Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 876 til 1 885 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Hva brukes de fossile brennstoffene til??
heei Jeg har et prosjekt om de fossile brennstoffene,og jeg leter mye på nettet,men finner ikke mye om hva de brukes til! Kan du gi meg et bra svar på hva de brukes til, og kanskje noen linker til noen bra nettsteder hvor det kans stå om de fossile brennstoffene!
T. (21.10.2006)
Svar:
Hei Thea!
Dette er besvart flere ganger her i spørrespalten. Skriv fossile brensler i søkeboksen, så finner du flere svar.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.10.2006)
Lagring av energi
Hva må endres før vi lever i et "hydrogensamfunn"?
N.N (21.10.2006)
Svar:
Hei!
Dette var et vanskelig spørsmål som vel ingen i dag kan gi et fullgodt svar på. Men dette opptar heldigvis mange forskere i dag, ettersom et hydrogensamfunn er det samme som et noe nær utslippsfritt samfunn med tanke på CO2-utslipp og andre klimagasser. For å få det til, må energibehovet løses uten bruk av fossile brensler. Hydrogenproduksjonen må foregå uten bruk av fossil energi. I tid er det langt fram, ikke minst i global sammenheng, men det foregår en del forsøk her og der, bl.a. med hydrogendrevne biler.
Utsira er gjenstand for en del forsøksvirksomhet som du kan lese om på http://www.tu.no/nyheter/energi/article21995.ece . Du finner nok ikke svaret i denne artikkelen, men noen ideer kanskje?
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.10.2006)
Vind
Hvilke vindstyrker har vi i norge? Svar fort!
F. (21.10.2006)
Svar:
Hei Frederik!
Se http://met.no/met/met_lex/v_a/vind/beaufortskalaen.html
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.10.2006)
Nedbør?
Hvordan skapes det nedbør egentlig?? Trenger svar fort!
F. (21.10.2006)
Svar:
Hei Frederick!
Energirådgiverne svarer først og fremst på spørsmål om energi, men ettersom nedbør er en del av energikretsløpet i vannkraftanlegg, prøver jeg et kort svar:
Sola varmer får vannet i hav, sjøer og fuktig mark til å fordampe. Vanndampen er usynlig og stiger opp i atmosfæren (luftlaget rundt jorda). Etter hvert blir lufta mettet med vanndamp, dråpene blir større og danner skyer.
Når enkelte dråper blir store nok, faller de ned som regn, hagl eller snø. Spesielt når skyene blir nedkjølte skjer dette. Om det blir regn, hagl eller snø avhenger av lufttemperaturen nær bakken.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.10.2006)
Olje/kull/gass
Hei!
jeg trenger noen svar jeg=P
hvordan utvinner vi olje/kull/gass?
Og hvordan bearbeider vi dem?
takk på forhånd
S.S.L. (20.10.2006)
Svar:
Hei Susanne!
En grei framstilling om oljeutvinning finner du på http://www.daria.no/skole/?tekst=1231.
Kull fins i store mengder i verden, både åpent i dagen og i dypere lag i jorda. Der kulleiene ligger helt oppe i dagen, snakker vi om dagbrudd. Ellers brytes kull gjennom gruvedrift, slik som på Svalbard.
Gass fins også i store mengder, til dels langt under jordskorpa. De norske gassfeltene må en langt under havbotnen for å finne. Derfor må en bygge svære borerigger og bore etter gassen.
Oljen bearbeides eller raffineres til ulike oljeprodukter i oljeraffinerier. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Kull brukes slik som den er, hovedsakelig i kullfyrte varmekraftverk, men en kan også lage koks av den, som bl.a. blir brukt til ulike idustriformål.
Gass brukes til mange formål og spesielt til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger osv. Du vil finne mange gode svar på dette spørsmålet ved å søke på alle de allerede besvarte spørsmålene som ligger på denne web siden
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.10.2006)
hei. jeg har en oppgave far skolen , men jeg hvet ikke noe om det
Hva er uran??
Hvordan el-kraften produseres fra uran??
Hvordan strømmen blir til ??
Er det positivt eller negativt av produksjon av uran??
J. (20.10.2006)
Svar:
Hei Jannike!
Uran er et radioaktivt grunnstoff og har kjemisk symbol U. Uran brukes som energikilde i atomkraftverk, til atombomber og til fremstilling av radium og plutonium. Uran brukes også som drivstoff i atomdrevne ubåter.
I et kjernekraftverk (atomkraftverk) produserer uranet varme ved at urankjernene spaltes i en reaktor. I denne prosessen utvikles det svært mye varme. Varmen brukes til å koke vann som utvikler vanndamp under høyt trykk som driver en dampturbin. Dampturbinen driver så en generator (dynamo) som omdanner energien til elektrisk energi, eller strøm.
Om du har prøvd å sykle med en sykkeldynamo koblet til et av hjulene, omdannes energi til strøm på samme måte som det lages strøm i en generator i et kraftverk.
Hadde kjernekraftverkene vært helt sikre mot uhell som fører til radioaktive utslipp, og det ikke hadde vært noen problemer med å lagre det radioaktive avfallet på en trygg måte, hadde det meste bare vært positivt. Men uran er radioaktivt, og radioaktiv stråling vil være skadelig for de menneskene som utsettes for dette.
Se mer om dette på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.10.2006)
økende drivhusefekt
forklar hva drivhusefekt er
N.N (19.10.2006)
Svar:
Hei!
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset.
En del av årsakene til temperaturøkningen er menneskeskapte, slik som utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser.
CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.Klimagassene har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset.
Du kan finne mye mer på http://www.energiveven.no/leksikon/drivhuseffekt.html
Her er det også linker til flere andre nettsteder.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (20.10.2006)
Sola
Hva kalles prossessene som foregår inni sola, som gjør at den er så varm?
N.N (19.10.2006)
Svar:
Hei!
Prosessen som gjør sola varm, ligner på prosessen i et kjernekraftverk eller i en atombombe (!).
Det dreier seg altså om kjernefysiske prosesser både i kjernekraftverket, atombomben og sola.
Forskjellen er at i sola smelter hydrogenatomer sammen til heliumatomer i en prosess som kalles "fusjon"
(= sammensmelting), mens de prosessene vi så langt har klart å skape på jorda baserer seg på fisjon, dvs. spalting av atomer.
Håper dette var mulig å forstå!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (19.10.2006)
energi kjeder
Hva menes ved en energi kjede ?
B.G. (19.10.2006)
Svar:
Hei Bente!
Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.
Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler.
Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvfølgelig fortsetter den når vi dør og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny (eller i samme?) energikjede...
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.10.2006)
energi
kva er strøm ??????
R.Å.B. (19.10.2006)
Svar:
Hei Regine og Beate!
Strøm er elektroner på vandring i en bestemt retning. Elektroner er elektrisk ladde partikler som "svever" rundt atomer. I metaller kan disse flytte seg fra et atom til et annet. Slike metaller leder strøm, og kalles ledere.
Vi sender elektronstrømmen gjennom en ledning ved å sette på spenning, som er elektrisk trykk, og kan sammenliknes med trykket i en hageslange. Øker vi trykket kommer det mer vann ut. Øker vi den elektriske spenningen, får vi ut mer elektrisk energi, eller det vi kaller effekt.
Effekten måles i Watt (W).
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (19.10.2006)