Spør en energirådgiver!

Hei!

Steinkull er et svart, sprøtt kull med 75—90 % karbon (antrasitt over 90 %). Er særlig vanlig i avsetninger fra karbontiden. Finnes som lag av varierende tykkelse (opptil 15 m) i skifere og sandsteiner. Steinkull dannes fra plantemateriale som presses sammen og konserveres uten tilgang på luft (innkulling). Viktig råstoff for industrien ved fremstilling av bl.a. steinkulltjære, lysgass, koks, syntetisk bensin og som energikilde i form av brennstoff.

Steinkull deles i to kategorier: Subbituminøse og bituminøse kull, hvor bituminøse er den mest høyverdige kategorien.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (29.10.2006)

Hei!

Jeg tror du vil få et bedre svar ved å gå til nettsiden "Spør en biolog". Se http://www.bio.no/enbiolog.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (29.10.2006)

Hei Maria!

Med fossile brennstoff mener vi kull, olje og naturgass. Dette er rester av planter og dyr som har levd for mange millioner år siden (fossilt materiale), og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år. Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Råolje er i dag den viktigste energikilden i verden. Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år, kanskje lenge før.

Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store. Forbrenning av kull er den vanligste formen for elektrisitetsproduksjon i verden, med en andel på ca. 40 %.

Naturgassreservene er også store, og vil vare mye leger enn oljen.

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.

Svartjenesten enova (29.10.2006)

Hei Lars Kristian!

Koks lages av steinkull, brunkull eller torv. Da varmer en opp dette til opptil 1000 °C, og uten at en slipper til luft.

Koks brukes både til brensel og i industrien, f.eks. ved utvinning av jern og stål fra jernmalm.

Koks ble mye brukt før i tida i stedenfor å fyre med kull, ettersom den er mye renere i bruk.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (29.10.2006)

Hei!

Koks er de faste rester fra tørrdestillasjon (eller forkoksing eller forgassing) av steinkull, brunkull eller torv uten tilførsel av luft.

Det skjer under oppvarming til opptil 1000 °C. Koks som er fremstilt ved denne temperaturen er hardt, ganske tungt og matt gråsvart av farge. Det består for det meste av grafitt, men har et betydelig innhold av askestoffer, d.v.s. mineraler som blir igjen etter forbrenningen.

Koks brukes både til brensel og i industrien, f.eks. ved utvinning av jern og stål fra jernmalm.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (29.10.2006)

Hei!

Fornybare energikilder er kilder som stadig fornyes uten at det går for lang tid, slik at vi kan nyttiggjøre den samme energien i løpet av en menneskealder eller kortere tid.

Noen av disse energikildene får vi mer eller mindre konstant tilførsel av, som f.eks solenergi (nyttigjøres i solceller og solfangere) og vindenergi (vindmøller).

Vannkraften fornyes helt eller delvis hvert eneste år, avhebngig av hvor mye nedbør som faller i forhold til produksjonen.

Andre kan bruke lenger tid på å fornyes, som bioenergi (trevirke og annet plantemateriale). Sager vi opp skog til ved, fornyes den ikke før mange år er gått, men sager vi med fornuft, vokser det opp like mye hele tida som det vi bruker. Vi sier derfor at den er betinget fornybar.

Andre fornybare energikilder er tidevannsenergi, energi i havstrømmer, bølgeenergi, saltgradienter (osmotisk energi der ferskvann møter saltvann) og geotermisk energi (jordvarmeenergi).

Du kan finne mye om fornybare energikilder i et hefte som kan lastes ned på http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf//6DDC9BDD406DE099C1257115004021F0/$FILE/Nye+fornybareheftet.pdf

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (29.10.2006)

Hei Victoria!

Sola varmer får vannet i hav, sjøer og fuktig mark til å fordampe. Vanndampen er usynlig og stiger opp i atmosfæren (luftlaget rundt jorda). Etter hvert blir lufta mettet med vanndamp, dråpene blir større og danner skyer.

Når enkelte dråper blir store nok, faller de ned som regn, hagl eller snø. Spesielt når skyene blir nedkjølte skjer dette. Om det blir regn, hagl eller snø avhenger av lufttemperaturen nær bakken.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (29.10.2006)

Hei!

Det er fint om dere som spør oppgir både navn og alder. Når vi vet alderen, er det lettere å gi et svar som er tilpasset. - Og så er det hyggeligere å slippe å svare i "løse luften".

En annen ting er at vi ikke er ment å skulle gi fullstendige svar på skoleoppgaver, slik at dere bare kan kopiere det inn og slippe å samle stoff selv. - Men så til svarene:

Sola brenner hydrogenet i 10 milliarder år iflg. astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegård. I dag er omtrent halvparten av hydrogenet brukt opp, så da kan dere selv regne ut hvor lang tid som er igjen før alt er brent.

Dere kan lese mer om dette på http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v99/solsystemet/larer/sola.html.

Spørsmålet om måen handler om fysikk, og her er vi ikke så gode. Grunnen til at månen stadig holder seg i sin bane er at at omløpsfarten er nøyaktig så stor at de kreftene som vil trekke månen bort fra jorda er akkurat like så store som tyngdekraften, som trekker i motsatt retning. Skulle farten minske, ville det være farlig, men i verdensrommet er det ingen atmosfære som bremser på denne farten.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (29.10.2006)

Hei Vebjørn!

Det er mange som lurer på det samme som du gjør her. Svaret er at det er miljøvennlig å bruke strøm fra vannkraft. Det gir ingen utslipp av stoffer som er farlig for klimaet.

Men det er noe som gjør at det likevel ikke bare er å bruke så mye vi vil. Når vi bruker mer strøm enn det våre vannkraftverk produserer, må vi kjøpe strøm fra utlandet. Denne strømmen blir ikke produsert av vannkraft, men som regel i varmekraftverk som fyres opp av kull eller olje. Og disse stoffene forurenser mye.

Det er spesielt i de kaldeste periodene om vinteren at dette skjer, for da skrur vi panelovnene godt opp. Dersom vi bruker vedovnene mer og panelovnene mindre, slipper vi å kjøpe så mye strøm fra utlandet.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (29.10.2006)

Hei!

Energi er noe som får ting til å skje. Den bare er der, og kan ikke lages. Men vi kan bruke den og lage den om til annen energi.

Når vi spiser mat får vi energi til å gå, leke, løpe og arbeide. Energien ligger i maten og lages om i kroppen til annen energi som vi trenger for å gjøre ting. Får vi får lite energi, blir vi slappe og orker nesten ikke noe.

Bilen får energi fra bensin eller dieseolje. I motoren lages den om til varme og får deler i motoren til å bevege seg, slik at den kan drive hjulene rundt. Går tanken tom, stopper blien. Den har ikke energi.

Det er sola som gir oss all denne energien. Det er sola som får planter til å vokse, og solenergien lagres i plantene. Når dyrene spiser gress og andre planter, får de energi. Når vi spiser kjøtt fra de samme dyrene, går energien videre til oss.

Selv bensinen har en gang for millioner av år siden vært planter.

Så energien er stadig på vandring.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (24.10.2006)