Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 911 til 1 920 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
francis eller kaplan ?
N.N (11.10.2006)
Hei!
Francis-turbiner brukes fortrinnsvis i kraftverk ved fallhøyder fra 5 m opp til 6-700 m, mens kaplan-turbiner brukes ved store vannmengder og fallhøyder mindre enn 70 m, fortrinnsvis i elvekraftverk.
På http://www.tev.ntnu.no/vk/informasjonsslides/Vannkraft.ppt kan du finne greie illustrasjoner og faktastoff.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (12.10.2006)
Vannmølle
Hei! Jeg har fått en oppgave på skolen som jeg ikke vet hvordan jeg skal løse! Oppgaven er å finne en oppskrift på en enkel vannmølle? Kunne dere sendt meg et svar?
Susann
S.H. (11.10.2006)
Hei Susann!
En enkel framgangsmåte er beskrevet i et hefte som heter Energimåling i grunnskolen. Det er tidligere sendt til en rekke skoler. På s. 31 ser dere framgangsmåten. Heftet inneholder også andre oppgaver og eksperimenter som har med energi å gjøre
Dersom skolen ikke har heftet, kan du oppgi navn og nærmere adresse, så skal jeg sende deg ett eller flere eksemplarer. Ring gratisnummeret til Enova, Svartjenesten 800 49 003 eller send en e-post til svartjenesten@enova.no .
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (12.10.2006)
Sola vår
Holder på med en oppgave om fornybare energikilder. Kan du hjelpe meg med å fortelle om solenergi som fornybar energikilde?
fokuserende solfangere, solenergi ti oppvarming, solenergiens fremtid etc..
L. (11.10.2006)
Hei Linn!
Sola er jordas viktigste energikilde. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda. Bølgeenergi, vindenergi, vannenergi og bioenergi alt har sitt opphav i sola. Energien fra sola kan utnyttes på mange måter, men som regel utnyttes varmen (solfangere, solpaneler), eller en omdanner til elektrisk energi.
En solfanger er et vannpanel som fortrinnsvis legges på hustaket eller som en del av fasaden mot syd. Sola varmer opp vatnet som sirkulerer videre ned i et vannlager. Andre energikilder varmer vatnet videre til rett temperatur for formålet, som enten er vannbåren golvvarme, radiatorvarme eller tappevann.
Du kan finne stoff om solfangere på bl.a. disse nettsidene:
http://www.norsksolfangerindustri.no/
http://www.enova.no/?itemid=4205
Solenergien bør ha en bokstavelig talt lysende framtid som energikilde. Det er snakk om kolossale energimengder som er fornybar og ren i bruk. Sollyset som treffer Norge inneholder 1700 ganger vår årlige innenlandske energibruk. Les mer om solenergi på http://www.enova.no/?itemid=99 og på nettsidene til Norsk Solenergiforening: http://www.solenergi.no
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (12.10.2006)
Geotermisk energi
Hva er fordeler og ulemper med geotermisk energi?
N.N (11.10.2006)
Hei!
Geotermisk energi er varme fra jordas indre som stiger opp mot jordoverflaten, med bidrag av varme fra radioaktive prosesser i øvre lag av jordskorpa. Fordelen ved å benytte denne energien er at den er miljøvennlig, dvs. at bruken ikke innebærer utslipp av farlige eller uheldige miljøgasser. En kan utnytte varme kilder til fjernvarme, slik som på Island. I vulkanske områder kan en også utnytte denne energien til el-produksjon, men ikke uten problemer.
Vulkanske områder er spesielt godt egnet for utnyttelse av geotermisk energi, men her er faren for jordskjelv også størst, slik at dette begrenser gjerne den fysiske størrelsen for anlegg til f.eks. elektrisitetsproduksjon. I Norge krever utnyttelsen temmelig dype borehull, noe som er kostbart.
Du kan se en grei omtale av geoenergi på nettsidene http://www.enova.no/?itemid=107 og http://www.geocities.com/ResearchTriangle/Campus/3665 .
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (12.10.2006)
Hei
hva bruker vi kull, olje og gass til?
hvor i verden finner vi kull, olje og gass?
hvordan utvinner og bearbeider vi disse stoffene?
N.N (10.10.2006)
Hei!
Kull er den energikilden det fins mest av på jorda, og brukes mye til å lage elektrisitet (kullfyrte varmekraftverk), i industrien og dels til oppvarmingsformål.
De største kullreservene finner vi i USA, Russland, Kina, Australia og India.
Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
De største oljereservene finner vi i Midtøsten, Russland, Venezuela, Mexico, USA og Libya.
