Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 859 til 1 868 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
Jeg lurte på hva som er negativt og hva som er positivt når det gjelder vannkraft verk og bruken av vannenergi?
N.N (26.10.2006)
Svar:
Hei!
Utbygging av vannkraft fører til store inngrep i naturen, slik som:
* Anleggsveier
* Store sprengmasser etter tunnelldrift
* Tørrlagte fosser og elver, eller lav vannstand i disse
Bruken kan også til dels medføre ulemper, som:
* Lokale klimaforandringer
* Isproblemer i fjorder som følge av økt ferskvannstilførsel vinterstid.
* Endringer mht livsmiljøet for vannlevende arter
Fordeler med vannkraft:
* Fornybar
* Forurenser ikke lufta
* Lett tilgjengelig (i Norge)
* "Billig" å bygge ut (i Norge, og derfor billig å bruke)
* Lett å regulere (enkelt å skru "vannkraner" opp og ned)
* Lett å spare på - hvis man bygger store dammer
Se mer på:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (29.10.2006)
drivhusefekten
hvad gøt drivhusefekten
N.N (25.10.2006)
Svar:
Hei!
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset.
En del av årsakene til temperaturøkningen er menneskeskapte, slik som utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser.
CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.Klimagassene har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset.
Du kan finne mye mer på http://www.energiveven.no/leksikon/drivhuseffekt.html
Her er det også linker til flere andre nettsteder.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (29.10.2006)
Steinkull
Hva er egentlig steinkull?
Hva brukes det til?
N.N (25.10.2006)
Svar:
Hei!
Steinkull er et svart, sprøtt kull med 7590 % karbon (antrasitt over 90 %). Er særlig vanlig i avsetninger fra karbontiden. Finnes som lag av varierende tykkelse (opptil 15 m) i skifere og sandsteiner. Steinkull dannes fra plantemateriale som presses sammen og konserveres uten tilgang på luft (innkulling). Viktig råstoff for industrien ved fremstilling av bl.a. steinkulltjære, lysgass, koks, syntetisk bensin og som energikilde i form av brennstoff.
Steinkull deles i to kategorier: Subbituminøse og bituminøse kull, hvor bituminøse er den mest høyverdige kategorien.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (29.10.2006)
Karbonkretsløp i vann
Hei:)
Hvordan fungerer karbonkretsløpet i en næringsrik innsjø??
N.N (25.10.2006)
Svar:
Hei!
Jeg tror du vil få et bedre svar ved å gå til nettsiden "Spør en biolog". Se http://www.bio.no/enbiolog.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (29.10.2006)
om fossile brennstoff
kan dere hjelpe meg å forklara litt om fossile brennstoff
M. (25.10.2006)
Svar:
Hei Maria!
Med fossile brennstoff mener vi kull, olje og naturgass. Dette er rester av planter og dyr som har levd for mange millioner år siden (fossilt materiale), og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år. Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Råolje er i dag den viktigste energikilden i verden. Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år, kanskje lenge før.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store. Forbrenning av kull er den vanligste formen for elektrisitetsproduksjon i verden, med en andel på ca. 40 %.
Naturgassreservene er også store, og vil vare mye leger enn oljen.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.Svartjenesten enova (29.10.2006)
koks
hva er koks
L.K. (25.10.2006)
Svar:
Hei Lars Kristian!
Koks lages av steinkull, brunkull eller torv. Da varmer en opp dette til opptil 1000 °C, og uten at en slipper til luft.
Koks brukes både til brensel og i industrien, f.eks. ved utvinning av jern og stål fra jernmalm.
Koks ble mye brukt før i tida i stedenfor å fyre med kull, ettersom den er mye renere i bruk.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (29.10.2006)
koks
hva er koks
N.N (25.10.2006)
Svar:
Hei!
Koks er de faste rester fra tørrdestillasjon (eller forkoksing eller forgassing) av steinkull, brunkull eller torv uten tilførsel av luft.
