Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 866 til 1 875 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Fornybare energikilder
Hva er fornybare energikilder?
Hvor mange finnes det?
A. (25.10.2006)
Svar:
Hei!
Fornybare energikilder er kilder som stadig fornyes uten at det går for lang tid, slik at vi kan nyttiggjøre den samme energien i løpet av en menneskealder eller kortere tid.
Noen av disse energikildene får vi mer eller mindre konstant tilførsel av, som f.eks solenergi (nyttigjøres i solceller og solfangere) og vindenergi (vindmøller).
Vannkraften fornyes helt eller delvis hvert eneste år, avhebngig av hvor mye nedbør som faller i forhold til produksjonen.
Andre kan bruke lenger tid på å fornyes, som bioenergi (trevirke og annet plantemateriale). Sager vi opp skog til ved, fornyes den ikke før mange år er gått, men sager vi med fornuft, vokser det opp like mye hele tida som det vi bruker. Vi sier derfor at den er betinget fornybar.
Andre fornybare energikilder er tidevannsenergi, energi i havstrømmer, bølgeenergi, saltgradienter (osmotisk energi der ferskvann møter saltvann) og geotermisk energi (jordvarmeenergi).
Du kan finne mye om fornybare energikilder i et hefte som kan lastes ned på http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf//6DDC9BDD406DE099C1257115004021F0/$FILE/Nye+fornybareheftet.pdf
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (29.10.2006)
nedbør
hvordan skapes nedbør?
V. (25.10.2006)
Svar:
Hei Victoria!
Sola varmer får vannet i hav, sjøer og fuktig mark til å fordampe. Vanndampen er usynlig og stiger opp i atmosfæren (luftlaget rundt jorda). Etter hvert blir lufta mettet med vanndamp, dråpene blir større og danner skyer.
Når enkelte dråper blir store nok, faller de ned som regn, hagl eller snø. Spesielt når skyene blir nedkjølte skjer dette. Om det blir regn, hagl eller snø avhenger av lufttemperaturen nær bakken.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (29.10.2006)
Sola
Hei vi er to jenter som holder på med et prosjekt, og trenger svar fotr.
Hvordan vet man hvor lenge hydrogengassen på sola vil og har vart?
Kan månen falle ned? Hvorfor/ hvorfor ikke?
Det hadde vært finf med ca en A4 side til hvert svar.
N.N (25.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er fint om dere som spør oppgir både navn og alder. Når vi vet alderen, er det lettere å gi et svar som er tilpasset. - Og så er det hyggeligere å slippe å svare i "løse luften".
En annen ting er at vi ikke er ment å skulle gi fullstendige svar på skoleoppgaver, slik at dere bare kan kopiere det inn og slippe å samle stoff selv. - Men så til svarene:
Sola brenner hydrogenet i 10 milliarder år iflg. astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegård. I dag er omtrent halvparten av hydrogenet brukt opp, så da kan dere selv regne ut hvor lang tid som er igjen før alt er brent.
Dere kan lese mer om dette på http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v99/solsystemet/larer/sola.html.
Spørsmålet om måen handler om fysikk, og her er vi ikke så gode. Grunnen til at månen stadig holder seg i sin bane er at at omløpsfarten er nøyaktig så stor at de kreftene som vil trekke månen bort fra jorda er akkurat like så store som tyngdekraften, som trekker i motsatt retning. Skulle farten minske, ville det være farlig, men i verdensrommet er det ingen atmosfære som bremser på denne farten.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (29.10.2006)
Energi
strømen i norge er lagd av vannkraft hvorfor er det da ikke miljøvenelig og bruke mye strøm??
V. (24.10.2006)
Svar:
Hei Vebjørn!
Det er mange som lurer på det samme som du gjør her. Svaret er at det er miljøvennlig å bruke strøm fra vannkraft. Det gir ingen utslipp av stoffer som er farlig for klimaet.
Men det er noe som gjør at det likevel ikke bare er å bruke så mye vi vil. Når vi bruker mer strøm enn det våre vannkraftverk produserer, må vi kjøpe strøm fra utlandet. Denne strømmen blir ikke produsert av vannkraft, men som regel i varmekraftverk som fyres opp av kull eller olje. Og disse stoffene forurenser mye.
Det er spesielt i de kaldeste periodene om vinteren at dette skjer, for da skrur vi panelovnene godt opp. Dersom vi bruker vedovnene mer og panelovnene mindre, slipper vi å kjøpe så mye strøm fra utlandet.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (29.10.2006)
ENERGI
HVORDAN FÅR MAN TIL ENERGI?
1.O.2.K. (24.10.2006)
Svar:
Hei!
Energi er noe som får ting til å skje. Den bare er der, og kan ikke lages. Men vi kan bruke den og lage den om til annen energi.
Når vi spiser mat får vi energi til å gå, leke, løpe og arbeide. Energien ligger i maten og lages om i kroppen til annen energi som vi trenger for å gjøre ting. Får vi får lite energi, blir vi slappe og orker nesten ikke noe.
Bilen får energi fra bensin eller dieseolje. I motoren lages den om til varme og får deler i motoren til å bevege seg, slik at den kan drive hjulene rundt. Går tanken tom, stopper blien. Den har ikke energi.
