Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 833 til 1 842 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Vinnmøllegenerator.
Hvordan løser man stabiliteten på frekvensen 50 per./sek. (vekselstrøm)i en vinnmøllegenerator med varerende vinnstyrke?
Hvordan stabiliserer man frekvensen på samkjøring av kraftverk mellom eks. Alta og Tokke?
N.N (23.10.2006)
Svar:
Hei Rolf!
Dette spørsmålet var det få av våre energirådgivere som hadde svar på, da dette er rimelig langt på siden den energirådgivingen vi ellers bedriver..
Men vi skal prøve like vel :-)
Vi ser på vindmøllene først:
Vindmøllene driver enten en asynkron eller en synkron generator, som enten "henger inne" mot et stivt nett (asynkron gen.) og følger frekvensen der - eller man bruker frekvensomformer/vekselretterutrustning som leverer 50Hz som igjen følger det stive nettet (synkron maskin).
Jobben til vindmøllene blir altså å følge frekvensen til nettet de er tilkoblet, og de vil koble seg fra nettet når dette ikke lenger er mulig. Selve stabiliteten i systemet er det de øvrige generatorene som tar seg av.
(Disse utgjør til sammen det vi kaller et "stivt nett")
Siden vindmøller ikke har noen stabil og pålitelig bevegelsesmengde bak seg (som vann i rør) og heller ingen stor, tung svingmasse (som en større generator), er det vanskelig å¨få vindmøllene til å bidra til stabilitet.
Når det gjelder samkjøringsnettet/hovednettet mellom Tokke og Alta, er det systemansvarlige Statnett som har ansvar for å passe på at frekvensen og stabiliteten holdes. Her vil det fysisk være de største generatorene med størst svingmasse som har "lederjobben" i det stive nettet. Statnett har gjennom Nordel-samarbeidet med øvrige nordiske land en forpliktelse til å påse at det er tilstrekkelig regulerstyrke i det norske hovednettet.
Regulerstyrken sier noe om hvor mange mega-watt (MW) kraftverkene kan "gi på" ekstra hvis frekvensen faller med 1,0 Hz (og motsatt ved tilsvarende frekvensøkning).
Selv om store generatorer bidrar mer enn små, vil hver enkelt vannkraftgenerator ha en gitt regulerstyrke (avhengig av størrelse og av innstilt statikk på generatoren) - som tilsammen summerer seg opp til den samlede nasjonale regulerstyrken.
En av systemoppgavene til landssentralene hos Statnett og Svenska Kraftnãt er å passe både momentan frekvens og langsiktig frekvens. Små avvik gjør at elektrisk klokke sakker eller forter i forhold til sann tid. Ved sakking må landssentralene "gi mer gass" og slik at frekvensen ligger litt for høyt inntil tiden er "tatt igjen" - og motsatt ved forting. Dette gjøres ved å bestille inn (eller ut) mer kraftproduksjon enn det som var planlagt.
Ved større momentane frekvensendringer, trer andre og mer radikale systemvern i kraft. Dette kan være automatisk belastningsfrakobling eller produksjonsfrakobling i større eller mindre utstrekning. Her er det forhåndsdefinert tiltak i hvert enkelt delnett og hos hvert enkelt elverk.
Til slutt kan man tenke seg det nordiske kraftsystemet som en gedigen "multi-tandem"-sykkel, der hundrevis av store og små syklister sitter og tråkker rundt den samme gigantiske kjeden og akslingen. De har ordre om å holde nøyaktig samme fart hele tiden, og da må hver enkelt tråkke svært hardt til i oppoverbakke, mens de fleste kan slutte å trå i nedoverbakke. "Vindgutta" blir i denne sammenhengen mer upålitelige bidragsytere (rakkerunger?), som tar syklingen etter humøret og er vanskelig å beordre og planlegge på plass. Deres bidrag til stabiliteten blir derfor svært begrenset.
OK?
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (06.11.2006)
Energi
Hvor mye energi bruker en familie på 4 personer på et år hvis huset er ca 270 m2?
V. (04.11.2006)
Svar:
Hei Vebjørn!
En enebolig på 270 m2 der alle rom er i bruk, trenger normalt fra 35.000 til 70.000 kWh pr år. (En panelovn uten termostat bruker 1 kWh når den står påslått med 1000W i en time).
En gammel bolig bruker mye energi, mens en ny bolig bruker mindre. Dette fordi nye boliger er bedre isolert, og har vinduer som ikke slipper ut så mye varme som tidligere.