Det skjer under oppvarming til opptil 1000 °C. Koks som er fremstilt ved denne temperaturen er hardt, ganske tungt og matt gråsvart av farge. Det består for det meste av grafitt, men har et betydelig innhold av askestoffer, d.v.s. mineraler som blir igjen etter forbrenningen.
Koks brukes både til brensel og i industrien, f.eks. ved utvinning av jern og stål fra jernmalm.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (29.10.2006)
Fornybare energikilder
Hva er fornybare energikilder?
Hvor mange finnes det?
A. (25.10.2006)
Svar:
Hei!
Fornybare energikilder er kilder som stadig fornyes uten at det går for lang tid, slik at vi kan nyttiggjøre den samme energien i løpet av en menneskealder eller kortere tid.
Noen av disse energikildene får vi mer eller mindre konstant tilførsel av, som f.eks solenergi (nyttigjøres i solceller og solfangere) og vindenergi (vindmøller).
Vannkraften fornyes helt eller delvis hvert eneste år, avhebngig av hvor mye nedbør som faller i forhold til produksjonen.
Andre kan bruke lenger tid på å fornyes, som bioenergi (trevirke og annet plantemateriale). Sager vi opp skog til ved, fornyes den ikke før mange år er gått, men sager vi med fornuft, vokser det opp like mye hele tida som det vi bruker. Vi sier derfor at den er betinget fornybar.
Andre fornybare energikilder er tidevannsenergi, energi i havstrømmer, bølgeenergi, saltgradienter (osmotisk energi der ferskvann møter saltvann) og geotermisk energi (jordvarmeenergi).
Du kan finne mye om fornybare energikilder i et hefte som kan lastes ned på http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf//6DDC9BDD406DE099C1257115004021F0/$FILE/Nye+fornybareheftet.pdf
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (29.10.2006)
nedbør
hvordan skapes nedbør?
V. (25.10.2006)
Svar:
Hei Victoria!
Sola varmer får vannet i hav, sjøer og fuktig mark til å fordampe. Vanndampen er usynlig og stiger opp i atmosfæren (luftlaget rundt jorda). Etter hvert blir lufta mettet med vanndamp, dråpene blir større og danner skyer.
Når enkelte dråper blir store nok, faller de ned som regn, hagl eller snø. Spesielt når skyene blir nedkjølte skjer dette. Om det blir regn, hagl eller snø avhenger av lufttemperaturen nær bakken.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (29.10.2006)
Sola
Hei vi er to jenter som holder på med et prosjekt, og trenger svar fotr.
Hvordan vet man hvor lenge hydrogengassen på sola vil og har vart?
Kan månen falle ned? Hvorfor/ hvorfor ikke?
Det hadde vært finf med ca en A4 side til hvert svar.
N.N (25.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er fint om dere som spør oppgir både navn og alder. Når vi vet alderen, er det lettere å gi et svar som er tilpasset. - Og så er det hyggeligere å slippe å svare i "løse luften".
En annen ting er at vi ikke er ment å skulle gi fullstendige svar på skoleoppgaver, slik at dere bare kan kopiere det inn og slippe å samle stoff selv. - Men så til svarene:
Sola brenner hydrogenet i 10 milliarder år iflg. astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegård. I dag er omtrent halvparten av hydrogenet brukt opp, så da kan dere selv regne ut hvor lang tid som er igjen før alt er brent.
Dere kan lese mer om dette på http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v99/solsystemet/larer/sola.html.
Spørsmålet om måen handler om fysikk, og her er vi ikke så gode. Grunnen til at månen stadig holder seg i sin bane er at at omløpsfarten er nøyaktig så stor at de kreftene som vil trekke månen bort fra jorda er akkurat like så store som tyngdekraften, som trekker i motsatt retning. Skulle farten minske, ville det være farlig, men i verdensrommet er det ingen atmosfære som bremser på denne farten.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (29.10.2006)