Spør en energirådgiver!

Hei Nicolai!

Et batteri virker som en kjemisk pumpe som "produserer" et overskudd av elektroner i den delen av batteriet som er minuspol. I et vanlig 1,5 volts batteri er plusspolen gjerne en kullstav og minuspolen en kappe av sink. Sinken går over til sink-ioner og vi får frigitt 2 elektroner for hvert sink-atom. Batteriet "trekker" elektroner fra den ene enden av en leder til den andre, hvoretter det "skubber" dem tilbake igjen. Energien til å drive denne bevegelsen kommer fra kjemiske reaksjoner inne i batteriet (derfor betegnelsen ”kjemisk pumpe”).

Kanskje du har lyst å prøve deg med et lite forsøk? På nettstedet http://fuv.hivolda.no/prosjekt/aasjoas/batteri.htm#batteritopp viser en hvordan du kan lage et batteri ved hjelp av sitroner.

En mer fyldig forklaring (dansk) finner du på http://www.dr.dk/opfinder/udfordring/batteri2.asp

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (06.11.2006)

Hei Anne!

Friksjon er en kraft som vi kan beskrive som en motstand mot bevegelse. Friksjoner hindrer bevegelsen mellom en gjenstand og et underlag. Friksjonskraften varierer, avhengig av hvilke stoffer som glir mot hverandre. Jo glattere underlaget er, desto mindre er friksjonskraften.

Du kan lese mer på http://www.illvit.com/Crosslink.jsp?d=169&a=1217&id=9628_5

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (06.11.2006)

Hei Rolf!
Dette spørsmålet var det få av våre energirådgivere som hadde svar på, da dette er rimelig langt på siden den energirådgivingen vi ellers bedriver..
Men vi skal prøve like vel :-)

Vi ser på vindmøllene først:
Vindmøllene driver enten en asynkron eller en synkron generator, som enten "henger inne" mot et stivt nett (asynkron gen.) og følger frekvensen der - eller man bruker frekvensomformer/vekselretterutrustning som leverer 50Hz som igjen følger det stive nettet (synkron maskin).

Jobben til vindmøllene blir altså å følge frekvensen til nettet de er tilkoblet, og de vil koble seg fra nettet når dette ikke lenger er mulig. Selve stabiliteten i systemet er det de øvrige generatorene som tar seg av.
(Disse utgjør til sammen det vi kaller et "stivt nett")
Siden vindmøller ikke har noen stabil og pålitelig bevegelsesmengde bak seg (som vann i rør) og heller ingen stor, tung svingmasse (som en større generator), er det vanskelig å¨få vindmøllene til å bidra til stabilitet.

Når det gjelder samkjøringsnettet/hovednettet mellom Tokke og Alta, er det systemansvarlige Statnett som har ansvar for å passe på at frekvensen og stabiliteten holdes. Her vil det fysisk være de største generatorene med størst svingmasse som har "lederjobben" i det stive nettet. Statnett har gjennom Nordel-samarbeidet med øvrige nordiske land en forpliktelse til å påse at det er tilstrekkelig regulerstyrke i det norske hovednettet.

Regulerstyrken sier noe om hvor mange mega-watt (MW) kraftverkene kan "gi på" ekstra hvis frekvensen faller med 1,0 Hz (og motsatt ved tilsvarende frekvensøkning).

Selv om store generatorer bidrar mer enn små, vil hver enkelt vannkraftgenerator ha en gitt regulerstyrke (avhengig av størrelse og av innstilt statikk på generatoren) - som tilsammen summerer seg opp til den samlede nasjonale regulerstyrken.

En av systemoppgavene til landssentralene hos Statnett og Svenska Kraftnãt er å passe både momentan frekvens og langsiktig frekvens. Små avvik gjør at elektrisk klokke sakker eller forter i forhold til sann tid. Ved sakking må landssentralene "gi mer gass" og slik at frekvensen ligger litt for høyt inntil tiden er "tatt igjen" - og motsatt ved forting. Dette gjøres ved å bestille inn (eller ut) mer kraftproduksjon enn det som var planlagt.

Ved større momentane frekvensendringer, trer andre og mer radikale systemvern i kraft. Dette kan være automatisk belastningsfrakobling eller produksjonsfrakobling i større eller mindre utstrekning. Her er det forhåndsdefinert tiltak i hvert enkelt delnett og hos hvert enkelt elverk.

Til slutt kan man tenke seg det nordiske kraftsystemet som en gedigen "multi-tandem"-sykkel, der hundrevis av store og små syklister sitter og tråkker rundt den samme gigantiske kjeden og akslingen. De har ordre om å holde nøyaktig samme fart hele tiden, og da må hver enkelt tråkke svært hardt til i oppoverbakke, mens de fleste kan slutte å trå i nedoverbakke. "Vindgutta" blir i denne sammenhengen mer upålitelige bidragsytere (rakkerunger?), som tar syklingen etter humøret og er vanskelig å beordre og planlegge på plass. Deres bidrag til stabiliteten blir derfor svært begrenset.

OK?


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (06.11.2006)

Hei Vebjørn!

En enebolig på 270 m2 der alle rom er i bruk, trenger normalt fra 35.000 til 70.000 kWh pr år. (En panelovn uten termostat bruker 1 kWh når den står påslått med 1000W i en time).

En gammel bolig bruker mye energi, mens en ny bolig bruker mindre. Dette fordi nye boliger er bedre isolert, og har vinduer som ikke slipper ut så mye varme som tidligere.

