligere var det vanlig å fyre med kull på samme måte som vi fyrer med ved.

Hilsen Torben

Svartjenesten enova (05.12.2005)

Hei!

Kull brukes til å produsere varme og/eller elektrisitet. De største kullreservene finnes i Russland, USA og Kina. (Men jeg har ikke nøyaktig oversikt for hvert land.)

Hilsen Torben

Svartjenesten enova (05.12.2005)

Hei Magne og Torbjørn!

Vi har i dag i gang følgende typer energikraftverk i Norge:
1. Vannkraftverk, som er fullstendig dominerende
2. Vindkraftverk, som vil komme i større og større grad
3. Tidevannskraftverk. Det første er bygd i Kvalsundet på Finnmarkskysten.
4. Elektrisitetsproduksjon basert på forbrenning av avfall eller deponigass fins på en del større avfallsmottak
5. Kjernekraftverk (2 forskningsreaktorer i Norge, én på Kjeller og én i Halden

Det er i tillegg vedtatt å bygge gasskraftverk, noe som medfører svært mye spillvarme (som bør utnyttes). Et Kraftproduksjon basert på biobrensel er også en mulighet, men da bør en også her utnytte varmeoverskuddet. Bølgekraftverk er også på trappene.

En god, sammenfattende informasjon kan dere hente på http://www.nve.no Se Energi.

I forhold til geografi, miljø og forurensning kan problemområdene være:
1. Naturinngrepene ved både vann- og vindkraftverk kan være svært synlige. Det gjelder anleggsveier, sprengningsmasse fra tunneller, oppdemning av innsjøer m.m. Ved vannkraftutbygginger vil en del av sårene bli mindre synlige med årene.
2. Minket vannføring i vassdrag nedenfor magasinene kan ha følger for fiskebestanden. Lokale klimaforhold langs vassdraget kan endres, og isproblemer i fjorder kan oppstå p.g.a. økt ferskvannsføring vinterstid.
3. For øvrig er både vann- og vindkraftverk frie for forurensende utslipp, i likhet med tidevannsbaserte kraftverk.
4. Drift av kjernekraftverk fører til at det produseres store mengder radioaktivt avfall som det kan være vanskelig å finne trygge plasseringssteder for. I Norge står flesteparten av de bestrålte brenselselementene fra forskningsreaktorene våre i to betongbunkere på Kjeller og i Halden
5. Kraftverk basert på forbrenning av avfall eller deponigass. Avfallsforbrenning krever rensing av avgasser. I deponigassanlegg basert på metangass kan det være problemer med å få høyt nok metaninnhold på gassen.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (02.12.2005)

Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.

Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.

Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere. Du finner mye interessant om emnet på http://www.miljostatus.no/templates/themepage.aspx?id=2129#C

Selve boringen etter olje og produksjonen medfører også utslipp i form av bl.a. olje, kjemikalier, mineraler og gassavbrenning med store CO2-utslipp.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (02.12.2005)