Har boligen færre enn fire personer, bruker den gjerne mindre fordi det blir mindre bading/dusjing, klesvask og oppvask. Desuten bruker en kanskje ikke alle rommene, slik at noen kan stå kalde om vinteren.
Det har også mye å si om du bor i et strøk med lange, kalde vintre eller ikke. I et kaldt strøk kan en godt bruke 15.000 - 20.000 kWh mer enn i et varmere strøk.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)
Hei :)
Hvor kan vi finne vindmøller(gjelder hele verden) og hvorfor akkurat her?
hva brukes vindkraft til?
Hvordan omformes vinde til strøm og energi?
I. (04.11.2006)
Svar:
Hei Ingrid!
Du finner et kart over norske vindkraftanlegg, både igangsatte og planlagte (konsesjonssøkte) på http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf . Se mer på http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/Norsk%20vindkraft_Status%20janar%202005.pdf .
Utenfor Norge bygges det vindmøller i en rekke land. Alle kjenner til vindmøllene i Danmark, men også i Sverige, Tyskland, England, USA og en rekke andre land er i ferd med å bygge ut vindkraft i stor stil, men noe kart over plasseringen har jeg ikke sett.
Åpne, flate områder med mye vind er best egnet. Dersom områdene er tett befolket eller naturskjønne, vekker utbyggingen ofte motstand. Derfor er det flere steder aktuelt å bygge store vindparkanlegg til havs.
Vindkraft brukes hovedsaklig til å produsere elektrisitet (strøm), som mates inn på det alminnelige strømnettet. I og med at det kan skift fort mellom vind og stille, egner vindkraft seg godt i Norge, som produserer strøm i vannkraftanlegg som lett lar seg regulere opp eller ned etter behov.
I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi gjennom en vindturbin, som består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler som tilkobles eksisterende ledningsnett.
Les mer på www.energifakta.no .
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)
Gasskrsaftverk
Hvilke ulemper har et gasskraftverk???
O. (03.11.2006)
Svar:
Hei Olga!
- Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass.
- Utslipp av store mengder CO2 til atmosfæren. Dette er en gass som bidrar til jordoppvarmingen (drivhuseffekten). Dernest at nær halvparten av energien går tapt i form av spillvarme, dersom det ikke er nærliggende avtakere som kan nyttiggjøre seg denne.
Men sammenlignet med oljefyrte kraftverk og spesielt kullkraftverk, er ulempene mindre med gasskraftverk.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)
Hvordan kan man gjøre vannkraft mer miljøvennlig?
Hva kan man gjøre for å gjøre vannkraft mer miljø vannlig, da det nå i dag har miljø konsekvenser?
T. (03.11.2006)
Svar:
Hei!
Det er i dag krav om gjennomføring av konsekvensanalyser for all vannkraftutbygging over 1 MW installert effekt (småkraftverk og større kraftverk), men også mikro- og minikraftverk kan pålegges dette kravet etter forhåndsvurdering av søknad hos NVE. Dette for at politikerne skal ha et godt grunnlag å ta en avgjørelse på.
Utredningene tar for seg konsekvenser en utbygging vil ha på plante- og dyreliv, isforhold på vann og i vassdrag, lokale klimaforhold, endring av landskap, utøvelse av friluftsliv m.m. Det skal skilles mellom konsekvensene under anleggsfasen og de varige konsekvensene.
En rekke instanser blir da bedt om å uttale seg, og du som enkeltperson har også rett til å si din mening.
For å ivareta en med mulig miljøvennlig og skånsom utbygging kobler en bl.a. inn landskaps arkitekter som gir råd om deponering av fyllmasser etter tunnelsprengning, traseer for anleggsveier m.m.
Konsekvensutredningene kan enten resultere i at kraftverket ikke blir bygd, blir bygd fullt ut som planlagt, eller det blir en redusert utbygging som skal ivareta miljøhensyn i en godtagbar grad. Det vil si at denne ikke medfører store ulemper for verken friluftsliv, fiske eller andre interesser.
- Og så må en måle konsekvensene opp mot mulige alternative kraftforsyningstiltak.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (06.11.2006)
Magnet i sykkeldynamo
Hvordan fungerer magneten i en sykkeldynamo?
I.A.R. (02.11.2006)
Svar:
Hei !
Skal man lage strøm, er en mulighet å omforme mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi. Spør du "en voksen", har han eller hun gjerne eid en sykkel med en sykkeldynamo - som lagde lys til sykkellykta. En slik dynamo er en liten elektrisk generator.
