Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 883 til 1 892 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Sola
Hva kalles prossessene som foregår inni sola, som gjør at den er så varm?
N.N (19.10.2006)
Svar:
Hei!
Prosessen som gjør sola varm, ligner på prosessen i et kjernekraftverk eller i en atombombe (!).
Det dreier seg altså om kjernefysiske prosesser både i kjernekraftverket, atombomben og sola.
Forskjellen er at i sola smelter hydrogenatomer sammen til heliumatomer i en prosess som kalles "fusjon"
(= sammensmelting), mens de prosessene vi så langt har klart å skape på jorda baserer seg på fisjon, dvs. spalting av atomer.
Håper dette var mulig å forstå!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (19.10.2006)
Energi kjeder
Hva menes ved en energi kjede ?
B.G. (19.10.2006)
Svar:
Hei Bente!
Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.
Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler.
Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvfølgelig fortsetter den når vi dør og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny (eller i samme?) energikjede...
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.10.2006)
Energi
kva er strøm ??????
R.Å.B. (19.10.2006)
Svar:
Hei Regine og Beate!
Strøm er elektroner på vandring i en bestemt retning. Elektroner er elektrisk ladde partikler som "svever" rundt atomer. I metaller kan disse flytte seg fra et atom til et annet. Slike metaller leder strøm, og kalles ledere.
Vi sender elektronstrømmen gjennom en ledning ved å sette på spenning, som er elektrisk trykk, og kan sammenliknes med trykket i en hageslange. Øker vi trykket kommer det mer vann ut. Øker vi den elektriske spenningen, får vi ut mer elektrisk energi, eller det vi kaller effekt.
Effekten måles i Watt (W).
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.10.2006)
Drivhuseffekten
Hva er fordelene og ulempene med å bygge gasskraftverk i norge?
N.N (19.10.2006)
Svar:
Hei!
Fordeler med gasskrafverk:
* Høy kraftproduksjon fra ett anlegg
* Norge har store tilgjengelige gassreserver
* I forhold til oljefyrte og særlig kullfyrte anlegg forurenser disse mindre, og C=2-utslippet pr kWh er også mindre.
Ulemper:
* Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass.
* Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten)Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.
* Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.10.2006)
Fakta om kull og kullenergi
Hei! Nå skal vi ha en stor oppgave om kull og kullenergi på skolen. Hadde vært fint om dere kunne skrive litt om dette, for er utrolig vanskelig å finne fakta om. På forhånd takk!
V. (19.10.2006)
Svar:
Hei Victoria!
Du finner mye stoff på nettsidene http://www.enova.no/?pageid=763 og http://www.energifakta.no/.
På siste nettsted må du velge Energisystemet, deretter Ressurser og fossile i menylista til venstre på sida.
Du kan også skrive ordet kull i søkeboksen på denne nettsida.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.10.2006)
Hei
hva brukes olje og gass til?
E.S.S. (19.10.2006)
Svar:
Hei Elisabeth Sofie!
Oljen brukes først og fremt til oppvarming, til industriformål, til transport og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.10.2006)
Overføring av energi..
"Når strekningen blir større, trengs det ikke så stor kraft for å få sekkene opp på lastetrampa" står det i natur&miljøfag boka. Det sies at samme arbeidet kan gjøres med mindre kraft, dersom strekningen blir lenger..jeg skjønner ikke hvordan dette er mulig. Finnes det noen logisk forklairng på dette?..
T. (18.10.2006)
Svar:
Hei!
Vi er flinkere på energi enn på fysikk, men fra fysikken husker jeg at dreiemomentet er produktet av kraft og arm, eller kraft * arm. Om en skal bryte stein, er det lettere å få opp steinen med et lang spett enn med et kort. Se illustrasjonen under pkt 6.4.2 på http://museumsnett.no/jaermuseet/Vitensen/Forpros1/6Gjenomf.htm , så skjønner du det. Aller best er det om du gjør egne eksperimenter med ulike vektstenger.
Om du skal løfte en gjenstand som er 50 kg og ligger 1 meter fra dreiepunktet eller aksen (det vektstanga ligger an mot), trenger du bare å legge på en tyngde på 25 kg 2 meter fra aksen på motsatt side. 12.5 kg 4 meter unna.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.10.2006)
Strømsparing.
hvor mye strøm burde man spare.
E.H.H. (18.10.2006)
Svar:
Hei Eirik Harald!
Godt spørsmål!
Man bør spare all den strømmen som er unødvendig å bruke. Bruker vi strøm til oppvarming og varmt vann, kan vi spare mye ved å ikke ha det unødvendig varmt i rommene vi oppholder oss i. Andre måter å spare på kan være:
- Slå av eller ned på ovnene om kvelden.
- Bytte ut dusjhodet med en sparedusj, og ikke stå for lenge i dusjen.
- Se om tetningslister rundt dører og lukkevinduer er i orden, ogskift ut om nødvendig.
- Slå av lys i rom som ikke er i bruk
- Slå av PC'en etter bruk
Det fins flere måter. Du kan jo begynne med å måle strømforbruket i boligen til fast tidspunkt hver uke. Kanskje Regnmakerne er noe for deg? Se http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/index.jsp
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.10.2006)
Kull
Jeg har et prosjekt om olje/kull/gass. Det jeg lurte på var om hvor i norge det finnes kull?
S.S.L. (18.10.2006)
Svar:
Hei Susanne!
På norsk område fins det kull på Svalbard. Der har vi tatt ut kull i mange år i opptil sju forskjellige gruver. I dag er det drift i bare to av gruvene.
I år 2000 ble det utvunnet 548.000 tonn kull i Norge.
Du finner mer på http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=31735&epslanguage=NO
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.10.2006)
Kull
hvor finnes det kull?
S.S.L. (18.10.2006)
Svar:
Hei Susanne!
De største kullreservene finner vi i USA, Russland, Kina, Australia og India.
Se mer på http://www.enova.no/?itemid=104
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (18.10.2006)