Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 897 til 1 906 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Varmeenergiverk
Hei!
Jeg holder på med et prosjekt. Og det finnes mange typer varmeenergiverk, men hvilke?
T. (17.10.2006)
Svar:
Hei Tom!
Varmekraftverk kan drives med flere energibærere, og da kan vi sette opp:
- Kjernekraftverk (atomkraftverk)
- Kullfyrte kraftverk
- Oljefyrte kraftverk
- Gassfyrte kraftverk
Det er også ulike tekniske løsninger som gjør at vi kan foreta en videre sortering. Om dette kan du finne mer på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
Hilsen Kåre J Pettersen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.10.2006)
vannkraft
Hvor stor del av vassdragene er utbygd, og hvor stor del er fredet?
S. (17.10.2006)
Svar:
Hei Sala!
En oversikt fra NVE viser at det pr 1.januar 2005 var utbygd 118.9 TWh, mens 44,2 TWh er vernet. Se http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8719
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.10.2006)
vannkraft
Hvor mye energi blir produsert og forbrukt i Nordland?
S. (17.10.2006)
Svar:
Hei!
I 2002 ble det produsert 17,4 TWh, i 2003 16,2 TWh og i 2004 bare 13,7 TWh. (1 TWh = 1 milliard kWh). Nordland fylke topper statistikken alle disse årene. Se mer på http://www.ssb.no/emner/10/08/10/elektrisitetaar/tab-2006-07-27-13.html
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.10.2006)
vannkraft
hvordan har den historiske utviklingen innenfor vannkraftutbyggingen vært?
S. (17.10.2006)
Svar:
Hei Sala!
Her tror jeg du må ta en tur på biblioteket for å høre om det foreligger noe litteratur om dette. På nettet finner du en slags oppsummering i vedlegg 1 i denne publikasjonen fra NVE: http://www.nve.no/admin/FileArchive/224/Verneplan_for_kraftverk_NVE.pdf . Mulig du også finner noe også på denne siden: http://www.nve.no/FileArchive/166/Fakta-ark-7-03-KINK.pdf
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.10.2006)
olje og kull!!
hvordan er olje og kull dannet?
L. (17.10.2006)
Svar:
Hei!
Du finner svar på spørsmålene ved å gå inn på nettstedene http://www.enova.no/?pageid=763, der du velger tema. Nettsiden http://www.energifakta.no er også å anbefale.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (17.10.2006)
bakkeozon
hvordan virker bakkeozon?
T.B.R. (16.10.2006)
Svar:
Hei Thomas!
Vi kan ikke så mye om dette emnet, men du finner en grei ppt-forelesning om emnet ved å klikke deg inn på http://www.vest-telemark.vgs.no/globe/Kursdalen2002/o3%20GLOBE%20020502%20ver2.ppt
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (17.10.2006)
Li-Polymer
eg er på eit skole prosjekt og trenger informasjon om Li-Polymer batteri og klokkebatteri.
litt om korleis dei er byggd opp og litt om anna teknisk info.eks om kor lenge dei lever og fordeler ulemper det er så veldig vanskelig å finne fram til de på internett kan du hjelpe meg så hadde de vert gøy
K. (12.10.2006)
Svar:
Hei!
Vi har dessverrre ikke spesiell kompetans rundt litium-polymer-batterier og klokkebatterier, men et nettsøk ga følgende forklaring:
"Li-Po = Litium Polymer (3,7V)
Dette er det sist utviklede batteriet som du finner i mange produkter i dag: som mobiltelefoner, bærbare datamaskiner, pda, modellfly/helikopter og andre produkter. Disse batteriene kjennetegnes ved enda høyere kapasitet i forhold til vekt og størrelse, samt at de tåler høyere utladingsstrøm enn Li-ION - opptil 20C, denne kjemien er veldig kritisk til lading og du bør ikke benytte en annen lader enn ladere beregnet kun på denne kjemien, disse batteriene er produsert i en slags aluminium pose og er mer hardføre enn li-ION, men de kan begynne å brenne hvis de lades ut under 2,8V pr celle, eller overlades. "
Forklaringen er hentet fra siden http://www.altitec.no/om_batterier.php .
Her finner du fakta om mange batterityper, og du finner i tillegg kontaktinformasjon for å få vite mer fra sidens egen batteriekspert.
Lykke til med jakten!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (16.10.2006)
Fornybare energikilder
Hvorfor satses det ikke mer på å utnytte fornybare energikilder?
S. (16.10.2006)
Svar:
Hei Shanie!
Det er et godt spørsmål du stiller!
Det koster å satse, bl.a. fordi det er snakk om å finne nye løsninger som gjør at energi fra fornybare energikilder (bortsett fra vannkraft) skal konkurrere i pris med andre energikilder. Ikke minst med tanke på å erstatte olje og kull.
Nå begynner styresmaktene i flere land å våkne, fordi vi vet at fortsatt storforbruk av fossile brensler som først og fremst kull og olje, men også gass, er med på å øke temperaturen på jorda (drivhuseffekten).
Skal vi lykkes med dette, må fornybar energiproduksjon og forbruk belønnes, mens bruk av fossil energi må "straffes", dvs. avgiftsbelegges mer enn i dag.
Men styresmaktene kan som oftest ikke gjøre mer enn innbyggerne tillater. Det er ikke mange som like økte bensinavgifter, f.eks. Det er heller ikke mange som vil ha en skog av vindmøller langs kysten vår, for å ta et annet eksempel.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (16.10.2006)
Bioenergi
Hei, hva er bioenergi?
S.O. (16.10.2006)
Svar:
Hei Stephan!
Bioenergi er energiinnholdet i biomasse, først og fremst fra planter og trær.
Bioenergi omfatter ved, skogsflis, hogstavfall, halm, torv og avfall fra treforedlingsindustri, treindustri o.l. Metangass fra biologisk materiale i søppelfyllinger og fra husdyrgjødsel kan samles opp og brukes til energiformål (biogass).
Bioenergi er fornybar i motsetning til fossil energi, som er dannet for mange millioner år siden (kull, olje og naturgass).
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (16.10.2006)
vannkraft
Når ble den første vannkraftstasjonen bygd i nordland?
S. (16.10.2006)
Svar:
Hei Sala!
Den første vannkraftutbyggingen i Nordland skjedde så vidt jeg vet i Sulitjelma, der stor gruvedraift hadde startet opp.
I 1893 ble vannkraft benyttet til drift av en luftkompressor og til en likestrømsgenerator ved gruveselskapet. Generatoren leverte strøm til belysning.
Den første vannkraftstasjon i egentlig forstand ble satt i drift i desember 1898, og lå i Sulitjelma. Kraften skulle brukes til kobbersmelting ved verdens første elektriske smelteverk som benyttet den såkalte Söderbergelektroden. Installasjonen var på 175 kW.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (16.10.2006)