Norge har også betydelige oljeressurser, men likevel bare om lag 1% av verdens totale ressurser.
Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.
Mer enn 70% av alle naturgassressursene er påvist i Russland m. tilstøtende stater og i Midtøsten.
Norge har også relativt betydelige naturgassressurser, men mindre enn 1% av de totale reservene..
Om utvinning og bearbeiding kan du finne stoff om på vårt nettsted: http://www.enova.no/?pageid=763 .
Du kan også finne mye faktastoff om fossile brensler på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm Se også http://www.statoil.com/STATOILCOM/SVG00990.nsf?opendatabase&lang=no Pek på Tema og deretter Film, animasjoner
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (11.10.2006)
olje,kull og gass
hva bruker vi disse stoffene til?
S.S.L. (09.10.2006)
Hei Susanne!
Oljen brukes først og fremt til oppvarming, til industriformål, til transport og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.
Kull er den energikilden det fins mest av på jorda, og brukes mye til å lage elektrisitet (kullfyrte varmekraftverk), i industrien og dels til oppvarmingsformål.
Se nærmere om dette på vårt nettsted: http://www.enova.no/?pageid=763 .
Du kan også finne mye faktastoff om fossile brensler på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (10.10.2006)
drivhusefekten
hva menes med drivhusefekten?
N.N (07.10.2006)
Hei!
Drivhuseffekten er en økning av temperaturen på jorda som i første rekke skyldes utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser.
CO2-utslippene skjer først og fremst gjennom forbrenning av fossil energi, som kull, oljeprodukter og gass.
Dette kan sammenlignes med det som skjer når sola varmer opp et drivhus, derav navnet. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset ikke så lett slipper ut av gjennom det samme glasset.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (09.10.2006)
økt drivhusefekt
ka e økt drivhus efekt for noe??
N.N (05.10.2006)
Hei!
Drivhuseffekten er en økning av temperaturen på jorda, som i første rekke skyldes utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser.
CO2-utslippene skjer først og fremst ved bruk av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Dette kan sammenlignes med det som skjer når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den varmen inne i drivhuset ikke så lett slipper ut av gjennom det samme glasset.
Økningen skyldes at vi i dag bruker alt for mye fossilt brennstoff i stedet for fornybar energi, som vannkraft, bioenergi (ved, flis, halm, biopellets), sol- og vindkraft.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (05.10.2006)
hydrogen
hva er hydrogen ?og hva er det til , og hvor kommer den fra?kan du sende meg noen bilder av bølgeenergi og hydrogen.
S. (05.10.2006)
Hei Siri!
Hydrogen er det første grunnsoffet i det periodiske systemet, og har symbolet H og atomnummer 1, fordi det bare består av ett proton og ett elektron.
Er dette for vanskelig, kan jeg si at det er en fargeløs og luktfri gass som du kan få utskilt ved å legge en sinkbit oppi en syre. Spør naturfaglæreren!
I energisammenheng blir den bl.a. brukt til rakettdrivstoff, og det er allerede kommet på markedet biler som drives av hydrogen. Fordelen med hydrogen som drivstoff er at den ikke slipper ut gasser som er skadelige for miljøet, men kun vann.
I og med at hydrogen er usynlig, kan jeg vanskelig sende deg et bilde av gassen, men du kan jo finne noen biler under en masse forklarende tekst på http://www.hydrogen.no/H2INFO/H2INFO_2004_02.htm
eller på http://folk.uio.no/olem/hydrogenbil/Hydrogenbil_ekte.htm.
Du kan lese om bølgeenergi på http://www.enova.no/?itemid=106. Bilder på http://www.waveenergy.dk/.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (05.10.2006)
co2
hva er årsaken til at co2 øker så mye?
N.N (04.10.2006)
Hei!
Økningen av CO2 er i første rekke menneskeskapte, ved at vi henter svært mye energi fra fossile brensler, som kull, olje og gass. Ved forbrenning av disse utskilles CO2, som hoper seg mer og mer opp i atmosfæren.
Når en brenner biomasse, so f.eks. ved, slippes det også ut CO2, men om gjenveksten er like stor som forbruket, suges like mye CO2 opp av disse. De fossile brenslene har bundet karbondioksidet i millioner av år, og når dette frigjøres, skjer det en opphpopning i atmosfæren.
Avskogingen i mange land, bl.a. av regnskog i Brasil, bidrar også til økende opphopning av CO2. Hvorfor det er slik, framgår av det som står ovenfor.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (05.10.2006)