Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 889 til 1 898 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Overføring av energi..
"Når strekningen blir større, trengs det ikke så stor kraft for å få sekkene opp på lastetrampa" står det i natur&miljøfag boka. Det sies at samme arbeidet kan gjøres med mindre kraft, dersom strekningen blir lenger..jeg skjønner ikke hvordan dette er mulig. Finnes det noen logisk forklairng på dette?..
T. (18.10.2006)
Svar:
Hei!
Vi er flinkere på energi enn på fysikk, men fra fysikken husker jeg at dreiemomentet er produktet av kraft og arm, eller kraft * arm. Om en skal bryte stein, er det lettere å få opp steinen med et lang spett enn med et kort. Se illustrasjonen under pkt 6.4.2 på http://museumsnett.no/jaermuseet/Vitensen/Forpros1/6Gjenomf.htm , så skjønner du det. Aller best er det om du gjør egne eksperimenter med ulike vektstenger.
Om du skal løfte en gjenstand som er 50 kg og ligger 1 meter fra dreiepunktet eller aksen (det vektstanga ligger an mot), trenger du bare å legge på en tyngde på 25 kg 2 meter fra aksen på motsatt side. 12.5 kg 4 meter unna.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.10.2006)
strømsparing.
hvor mye strøm burde man spare.
E.H.H. (18.10.2006)
Svar:
Hei Eirik Harald!
Godt spørsmål!
Man bør spare all den strømmen som er unødvendig å bruke. Bruker vi strøm til oppvarming og varmt vann, kan vi spare mye ved å ikke ha det unødvendig varmt i rommene vi oppholder oss i. Andre måter å spare på kan være:
- Slå av eller ned på ovnene om kvelden.
- Bytte ut dusjhodet med en sparedusj, og ikke stå for lenge i dusjen.
- Se om tetningslister rundt dører og lukkevinduer er i orden, ogskift ut om nødvendig.
- Slå av lys i rom som ikke er i bruk
- Slå av PC'en etter bruk
Det fins flere måter. Du kan jo begynne med å måle strømforbruket i boligen til fast tidspunkt hver uke. Kanskje Regnmakerne er noe for deg? Se http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/index.jsp
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.10.2006)
Kull
Jeg har et prosjekt om olje/kull/gass. Det jeg lurte på var om hvor i norge det finnes kull?
S.S.L. (18.10.2006)
Svar:
Hei Susanne!
På norsk område fins det kull på Svalbard. Der har vi tatt ut kull i mange år i opptil sju forskjellige gruver. I dag er det drift i bare to av gruvene.
I år 2000 ble det utvunnet 548.000 tonn kull i Norge.
Du finner mer på http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=31735&epslanguage=NO
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.10.2006)
kull
hvor finnes det kull?
S.S.L. (18.10.2006)
Svar:
Hei Susanne!
De største kullreservene finner vi i USA, Russland, Kina, Australia og India.
Se mer på http://www.enova.no/?itemid=104
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.10.2006)
svovelsyre
hvor mye svovelsyre bruker vi her i norge? bruker vi alt denne svovel syren selv?
A.A. (18.10.2006)
Svar:
Hei Anders!
Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre.
Ha en energisk dag!Svartjenesten enova (18.10.2006)
pris
Hei.. igjen..
Jeg finner ingenting om olje(energi) noen andre plasser på nettet så jeg må spørre dere igjen.. Hva er prisen på olje??
mvh sindre
N.N (17.10.2006)
Svar:
Hei Sindre!
Prisene i råoljemarkedet avhenger av tilbud og etterspørsel. Pumpes det opp mer olje enn det forbrukes, vil prisene falle, og omvendt. OPEC (Organisasjonen av oljeeksporterende land, der Norge ikke er med)har avgjørende innflytelse over produksjon og prisnivå. Råoljeprisen er nå i oktober 2006 på om lag 70 dollar pr fat (159 liter).
Prisen på ulike oljeprodukter til forbruker varierer mye mellom de enkelte land, og er avhengig av avgiftsnivået i de enkelte landene. Mens prisen på dieselolje og bensin til forbruker i Norge ligger på vel 10 - 11 kroner, ligger prisen for samme vare i USA på ca en tredel av den norske.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.10.2006)
Fordeler/Ulemper
Hei.
Kan du nevne noen fordeler og noen ulemper ved oljeenergi??
N.N (17.10.2006)
Svar:
Hei!
Her er noen fordeler:
1. Høy energitetthet, ca 10 kWh pr liter.
2. Lett å frakte.
3. Høy brukskomfort.
Så noen ulemper (uten å rangere etter hva som er verst):
1. Risiko for uhell under transport, spesielt til sjøs. Kan forårsake store oljeutslipp, med ødeleggende virkninger, særlig på nærliggende strender med det dyre- og fuglelivet som eksisterer. Dette kan også gå hardt ut over fisket.
2. En viktig bidragsyter til utslipp av drivhusgassen CO2 ved forbrenning, som fører til økt global oppvarming.
3. Slipper også ut luftforurensninger, som nitrøse gasser (NOx) og svovel. Svovelutslippene fører til sur nedbør.
4. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.Svartjenesten enova (18.10.2006)
bruksområder
Hei...
Vi har en temaoppgave på skolen om oljeenergi.. der skal jeg finne ut om bruksområder.. Å jeg lurte på om du kunne nevne så mange som mulig for meg?? :o)
mvh Sindre
S.T. (17.10.2006)
Svar:
Hei Sindre!
Som energiressurs brukes oljen hovedsakelig til oppvarming, transport og til produksjon av elektrisk kraft.
Vil du vite mer om olje og norsk oljevirksomhet, kan du se på http://www.histos.no/oljemuseet/vis.php, eller helst (selv om den ikke er helt ny): http://www.odin.dep.no/oed/norsk/publ/veiledninger/026031-120005/index-dok000-b-n-a.html
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.10.2006)
Varmeenergiverk
Hei!
Jeg holder på med et prosjekt. Og det finnes mange typer varmeenergiverk, men hvilke?
T. (17.10.2006)
Svar:
Hei Tom!
Varmekraftverk kan drives med flere energibærere, og da kan vi sette opp:
- Kjernekraftverk (atomkraftverk)
- Kullfyrte kraftverk
- Oljefyrte kraftverk
- Gassfyrte kraftverk
Det er også ulike tekniske løsninger som gjør at vi kan foreta en videre sortering. Om dette kan du finne mer på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
Hilsen Kåre J Pettersen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.10.2006)
vannkraft
Hvor stor del av vassdragene er utbygd, og hvor stor del er fredet?
S. (17.10.2006)
Svar:
Hei Sala!
En oversikt fra NVE viser at det pr 1.januar 2005 var utbygd 118.9 TWh, mens 44,2 TWh er vernet. Se http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8719
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.10.2006)