Det er sola som gir oss all denne energien. Det er sola som får planter til å vokse, og solenergien lagres i plantene. Når dyrene spiser gress og andre planter, får de energi. Når vi spiser kjøtt fra de samme dyrene, går energien videre til oss.
Selv bensinen har en gang for millioner av år siden vært planter.
Så energien er stadig på vandring.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (24.10.2006)
Energi i framtiden
Hei. Jeg bare lurte på om hva som vil skje i lander når oljen tar slutt, hva Norge bør satse på i framtiden? Hva skjer med miljøet osv..? Tror du du kan svare på noen av de spørsmåla:)
H. (23.10.2006)
Svar:
Hei Henriette!
Det er et viktig område du berøerer her, og som det er vanskelig å gi noe godt svar på. Det må heller bli noen få tanker fra min side.
Jeg håper på, og regner med, at vi er godt forberedt på å møte en tidsalder uten olje som energibærer. Selv om Norge er en oljenasjon, bør vi allerede nå satse sterkt på å gjøre oss uavhengig oljen. Dette må skje i nært samarbeid med andre industrinasjoner.
Forbrenning av olje er en viktig årsak til den globale oppvarmingen, etter som det frigjør store menger av klimagassen CO2 til atmosfæren. Dersom mangel på olje fører til økt bruk av kull og gass, er vi likevel ute og kjøre i forhold til klimaforverringen. Spesielt må vi begrense kullbruken sterkt allerede nå.
Mange ser på hydrogen som de framtidige drivstoffet i samferdselen, etter som forbrenning av hydrogen bare slipper ut vann. Men skal hydrogen være en ren energikilde, må vi framstille hydrogen med fornybar energi.
Sola sender ufattelig mye energi ned på jorda, og med en effektiv utnyttelse av solenergien vil mye være gjort for å berge klimaet. Bioenergi kan tas i bruk i større grad. Andre energikilder er vind, tidevann, bølgeenergi og saltvannsenergi, som utnytter spenningen mellom saltvann og ferskvann til å produsere strøm.
Dette var bare noen tanker. Kanskje du vil tenke flere, gjerne sammen med klassen du går i?
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (24.10.2006)
uorganiske syrer
Hva brukes slapetersyre til??
I. (23.10.2006)
Svar:
Hei Ingrid!
Vi vil helst ha spørsmål som dreier seg om energi, men fra internettleksikonet Wikipedia siterer jeg:
"Syra vert brukt som råstoff for framstilling av andre kjemikaliar, kunstgjødsel og sprengstoff, og som reagens".
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (24.10.2006)
Kull
Hvordan dannes kull?
R. (23.10.2006)
Svar:
Hei Rolf!
Kull er dannet i områder der det tidligere var enorme skoger. Etter hvert som trærne døde, ble de gradvis begravd. Der det var myrlendt område, ble ikke trærne brutt ned fullstendig, og store mengder torvlignende materiale bygget seg opp. Over et langt tidsrom bygget dette seg gradvis opp, og biomassen ble stadig dypere begravd. Varme som kom fra jordens indre hevet temperaturen, og vann, hydrogen og nitrogen ble fjernet, slik at det gjenværende materialet ble rikt på karbon. Det er dette som kalles kull. Kull består i stor grad av karbon, i tillegg til hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel.
Det meste av jordens kull kommer fra trær som ble begravd over 300 millioner år siden, i karbontiden, da det meste av landjorden var dekket av myrlendt skog.
Kilde: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/kull.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.10.2006)
Miljøhensyn
Hei.. Begklager spørsmålene som ble sendt for litt siden.. Det var to klassekamerater som sendte dem bare for tull..
Men kan du si noe om olje og miljøhensynet???
S. (23.10.2006)
Svar:
Hei Sindre!
Olje som energikilde er ikke miljøvennlig av flere grunner:
1. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
2. Forbrenning av olje medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda. Temperaturstigningen fører til kraftigere uvær p.g.a. havoppvarmingen, og økt avsmelting av de store isbreene fører til at havnivået stiger.
3. Store problemer med lokale utslipp i form av eksos der trafikken er tett, som i byene.
4. Risikomomenter ved frakt av oljeprodukter både på land og til sjøs.
Les mer her: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htmSvartjenesten enova (23.10.2006)
oljeenegi
kan du fortelle om fremtiden for oljeenergi???
S. (23.10.2006)
Svar:
Hei Sindre!
Framtida for olje som energikilde avhenger av flere forhold. Det ene er varigheten på oljereservene. Med dagens bruk regner flere eksperter med en varighet på rundt 40 år, men en finner stadig nye reserver, eller finner metoder som gjør at en kan få opp mer olje, så reservene varer troligvis lenger.
Det andre og like viktige forholdet er at fortsatt bruk av olje og andre fossile brensler (kull og gass) i stor stil er med på å forverre klimasituasjonen dramatisk, med global oppvarming som kan komme ut av kontroll. Dette perspektivet vil forhåpentligvis tvinge verdens store energibrukere til å satse mye mer på fornybar energi som ikke har disse klimavirkningene.
Begge forhold tilsammen og hver for seg bør og vil med tvingende nødvendighet føre til en nedtrapping for oljen som energikilde i tida framover. Men det krever et godt samarbeid over landegrensene.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (23.10.2006)