Spør en energirådgiver!

Hei.

Med fossil energi mener vi kull, olje og naturgass. Dette er rester av planter og dyr som har levd for mange millioner år siden (fossilt materiale), og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Det første funnet av olje utenfor Norskekysten ble gjort i 1967. Råolje er i dag den viktigste energikilden i verden. Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.

Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store. Forbrenning av kull er den vanligste formen for elektrisitetsproduksjon i verden, med en andel på ca. 40 %. USA, Kina, India og Tyskland er de land i verden som har størst elektrisitetsproduksjon basert på kull. Danmark har tidligere hatt en stor andel kullkraft, men danskene legger nå om til mer miljøvennlig energiproduksjon.

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.

Kull forurenser mest av de fossile energikildene.

Norge holder høyt tempo på utvinning av olje i Nordsjøen. Faktisk så høyt at vi nå er over toppen av "oljealderen" i Nordsjøen, og man regner med at det vil utvinnes mindre og mindre olje på norsk sokkel de neste årene. Oljeselskapene håper derfor på ny aktivitet utenfor Lofoten, Troms og Finnmark.

Gassressursene er de som øker mest på utvinnigssiden for tiden, og her pumper vi opp alt vi klarer. Vi sender ut gass tilsvarende rundt 700 TWh i året. Til sammenligning bruker vi rundt 120 TWh elektrisk kraft hvert år. Nytt gassfunn er gjort på Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og det er vedtatt at feltet skal utvinnes.

Les mer her: http://www.energiveven.no/olje.html

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei.

Jeg beklager men dette kan vi nok ikke hjelpe deg med, men lykke til med prosjekt :o)

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei.

Utfra sammendraget under skal du kunne hente ut minst syv former for energi...lykke til :o)

Sola er jordas viktigste energikilde. Sola stråler lys og varme og energien overføres til det som solstrålene treffer. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda. Det er sola som gjør at planter kan vokse, regnet kan falle og vinden kan blåse. Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger.
I en plante, som kan vokse på grunn av sola og fotosyntesen, lagres solenergien som sukker, som igjen blir til stivelse, cellulose og planteceller. På en måte kan man si at sollyset blir lagret som sukker i plantene. Se også fotosyntesen.

Sola smelter hydrogen sammen til helium (fusjon) og omgjør kjerneenergi til lys og varme som igjen blir til ulike energikilder vi kan utnytte:

Bioenergi er energi fra plante- eller dyremateriale (biomasse) og kan brukes både til varme, elproduksjon og transport.

Fossile brensler som olje, kull og gass stammer fra planter som levde for flere hundre millioner år siden. Sola bidro da som nå med energi til fotosyntesen, og man kan derfor si at fossile brensler er et lager av gammelt sollys. Det dannes fortsatt fossile brensler, men dette går veldig sakte i forhold til tempoet vi tømmer lageret med.

Vannkraft kommer fra vann som fordampes av sola, avkjøles og deretter faller ned som regn. På sin vei tilbake til havet kan vannet tappes for bevegelsesenergi i store dynamoer som omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi.

Vind- og bølgekraft stammer fra værsystemer satt i bevegelse av solvarme. Også denne bevegelsen kan vi utnytte blant annet til å lage elektrisitet.

Vi kan dele inn de energikildene vi bruker i verden i dag i to hovedgrupper:

Ikke-fornybare energiressurser eller lagerressurser (eks: olje, kull, gass og uran)

Fornybare energiressurser eller kretsløpsressurser (eks: sol, bio, vann, vind og bølge)

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei.

Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.

Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler.
Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvfølgelig fortsetter den når vi dør og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny (eller i samme?) energikjede...

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei.

Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. På engelsk bruker de uttrykket ”the go of things”. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh – kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.

Når vi utnytter en energikilde, overfører vi energien fra en form til en annen. Når vi brenner ved i peisen overfører vi kjemisk energi, som er lagret solenergi, til varmeenergi.

Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra èn form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.

Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei.

Dette blir nok noe utenfor vårt fagfelt, slik at du må heller sjekke med din naturfaglærer/kjemilærer.

Ha en fin dag!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Heisan.

Vi kaller dem ikke-fornybare fordi det har tatt naturen millioner av år å lage dem.De ligger lagret i jorda. Så når vi har brukt opp dem, sier det seg selv at det vil ta alt for lang tid å lage nye. Noen av kan vi riktignok lage selv, ved hjelp av kjemiske prosesser. Men vi vil aldri klare å lage nok.

De fleste ikke-fornybare energikilder kan også kalles fossil energi. Dette er olje, naturgass og kull, som er rester etter planter og dyr som levde for flere millioner år siden.
Atomenergi er også en ikke-fornybar energikilde. For å lage atomenergi trenger vi uran, et metall som det finnes mye av på jorda, men som heller ikke varer evig.
De ikke-fornybare energikildene forurenser ved at de slipper ut mye CO2 og er derfor hovedårsaken til den økte drivhuseffekten på jorda.

Les mer om hver enkelt her: http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=216&language=0

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei.

Vindkraft i Norge ble introdusert på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. I begynnelsen
bygde man noen små prøveprosjekter. Ett av disse var fem vindturbiner som ble satt opp på Vikna i
Nord-Trøndelag. I 1997 og 1998 ble de første større vindkraftprosjektene tatt under behandling, og
ved utgangen av 2004 var det installert ca. 160 MW vindkraft i Norge. Dette utgjør en produksjon på
ca. 0,48 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca. 20.000 husstander. Per i dag er det gitt
konsesjon til 19 prosjekter med en samlet installasjon på ca. 1100 MW. Hvis alle disse prosjektene blir
realisert, vil de til sammen utgjøre en produksjon på ca. 3,0 TWh/år, tilsvarende elektrisitetsforbruket
til ca. 165 000 husstander.

For mer informasjon: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei Jonny!

Ikke-fornybare energikilder er naturressurser som ikke nydannes ved naturlige kretsløp eller som nydannes meget langsomt ved geologiske prosesser, og som derfor bare finnes tilgjengelig i en viss mengde på jorda.

De fossile energikildene, som olje, gass og kull er ikke fornybar, og det er heller ikke uran. Det har tatt mange millioner av år å danne disse energiressursene, og de vil en dag ta slutt.

Fornybare energikilder omfatter vannkraft, bioenergi (ved, flis, halm, biopellets), sol- og vindkraft

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.10.2006)