En slik dynamo består av en magnet som roterer på innsiden av to kveiler (spoler) med elektriske ledninger. Når magnetfeltet hele tiden skifter rundt en elektrisk ledning, begynner det å gå en elektrisk strøm i denne - og slik "lager" man elektrisk strøm.
Skal du lage strøm med dynamoen innendørs, kan du rigge opp et møllehjul som driver rundt (og sitter fast i )dynamoen - og plassere det hele i badekaret. Der lar du vannet fra springen drive møllehjulet og dynamoen - og vips! så får du strøm til batteriet og lyspæra.
Noe tilsvarende kan du få til ved å la ei lita vindmølle drive rundt dynamoen.
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (03.11.2006)
SPØRSMÅL ANG TRAFOSPENNING NETTSPENNING
Hvorfor kan vi ikke levere spenningen rett fra generatoren og ut på nettet uten å bruke trafo?
K.M. (02.11.2006)
Svar:
Hei Kim !
Når strømmen produseres i generatoren har den vanligvis en spenning på 300 - 1000 volt. Når strømmen skal så skal transporteres over lengere avstander i kraftlinjer eller kabler er det viktig å øke spenningen (V -volt) for å redusere tapet i kraftoverførings linjene. Derfor brukes det trafo for å transformere opp til høyere spenninger (kan være opp til 400.000 V).
Ved høyere spenning reduseres strømstyrken i Ampere (A) og en kan bruke tynnere linjer for å transportere store mengder strøm. Når så strømmen skal benyttes for eksempel til boliger i en by transformeres spenningen igjen ned til 230 volt.
mvh RenoSvartjenesten enova (03.11.2006)
Turbiner
Hei! Lurte på hvor stor de største Pelton turbinene er i diameter og hvor stor effekt de har (MW)?
N.N (02.11.2006)
Svar:
Hei !
Dette vet jeg dessverre ikke, men her kan du selv lete etter svaret:
http://www.sparenergi.no
(klikk på linken "Vannkraft")
http://www.nve.no
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (03.11.2006)
Om Strøm
Hei og hopp, fluesopp.
Hvordan lager man strøm egentlig?? Jeg bare lurer.. Vil vite det!!!
Klem
S. (02.11.2006)
Svar:
Hei Stine!
Strøm til vanlig bruk lages i kraftverk. I Norge vil dette si vannkraftverk, selv om vindkraft er på innmarsj.
Et vannkraftverk består av et større vannmagasin, en tilløpstunnel og en trykksjakt som vannet ledes igjennom til selve kraftstasjonen. Her treffer vannet en turbin som snurrer rundt om en aksel. På den samme akselen sitter en generator (dynamo) som gjør om nesten all energien til strøm. Kjenner du til en sykkeldynamo skjer det samme der, men da er det du som gir energien.
I andre land har de varmekraftverk, der de varmer opp vann til vanndamp som driver turbin og generator. Da bruker de kull, olje eller gass, men biobrensel er på vei som energikilde.
Solceller kan også lage strøm. Når sollys skinner på disse, frigjøres elektroner fra materialet.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.11.2006)
Hydrogensamfunn på island
Hva menes egentlig med "hydrogensamfunn"? Kan du forklare nærmere hva et Hydrogensamfunn egentlig er?
G.J.M. (01.11.2006)
Svar:
Hei Gry Jeanette!
I et hydrogensamfunn er energibehovet i hovedsak basert på hydrogen. Dermed er dette samfunnet noe nær utslippsfritt med tanke på CO2 og andre klimagasser. For å få det til, må energibehovet løses uten bruk av fossile brensler.
Hydrogenproduksjonen må i størst mulig grad foregå uten bruk av fossil energi. I tid er det langt fram, ikke minst i global sammenheng, men det foregår en del forsøk her og der. Bl.a. er vannkraft, sol- og vindkraft egnet, og på Utsira foregår det en del forsøksvirksomhet som du kan lese om på http://www.tu.no/nyheter/energi/article21995.ece .
Island har ambisjoner om å bli verdens første hydrogensamfunn. Se http://www.tu.no/nyheter/samferdsel/article20894.ece . Mer om hydrogensamfunn på http://www.dep.no/oed/norsk/dok/andre_dok/nou/026001-020003/hov005-nn.html og http://rstnett.cappelen.no/manus/brenselsceller.pdf
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.11.2006)