Har boligen færre enn fire personer, bruker den gjerne mindre fordi det blir mindre bading/dusjing, klesvask og oppvask. Desuten bruker en kanskje ikke alle rommene, slik at noen kan stå kalde om vinteren.

Det har også mye å si om du bor i et strøk med lange, kalde vintre eller ikke. I et kaldt strøk kan en godt bruke 15.000 - 20.000 kWh mer enn i et varmere strøk.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (06.11.2006)

Hei Ingrid!

Du finner et kart over norske vindkraftanlegg, både igangsatte og planlagte (konsesjonssøkte) på http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf . Se mer på http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/Norsk%20vindkraft_Status%20janar%202005.pdf .

Utenfor Norge bygges det vindmøller i en rekke land. Alle kjenner til vindmøllene i Danmark, men også i Sverige, Tyskland, England, USA og en rekke andre land er i ferd med å bygge ut vindkraft i stor stil, men noe kart over plasseringen har jeg ikke sett.

Åpne, flate områder med mye vind er best egnet. Dersom områdene er tett befolket eller naturskjønne, vekker utbyggingen ofte motstand. Derfor er det flere steder aktuelt å bygge store vindparkanlegg til havs.

Vindkraft brukes hovedsaklig til å produsere elektrisitet (strøm), som mates inn på det alminnelige strømnettet. I og med at det kan skift fort mellom vind og stille, egner vindkraft seg godt i Norge, som produserer strøm i vannkraftanlegg som lett lar seg regulere opp eller ned etter behov.

I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi gjennom en vindturbin, som består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler som tilkobles eksisterende ledningsnett.

Les mer på www.energifakta.no .

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (06.11.2006)

Hei Olga!

- Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass.

- Utslipp av store mengder CO2 til atmosfæren. Dette er en gass som bidrar til jordoppvarmingen (drivhuseffekten). Dernest at nær halvparten av energien går tapt i form av spillvarme, dersom det ikke er nærliggende avtakere som kan nyttiggjøre seg denne.

Men sammenlignet med oljefyrte kraftverk og spesielt kullkraftverk, er ulempene mindre med gasskraftverk.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (06.11.2006)

Hei!

Det er i dag krav om gjennomføring av konsekvensanalyser for all vannkraftutbygging over 1 MW installert effekt (småkraftverk og større kraftverk), men også mikro- og minikraftverk kan pålegges dette kravet etter forhåndsvurdering av søknad hos NVE. Dette for at politikerne skal ha et godt grunnlag å ta en avgjørelse på.

Utredningene tar for seg konsekvenser en utbygging vil ha på plante- og dyreliv, isforhold på vann og i vassdrag, lokale klimaforhold, endring av landskap, utøvelse av friluftsliv m.m. Det skal skilles mellom konsekvensene under anleggsfasen og de varige konsekvensene.

En rekke instanser blir da bedt om å uttale seg, og du som enkeltperson har også rett til å si din mening.

For å ivareta en med mulig miljøvennlig og skånsom utbygging kobler en bl.a. inn landskaps arkitekter som gir råd om deponering av fyllmasser etter tunnelsprengning, traseer for anleggsveier m.m.

Konsekvensutredningene kan enten resultere i at kraftverket ikke blir bygd, blir bygd fullt ut som planlagt, eller det blir en redusert utbygging som skal ivareta miljøhensyn i en godtagbar grad. Det vil si at denne ikke medfører store ulemper for verken friluftsliv, fiske eller andre interesser.

- Og så må en måle konsekvensene opp mot mulige alternative kraftforsyningstiltak.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (06.11.2006)

Hei !

Skal man lage strøm, er en mulighet å omforme mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi. Spør du "en voksen", har han eller hun gjerne eid en sykkel med en sykkeldynamo - som lagde lys til sykkellykta. En slik dynamo er en liten elektrisk generator.

En slik dynamo består av en magnet som roterer på innsiden av to kveiler (spoler) med elektriske ledninger. Når magnetfeltet hele tiden skifter rundt en elektrisk ledning, begynner det å gå en elektrisk strøm i denne - og slik "lager" man elektrisk strøm.

Skal du lage strøm med dynamoen innendørs, kan du rigge opp et møllehjul som driver rundt (og sitter fast i )dynamoen - og plassere det hele i badekaret. Der lar du vannet fra springen drive møllehjulet og dynamoen - og vips! så får du strøm til batteriet og lyspæra.

Noe tilsvarende kan du få til ved å la ei lita vindmølle drive rundt dynamoen.

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (03.11.2006)

Hei Kim !
Når strømmen produseres i generatoren har den vanligvis en spenning på 300 - 1000 volt. Når strømmen skal så skal transporteres over lengere avstander i kraftlinjer eller kabler er det viktig å øke spenningen (V -volt) for å redusere tapet i kraftoverførings linjene. Derfor brukes det trafo for å transformere opp til høyere spenninger (kan være opp til 400.000 V).

Ved høyere spenning reduseres strømstyrken i Ampere (A) og en kan bruke tynnere linjer for å transportere store mengder strøm. Når så strømmen skal benyttes for eksempel til boliger i en by transformeres spenningen igjen ned til 230 volt.


mvh Reno

Svartjenesten enova (03.11.2006)

Hei !

Dette vet jeg dessverre ikke, men her kan du selv lete etter svaret:

http://www.sparenergi.no
(klikk på linken "Vannkraft")

http://www.nve.no

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (03.11.2006)